Wikipedia

Franz-Peter Tebartz-van Elst

Franz-Peter Tebartz-van Elst (født 20. november 1959 i Twisteden ved Kevelaer i Vest-Tyskland) er en tysk katolsk biskop, som var biskop av Limburg i Hessen fra 2008 til 2013/14. I mars 2014 ble han tvunget til å fratre etter at det var fremkommet at han blant annet hadde brukt 31 millioner euro på renoveringer av et anlegg hvori inngikk hans offisielle bisperesidens.[2]

Franz-Peter Tebartz-van Elst
Født20. nov. 1959[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Kevelaer
BeskjeftigelseSkribent, universitetslærer, katolsk prest (1985–), katolsk teolog, katolsk biskop (2004–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Münster
SøskenLudger Tebartz van Elst
NasjonalitetTyskland
Medlem avKatholischer Studentenverein Arminia Bonn
Våpenskjold
Franz-Peter Tebartz-van Elsts våpenskjold
Franz-Peter Tebartz-van Elst på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Navnet van Elst peker mot en slektsbakgrunn fra Elst i Nederland, en liten by mellom Arnhem og Nijmegen, ikke veldig langt fra hans føde- og oppvekststed. Han studerte ved universitetet i Münster og ved universitetet i Freiburg.

Prest

rediger

Tebartz-van Elst ble presteviet i 1985 og var deretter noen år kapellan i Altenberge. Som fersk prest studerte han så videre ved University of Notre Dame i Indiana, og der promoverte han til doktorgrad i teologi. Etter studiene virket han som sogneprest og dosent: Fra 1990 til 1996 var han ved katedralen i Münster, og fikk så undervisningsstilling ved universitetet i Münster. Hans arbeide innen pastoralteologi fokuserte på voksendåp og -katekese, og hans håndbok for voksendåp reflekterer hans fokus påkatolsk evangelisering i et stadig mer sekulært Tyskland.[3][4]

Biskop

rediger

Hjelpebiskop i Münster

rediger

I 2003 ble Tebartz-van Elst utnevnt av pave Johannes Paul II til hjelpebiskop i Münster. Han ble bispeviet den 18. januar 2004 av biskop Reinhard Lettmann av Münster og medkonsekrerende erkebiskop Werner Thissen av Hamburg og emeritert hjelpebiskop Alfons Demming.

Biskop av Limburg

rediger

I 2008 ble han biskop av Limburg. Der overtok han etter biskop Franz Kamphaus, hvis liberale synsmåter hadde bragt ham i komflikt med Johannes Paul II. I 1999 hadde Kamphaus nektet å rette seg etter Vatikanets instrukser om at katolske organisasjoner bragte til opphør samarbeide med medisinske klinikker som utsteder henvisninger for provoserte aborter. Han motsatte seg til og med et direkte ultimatum fra paven i mars 2002, og Vatikanet fratok ham deretter for myndighet over rådgivningssentra for gravide kvinner. Tebartz-van Elst, som kom inn noen år senere for å etterfølge Kamphaus, som hadde vært populær innen sitt presteskap, ble sett på som en representant for romersk disiplin og autoritet.[5]

Det oppstod snart kontroverser. I 2008 refset Tebartz-van Elst en av dine prester, fader Peter Kollas, for å ha sluttet seg til en luthersk pastor i å velsigne et homofilt par. Biskopen fremholdt at relastonen ikke var konform med katolsk lære; Kollas argumenterte at velsignelsen ikke brøt mot noen norm for katolsk praksis. Biskopen mente adferden innebar tillitsbrudd og fjernet Kollas fra en administrativ stilling i bispedømmet, skjønt han fikk fortsette som sogneprest i sin menighet i Wetzlar.[6]

I 2012 skrev Der Spiegel at Tebartz-van Elst og en medreisende hadde fløyet første klasse til India tidligere det året, noe som stred mot den katolske kirkes oppforskring om personlig nøysomhet. Tebartz-van Elst saksøkte nyhetsmagasinet og skrev til retten at han hadde fløyet på business class med akkumulerte bonusmil. Statsadvokaten fastslo at han faktisk hadde fløyet i første klasse, og ila ham en bot på 20.000 euro for mened.[7][8][9]

 
Diözesanes Zentrum St. Nikolaus, 2013

Diözesanes Zentrum St. Nikolaus in Limburg: I 2002 - under biskop Kaphaus' ledelse - hadde bispedømmet Limburg forpliktet seg til økonomiske innstramninger, og foretok reduksjoner av lønn og utgifter.[10] I den sammenheng ble bispedømmets kunngjøring fra 2007 om planer for et renoveringsprosjekt på 6 millioner euro kritisert av noen lekfolk.[11] Bispedømmet kunngjorde at det bevilget 5,5 millioner euro, med 200.000 euro til biskopens leilighet, 300.000 euro til hans private kapell, 500.000 euro til administrasjons- og gjesteområdet, 2 millioner euro til renovering av de historiske murer og presentasjon av arkeologiske funn, og 2,5 millioner euro til rehabilitering av den gamle prestegården.[12] Ett år senere, den 14. oktober 2013, mens kontroversen fortsatte, sa prosjektets arkitekt Michael Frielinghaus at 2010-beløpet på 5,5 millioner euro alltid hadde vært forstått å være godt under den virkelige kostnaden for prosjektet.[13] Da bygningskomplekset åpnet 29. juni 2013, kunngjorde bispedømmet at de endelige kostnadene ville være € 9.850.000. Den reviderte dette tallet dagen etter etter at et internrevisjonsutvalg klaget over at anslaget var totalt urealistisk.[14]

I september 2013 besøkte en inspektør fra Vatikanet, kardinal Giovanni Lajolo, Limburg for diskusjoner med bispedømmets ledelse og andre. Vatikanets gjennomgang av byggeprosjektet slo fast at kostnadene ved prosjektet hadde vokst til €31 millioner. Erkebiskop Robert Zollitsch, leder av den tyske biskopskonferanse, advarte om at Limburg-skandalen påvirket den katolske kirke i hele Tyskland og sa at han ville diskutere dette med pave Frans.[15] Han nedsatte også en kommisjon for å undersøke økonomien til bispedømmet Limburg.[16] En talsmann for bispedømmet i Limburg sa at Tebartz-van Elst var «bekymret for eskaleringen av den pågående diskusjon» og at «det er åpenbart for biskopen at avgjørelsen om hans bispelige tjeneste i Limburg ligger i den hellige fars hender». [17]

Den 21. oktober 2013 hadde Tebartz-van Elst audiens med pave Frans, rett etter at kardinal Joachim Meisner, erkebiskop av Köln, hadde møtt paven.[5] Den 23. oktober 2013 suspenderte pave Frans Tebartz-van Elst fra embedsutøvelsen. Pave utnevnte Wolfgang Rösch til generalvikar med øyeblikkelig virkning.[18][19]

Den 26. mars 2014 innvilget pave Frans Tebartz-van Elsts avskjedssøknad som biskop av Limburg.[20][21][22] Vatikanets uttalelse til saken mente at man ikke kunne forvente at biskopen fruktbart ville kunne utføre sine oppgaver.[23] Den 28. mars 2014 hadde Tebartz-van Elst nok en audiens med paven, i femten minutter, og sa etterpå til journalister at «med den kunnskap jeg har i dag innser jeg å ha gjort feilbedømninger. Skjønt jeg aldri intenderte de, har jeg ødelagt tillit».[24]

Tebartz-van Elst forsvarte seg selv,[25] og sa at generalvikaren var ansvarlig for en stadig dårligere situasjon, og at da han kom til bispedømmet hadde han møtt en situasjon som var lite realitetsorientert og var uorganisert. Han sa at han hadde ønske å investere i høykvalitets arbeide i lys av bispedømmets problemer vmed tidligere prosjekter.[26]

Etter Limburg

rediger

Etter sin fratreden flyttet Tebartz-van Elst til Regensburg.[27] I desember 2014 ble han utnevnt til den romerske kurie der han fra mars 2015 var delegat for Det pavelige tåd for nyevangelisering, særlig med tilknytning til Det internasjonale råd for katekese.[28][29] I Roma har han bidratt til en rekke av Vatikanets initiativer på katekesens område.

Verker

rediger

Forfatter

rediger
  • Der Erwachsenenkatechumenat in den Vereinigten Staaten von Amerika: Eine Anregung für die Sakramentenpastoral in Deutschland (= Münsteraner theologische Abhandlungen. Band 28). Oros, Altenberge 1993, ISBN 3-89375-086-X (Dissertation, Universität Münster, 1993).
  • Gemeinde in mobiler Gesellschaft: Kontexte – Kriterien – Konkretionen (= Studien zur Theologie und Praxis der Seelsorge. Band 38). Echter, Würzburg 1999, ISBN 3-429-02148-0 (Habilitationsschrift, Universität Münster, 1998/99).
  • Gemeinden werden sich verändern: Mobilität als pastorale Herausforderung. Mit einem Beitrag von Dieter Emeis. Echter, Würzburg 2001, ISBN 3-429-02388-2.
  • Handbuch der Erwachsenentaufe: Liturgie und Verkündigung im Katechumenat. Aschendorff, Münster 2002, ISBN 3-402-05384-5.
  • Glaube braucht Gestalt: Ermutigung zu einer missionarischen Spiritualität. Butzon & Bercker, Kevelaer 2006, ISBN 3-7666-0808-8.
  • con Stefan Böntert: Gemeinden geistlich gründen. Dialogverlag, Münster 2007, ISBN 978-3-937961-51-4.
  • Wer glaubt, sieht mehr! Perspektiven und Prioritäten. Butzon & Bercker, Kevelaer 2009, ISBN 978-3-7666-0960-1.
  • Inhalte brauchen Zeugen (= Positionen und Perspektiven. Band 1). Verlag des Bischöflichen Ordinariats, Limburg 2009, ISBN 978-3-921221-68-6 (enthält auch: Mission braucht Mut zum Inhalt).
  • Priester – prophetische Existenz und persönliches Zeugnis (= Positionen und Perspektiven. Band 2). Verlag des Bischöflichen Ordinariats, Limburg 2010, ISBN 978-3-921221-77-8.
  • Werte wahren – Gesellschaft gestalten: Plädoyer für eine Politik mit christlichem Profil. Butzon & Bercker, Kevelaer 2012, ISBN 978-3-7666-1390-5.

Redaktør

rediger
  • Öffne uns den Brunnen der Taufe: Die Feiern der Eingliederung in die Kirche (= Feiern mit der Bibel. Band 1). Verlag Katholisches Bibelwerk, Stuttgart 1995, ISBN 3-460-08001-9.
  • Entflamme in uns die Sehnsucht nach dem Licht: Tauferinnerung in der Verkündigung des Kirchenjahres (= Feiern mit der Bibel. Band 2). Verlag Katholisches Bibelwerk, Stuttgart 1996, ISBN 3-460-08002-7.
  • Katechese im Umbruch: Positionen und Perspektiven. Für Dieter Emeis. Herder, Freiburg im Breisgau 1998, ISBN 3-451-26160-X.
  • Gemeinsamkeit im Wollen – Geschlossenheit im Handeln (= Positionen und Perspektiven. Nr. 3). Verlag des Bischöflichen Ordinariats, Limburg 2011, ISBN 978-3-921221-83-9.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026435, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-26746110. 
  3. ^ Franz-Peter Tebartz van Elst: Handbook of Adult Baptism: liturgy and preaching in the catechumenate (Aschendorff Verlag, 2002)
  4. ^ Peter Krämer: Right to religious freedom versus Mission: Christian Europe to the test (LIT Verlag Münster, 2007), som s. 154
  5. ^ a b «Limburg's "big spender" bishop meets Francis face to face». La Stampa. 21. oktober 2013. Arkivert fra originalen 21. februar 2015. Besøkt 9. november 2015.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 21. februar 2015. Besøkt 27. april 2022. 
  6. ^ «Homosexuellen-Segnung: Limburger Bischof beruft Dekan ab». Der Spiegel (på tysk). 20. august 2008. Besøkt 9. november 2015. 
  7. ^ «Das Lügengebäude». Der Spiegel (på tysk). 14. oktober 2013. Besøkt 14. oktober 2013. 
  8. ^ Williams, Carol J. (18. november 2013). «Germany's shamed 'Bishop of Bling' pays fine to settle court case». Los Angeles Times. [død lenke]
  9. ^ «German 'Luxury Bishop' Tebartz-van Elst pays fine for lying under oath» (på tysk). dw.de. Besøkt 15. august 2015. 
  10. ^ «Bistum Limburg – Sparen und Erneuern – Archiv Sparen und erneuern» (på tysk). Sparen-und-erneuern.bistumlimburg.de. Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. Besøkt 24. oktober 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. Besøkt 27. april 2022. 
  11. ^ «Wir sind Kirche Deutschland» (på tysk). Wir-sind-kirche.de. 29. desember 2007. Besøkt 24. oktober 2013. 
  12. ^ «Der Bischof zeigt sein Haus». Frankfurter Neue Presse. Arkivert fra originalen 12. oktober 2013. Besøkt 24. oktober 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. oktober 2013. Besøkt 27. april 2022. 
  13. ^ «Bistum Limburg – Architekt belastet Bischof Tebartz-van Elst». Süddeutsche Zeitung (på tysk). Besøkt 24. oktober 2013. 
  14. ^ «Limburger Bischofssitz wird nochmals deutlich teurer». Die Welt. 
  15. ^ «Bishop under fire for luxury residence». ABS-CBN. abs-cbnnews.Com. Besøkt 14. oktober 2013. 
  16. ^ «Germany's 'luxury bishop' makes plea to Pope Francis». BBC News. Besøkt 14. oktober 2013. 
  17. ^ «German bishop could face Vatican inquisition on lavish spending». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 14. oktober 2013. Besøkt 14. oktober 2013. 
  18. ^ «Vatican suspends 'bishop of bling'». BBC News. Besøkt 24. oktober 2013. 
  19. ^ «Pressemotteilung des Heiligen Stuhls hinsichtlich der Diocese Limburg (Deutschland)» (pressemelding). 23. oktober 2013. Besøkt 9. november 2015. 
  20. ^ «pope interdicts return to Limburg (Protzbischof: Papst untersagt Rückkehr nach Limburg)». 
  21. ^ «3D imagery of construction zones». Arkivert fra originalen 26. mars 2014. 
  22. ^ «Der Papst hat entschieden: Limburg bekommt einen neuen Bischof, der umstrittene Kirchenmann Franz-Peter Tebartz-van Elst wird nicht zurückkehren». [død lenke]
  23. ^ «Vatican statement word by word». Der Spiegel (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 27. mars 2014. 
  24. ^ «Tebartz van Elst admits to failures». German NTV. Besøkt 15. august 2015. 
  25. ^ «Tebartz van Elst accuses vicar general for being responsible (for the deteriorating situation)». DPA (på tysk). news.yahoo.de. Besøkt 27. mars 2014. 
  26. ^ «Religion: Vicar general was responsible». Austrian Television-ORF (på tysk). Austrian Television-ORF. Besøkt 27. mars 2014. 
  27. ^ «Tebartz-Wohnung 'besenrein' übergeben». Frankfurter Allgemeine. 17. september 2014. Besøkt 10. november 2015. 
  28. ^ Petin, Edward (9. februar 2015). «Bishop Tebartz Van Elst Appointed to Pontifical Council». National Catholic Register. Besøkt 10. november 2015. 
  29. ^ «Bischof Tebartz-Van Elst offiziell im Vatikan». Radio Vatican (på tysk). 16. april 2015. Besøkt 10. november 2015. 
  30. ^ catholic-hierarchy.org teve, lest 26. april 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Franz-Peter_Tebartz-van_Elst&oldid=23650399»