Slaget ved Helgoland (1864)
Slaget ved Helgoland var et sjøslag som ble utkjempet 9. mai 1864 utenfor Helgoland i Tyskebukta. Helgoland var den gangen under britisk herredømme. Slaget var en del av andre slesvigske krig og sto mellom fartøyer fra den danske marinen og de østerrikske og prøyssiske marinene, under kommando av den østerrikske admiralen Wilhelm von Tegetthoff. Slaget var det siste større sjøslag som ble utkjempet mellom treskip, og det siste danske sjøslaget med treskip overhodet.
| Slaget ved Helgoland | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Andre slesvigske krig | |||||||
 Slaget gjengitt på et oljemaleri av Carl Dahl | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Østerrike Preussen |  Danmark | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Wilhelm von Tegetthoff | Edouard Suenson | ||||||
| Styrker | |||||||
| To fregatter En hjuldamper To kanonbåter | To fregatter En korvett | ||||||
| Tap | |||||||
| 37 drepte, 92 sårede, flaggskipet, fregatten «Schwartzenberg» sterkt skadet av brann | 14 drepte, 54 sårede | ||||||
| Andre slesvigske krig |
|---|
| Mysunde – Dannevirke – Sankelmark – Rügen – Dybbøl – Fredericia – Helgoland – London-konferansen - Als – Lundby |
Det østerriksk-prøyssiske angrepet kom i et forsøk på å bryte den danske blokaden av Preussens havner.
Danskene vant en oppmuntrende, men begrenset, seier da det østerrikske flaggskipet, fregatten «Schwartzenberg» ble skutt i brann, og den østerrikske/prøyssiske eskadren trakk seg umiddelbart tilbake i ly av Helgolands nøytrale territorialfarvann, da Helgoland på dette tidspunktet var en britisk besittelse. Senere, i ly av nattemørket, lyktes den østerriksk/prøyssiske eskadren å flykte til Cuxhaven ved utløpet av Elben.
Den politiske betydning av slaget var imidlertid mindre, da det kom for sent til å kunne påvirke og styrke den danske forhandlingsposisjonen ved den pågående London-konferansen og den følgende våpenhvileavtalen tre dager senere.
Etter kampen seilte den danske Nordsjøeskadren til Kristiansand hvor de danske sjøheltene ble tatt imot med åpne armer. De sårede ble pleiet på byens militære sykehus og de døde ble gravlagt på byens kirkegård. En minnestein på kirkegården over de18 falne danske orlogsmenn er i alle år blitt bekranset den 9. mai.
Deltakende fartøyer rediger
Østerrike
- Fregatten «Schwartzenberg» (flaggskip), med 498 mann
- Fregatten «Radetzky» med 372 mann
Preussen
- Hjuldamperen «Preussischer Adler» med 110 mann
- Kanonbåten «Blitz» med 66 mann
- Kanonbåten Basilisk med 66 mann
Danmark
- Fregatten «Niels Juel» med 422 mann
- Fregatten «Jylland» med 327 mann
- Korvetten «Hejmdal» med 260 mann
Litteratur rediger
- Jan Ganschow, Olaf Haselhorst, Maik Ohnezeit: Der Deutsch-Dänische Krieg 1864. Vorgeschichte - Verlauf - Folgen. Graz 2013, ISBN 978-3-902732-16-3.
- Erich Gröner/Dieter Jung/Martin Maass: Die deutschen Kriegsschiffe 1815-1945. bind 1. München 1982. ISBN 3-7637-4800-8.
- Hildebrand, Hans/Albert Röhr/Hans-Otto Steinmetz: Die deutschen Kriegsschiffe. Ein Spiegel der Marinegeschichte von 1815 bis zur Gegenwart. Biographien, bind 2. Mundus Verlag o. J.
Eksterne lenker rediger
- (en) Battle of Heligoland (1864) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) Nordsøeskadren stopper østrigsk-preussisk flådestyrke ved Helgoland, Flådens historie
- (en) The Battle off Helgoland, Danish Military History
