«Jylland» (fregatt)
«Jylland» er en dansk fregatt, det siste dampskip i verden med skruepropeller for framdriften. I løpet av andre slesvigske krig i 1864 deltok «Jylland» i sjøslag mot flåten til Østerrike og Preussen i slaget ved Helgoland den 9. mai 1864. Sammen med «Niels Juel» og «Heimdall» lyktes fregatten å jage to østerrikske fregatter og tre mindre prøyssiske kanonbåter på flukt, men seieren endret ikke utfallet av krigen, da Danmark gikk på et sviende nederlag.
| «Jylland» | |||
|---|---|---|---|
 Fregatten «Jylland» i 2005 | |||
| Karriere | |||
| Land | Danmark | ||
| Flaggstat | Danmark | ||
| Skipstype | Fregatt | ||
| Klasse | Mod. Niels Juel-klasse | ||
| Bygget | 1862 ved Orlogsverftet på Nyholm i København | ||
| Kjølstrekking | 11. juli 1857 | ||
| Sjøsatt | 20. november 1860 | ||
| Operativ | Mai 1862 | ||
| Ut av tjeneste | 14. mai 1908 | ||
| Skjebne | Museumsskip | ||
| Søsterskip | «Niels Juel», «Sjælland» og «Peder Skram» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 2456 | ||
| Lengde | 71,00 | ||
| Bredde | 13,19 | ||
| Framdrift | Dampmaskin | ||
| Hastighet | Seil 12 knop, maskin 11 knop | ||
| Rekkevidde | 1500 nautiske mil for maskin | ||
| Bestykning | 20 6 tommers 50 centners kanoner 6 5 tommers 28 centners. kanoner | ||
| Mannskap | 405 - 430 | ||
Historie rediger
«Jylland» ble sjøsatt den 20. november 1860 som det tredje skipet i en planlagt serie på fire. Forløperne, «Niels Juel» og «Sjælland», var sjøsatt i henholdsvis 1855 og 1858.
«Niels Juel», «Sjælland» og «Jylland» ble ferdigstilt i en teknisk brytningstid da panserskip så smått begynte å erstatte treskip. Sjøfolk og offiserer var til å begynne med skeptiske til skip av metall, men etter slaget ved Hampton Roads den 9. mars 1862 under den amerikanske borgerkrigen, da panserskipene CSS «Virginia» og USS «Monitor» skjøt på hverandre i timevis uten at noen av dem fikk betydelig skade, ble det klart at disse fartøyene var framtiden. Etter dette slaget ble det ikke lenger bygget flere krigsskip i tømmer, og den fjerde planlagte dampskipfregatt, «Peder Skram», ble i all hast gjort om til panserskip. «Niels Juel» og «Sjælland» fikk likeledes maskin bygget inn i de eksisterende skrogene.
Sett i dette lys var fregatten «Jylland» et symbol på en svinnende æra. Det forhindret likevel ikke at hun med en topphastighet på 14 knop var flåtens raskeste fartøy, dette ble avgjort ved en kappseilas utenfor Møn i juli 1864.
«Jylland» kom i kamp under slaget ved Helgoland i 1864. Skipene lå parallelt mot fienden og de beskjøt hverandre. Underveis forsøkte østerrikerne å borde de danske skipene, men ble slått tilbake ved heftig ildgivning. Etter over to timer ble et av de østerrikske skipene satt i brann og fienden flyktet mot det nøytrale Helgoland. «Jylland» ville forfølge dem, men ble forhindret av egne skader. «Jylland» var det danske skipet som ble hardest rammet av fiendens ild. Tolv av mannskapet ble drept, i tillegg var det mange sårete og lemlestede.
Slaget ved Helgoland var den eneste trefningen som fregatten «Jylland» deltok i. Hun tjente videre som øvelsesskip, men foretok et tokt til Dansk Vestindia for å representere Danmark mot de stadig mer opprørske innfødte. I 1874 ble «Jylland» opphøyd til kongeskip i anledning at Christian IX av Danmark ville markere Danmarks autoritet ved Islands tusenårsjubileum. Ved denne leilighet ble det bygget en kongebolig på dekket som blant annet hadde et moderne vannklosett. Boligen kom også til nytte i 1876 da kongefamilien var på sommervisitt til den russiske tsaren.
Jyllands siste aktive tokt gikk til Karibia i 1886-1887. Deretter fungerte hun som kaserneskip fram til 1908.
På 1890-tallet ble skipet redusert til stasjonært bruk og unngikk så vidt å bli sendt til opphogging i 1908. Det ble imidlertid besluttet å bevare skipet, og det ble tauet til Ebeltoft i 1960. «Jylland» forfalt ytterligere inntil hun ble lagt på tørrdokk i 1984. Restaureringen viste seg å bli betydelig; mer enn 60 prosent av tømmeret måtte erstattes i tillegg til rigging, utrustning, maskiner og løst tilbehør.
I Danmark er skipet bare kjent som Fregatten Jylland, men det er flere skip som har hatt dette navnet. Restaureringen ble fullført i 1994 og skipet er i dag stilt ut som museumskip i Ebeltoft. Det er markedsført som et av de største treskip i verden.[1] En minnemynt ble utstedt av Danmarks Nationalbank.[2]
Referanser rediger
- ^ «Ebeltoft - the town hosting the largest wooden ship in the world» Arkivert 1. august 2013 hos Wayback Machine., Fregatten Jylland
- ^ «The Frigate Jylland» Arkivert 16. oktober 2013 hos Wayback Machine.. Danmarks Nationalbank. 15. september 2011.
Litteratur rediger
- Kure, Bernt (1995): Historien om fregatten Jylland, Høst & Søn.
- Kure, Bernt (1996): Livet om bord på Fregatten Jylland, Høst & Søn.
- Johansen, Kian (2006): Fregatten Jylland. Verdens længste træskib, Popp & Skaarup.
- Larsen, Kay (1932): Vore orlogsskibe fra halvfemserne til nu, Nyt Nordisk Forlag.
Eksterne lenker rediger
- Fregatten «Jylland», offisielt nettsted (dansk)
- «Jylland (1862-1908)», Flådens historie