Freeman Dyson

Freeman Dyson
Freeman Dyson.jpg
Født15. desember 1923[1][2][3]
Crowthorne[4]
Død28. februar 2020[5][6] (96 år)
Princeton[7]
Ektefelle Verena Huber-Dyson
Far George Dyson
Barn Esther Dyson, George Dyson
Utdannet ved University of Cambridge, Cornell University, Winchester College, Trinity College
Beskjeftigelse Matematiker, teoretisk fysiker, kjernefysiker, professor, fysiker
Nasjonalitet Storbritannia, USA (1957–)
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society (1952–), Det franske vitenskapsakademiet (1989–), Accademia Nazionale dei Lincei, National Academy of Sciences (1964–), Bayerische Akademie der Wissenschaften, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi (2011–), American Philosophical Society, American Physical Society
Utmerkelser
17 oppføringer
Templetonprisen (2000), Henri Poincaré Prize (2012), Oersted-medaljen (1991), Enrico Fermi-prisen (1993), Lorentz-medaljen (1966), Harveyprisen (1977)[8], Hughesmedaljen (1968), Max Planck-medaljen (1969), Wolfprisen i fysikk (1981), Josiah Willard Gibbs Lectureship (1972), Matteucci-medaljen (1989), J. Robert Oppenheimer Memorial Prize (1970), Dannie Heineman Prize for Mathematical Physics (1965)[9], Pomeranchuk Prize, Q69420858, æresdoktor ved Princeton University, honorary doctorate of the University of Glasgow
InstitusjonerPrinceton University
Duke University
University of Birmingham
FagfeltFysikk
Akademisk graddoktorgrad

Freeman John Dyson (født 15. desember 1923 i Crowthorne i Berkshire i England, død 28. februar 2020 i Princeton i New Jersey i USA) var en britiskfødt amerikansk teoretisk fysiker og matematiker kjent for arbeid innenfor kvantefeltteori, faste materialers fysikk og kjernefysisk teknologi. Dyson er kjent blant annet for å ha tenkt ut de teoretiske begrepene Dysonsfæren og Dysontreet.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Freeman Dyson var sønn av Mildred Lucy (Atkey) og av den engelske komponisten George Dyson, som senere ble adlet. Han studerte matematikk i Cambridge blant annet for Godfrey Harold Hardy, der han tok bakkalaureat i 1945. Under andre verdenskrig var han analytiker for den britiske Bomber Command.

ForskerRediger

Etter krigen tok han etterhvert doktorgrad ved University of Cornell i USA, og ble research fellow ved University of Birmingham i England.

Dyson arbeidet særlig med kvantefeltteori, faststofffysikk og atomvitenskap. Han er kjent blant annet for å ha tenkt ut de teoretiske begrepene Dysonsfæren og Dysontreet. Han undersøkte også spørsmålet om gravitoner prinsipielltset kan la seg observere.[10]

Dyson var en aktiv kristen, motstander av nasjonalisme og tilhenger av kjernefysisk nedrustning og internasjonalt samarbeid. Dyson var også medlem av board of sponsors for Bulletin of the Atomic Scientists. En del av hans tenkning har fått ut over det fysiske fagfelt og inn i filosofien.

Han uttalte seg om global oppvarming, som han mente skyldes menneskelig aktivitet, forbrenning av fossile brennstoffer, men ga uttrykk for at datamodellene som blir brukt for å simulere klimaskiftet ikke er tilstrekkelig gode.[11][12]

Freeman Dyson er far til journalisten Esther Dyson og vitenskapsteoretikeren George Dyson. Begge er fra hans ekteskap (1950 til skilsmisse 1958) med matematikeren Verena Huber-Dyson (1923–2016).

Utmerkelser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ Internet Speculative Fiction Database, 9. okt. 2017, Freeman Dyson, 21198
  2. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Freeman Dyson, w6125vkp
  3. ^ MacTutor History of Mathematics archive, 22. aug. 2017
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 12. aug. 2015, 119206269
  5. ^ https://www.nytimes.com/2020/02/28/science/freeman-dyson-dead.html, 28. feb. 2020
  6. ^ https://www.mainepublic.org/post/renowned-mathematician-and-physicist-freeman-dyson-has-died-age-96, 28. feb. 2020
  7. ^ Q47499598, 29. feb. 2020, Freeman Dyson, Muere a los 96 años el legendario físico y matemático Freeman Dyson, https://www.lostiempos.com/tendencias/tecnologia/20200228/muere-96-anos-legendario-fisico-matematico-freeman-dyson
  8. ^ https://harveypz.net.technion.ac.il/harvey-prize-laureates/
  9. ^ http://www.aps.org/programs/honors/prizes/heineman.cfm, 6. okt. 2018
  10. ^ Dyson: Is a graviton detectable? I: International Journal of Modern Physics. A, Bind 28, 2013.
  11. ^ Freeman Dyson (8. august 2007). «Heretical Thoughts about Science and Society» (engelsk). Edge. Besøkt 5. september 2007. 
  12. ^ Andrew Orlowski (14. august 2007). «Dyson: Climate models are rubbish». theregister.co.uk. Arkivert fra originalen 14. september 2019. Besøkt 28. september 2019. 

Eksterne lenkerRediger