Freeman John Dyson (født 15. desember 1923 i Crowthorne i Berkshire i England, død 28. februar 2020 i Princeton i New Jersey i USA) var en britiskfødt amerikansk teoretisk fysiker og matematiker kjent for arbeid innenfor kvantefeltteori, faste materialers fysikk og kjernefysisk teknologi. Dyson er kjent blant annet for å ha tenkt ut de teoretiske begrepene Dysonsfæren og Dysontreet.

Freeman Dyson
FødtFreeman John Dyson
15. des. 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Crowthorne[5]
Død28. feb. 2020[6][7]Rediger på Wikidata (96 år)
Princeton[8][9]
BeskjeftigelseMatematiker, teoretisk fysiker, kjernefysiker, professor, statistiker, fysiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[10]
Utdannet vedUniversity of Cambridge (–1946)[9]
Winchester College (19281932)[9]
Trinity College (19411945)[9]
Twyford School (19321936)[9]
Winchester College (19361941)[9]
EktefelleVerena Huber-Dyson (19501958)[9]
FarGeorge Dyson[9]
MorMildred Atkey[11]
BarnEsther Dyson
George Dyson
NasjonalitetStorbritannia
USA (1957–)
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society (1952–) (Fellow of the Royal Society)
Det franske vitenskapsakademiet (1989–) (utanlandsk medlem)
Accademia Nazionale dei Lincei
National Academy of Sciences (1964–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)
Bayerische Akademie der Wissenschaften
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi (2011–) (utanlandsk medlem)
American Philosophical Society[12]
American Physical Society[12]
Utmerkelser
22 oppføringer
Templetonprisen (2000)[9]
Henri Poincaré Prize (2012)
Oersted-medaljen (1991)[13]
Enrico Fermi-prisen (1993)[9]
Lorentz-medaljen (1966)[9]
Harveyprisen (1977)[14]
Hughesmedaljen (1968)[9]
Max Planck-medaljen (1969)[9]
Wolfprisen i fysikk (1981)
Josiah Willard Gibbs Lectureship (1972)[9]
Matteucci-medaljen (1989)
J. Robert Oppenheimer Memorial Prize (1970)
Dannie Heinemanprisen for matematisk fysikk (1965)[15]
Pomeranchuk Prize (2003)
Æresdoktor ved Yeshiva University
Æresdoktor ved Princeton University
Æresdoktor ved University of Glasgow
Fellow of the Royal Society (1952)[16]
Joseph A. Burton Forum Award (1998)[17]
Harkness Fellowship (1947)
Great Immigrants Award (2007)[18]
Andrew Gemant Award (1988)[19]
ArbeidsstedUniversity of Birmingham (19491951)[20]
Institute for Advanced Study (19532020)[20]
Cornell University (19511953)[9][20]
Imperial College London (19451946)[9]
FagfeltMatematisk fysikk, faststoffysikk,[21] matematikk[21]
Kjent for
13 oppføringer
Dyson-sfære
Disturbing the Universe[22]
Infinite in All Directions[22]
Dyson conjecture
Dyson tree
Dyson's eternal intelligence
Dyson's transform
Dyson series
Dyson equation
Crank conjecture
Schwinger–Dyson equation
The Sun, the Genome and the Internet
The Scientist as Rebel

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Freeman Dyson var sønn av Mildred Lucy (Atkey) og av den engelske komponisten George Dyson, som senere ble adlet. Han studerte matematikk i Cambridge blant annet for Godfrey Harold Hardy, der han tok bakkalaureat i 1945. Under andre verdenskrig var han analytiker for den britiske Bomber Command.

Forsker rediger

Etter krigen tok han etterhvert doktorgrad ved Cornell University i USA, og ble research fellow ved University of Birmingham i England.

Dyson arbeidet særlig med kvantefeltteori, faststofffysikk og atomvitenskap. Han er kjent blant annet for å ha tenkt ut de teoretiske begrepene Dysonsfæren og Dysontreet. Han undersøkte også spørsmålet om gravitoner prinsipielltset kan la seg observere.[23]

Dyson var en aktiv kristen, motstander av nasjonalisme og tilhenger av kjernefysisk nedrustning og internasjonalt samarbeid. Dyson var også medlem av board of sponsors for Bulletin of the Atomic Scientists. En del av hans tenkning har fått ut over det fysiske fagfelt og inn i filosofien.

Han uttalte seg om global oppvarming, som han mente skyldes menneskelig aktivitet, forbrenning av fossile brennstoffer, men ga uttrykk for at datamodellene som blir brukt for å simulere klimaskiftet ikke er tilstrekkelig gode.[24][25]

Freeman Dyson er far til journalisten Esther Dyson og vitenskapsteoretikeren George Dyson. Begge er fra hans ekteskap (1950 til skilsmisse 1958) med matematikeren Verena Huber-Dyson (1923–2016).

Utmerkelser (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ Babelio, oppført som Freeman J. Dyson, Babelio forfatter-ID 172125[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 21198, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6125vkp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119206269, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Freeman Dyson Dies at 96; Wrestled With Questions of Physics and Morality», publisert i The New York Times, utgitt 28. februar 2020, besøkt 28. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Maine Public Broadcasting Network, «Renowned Mathematician And Physicist Freeman Dyson Has Died At Age 96», utgitt 28. februar 2020, besøkt 28. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Los Tiempos, «Muere a los 96 años el legendario físico y matemático Freeman Dyson», besøkt 29. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.aapt.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ harveypz.net.technion.ac.il[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ American Physical Society, «Dannie Heineman Prize for Mathematical Physics», besøkt 6. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Royal Society, «Freeman Dyson»[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.aip.org[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ a b c www.ias.edu[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jx20111005004, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  22. ^ a b www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Dyson: Is a graviton detectable? I: International Journal of Modern Physics. A, Bind 28, 2013.
  24. ^ Freeman Dyson (8. august 2007). «Heretical Thoughts about Science and Society» (engelsk). Edge. Besøkt 5. september 2007. 
  25. ^ Andrew Orlowski (14. august 2007). «Dyson: Climate models are rubbish». theregister.co.uk. Arkivert fra originalen 14. september 2019. Besøkt 28. september 2019. 

Eksterne lenker rediger