Francesco Coccopalmerio
'Francesco Coccopalmerio (født 6. mars 1938 i San Giuliano Milanese i provinsen Milano i Italia) er en katolsk emeritert kuriekardinal og ekspert innen kirkerett.
| Francesco Coccopalmerio | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mars 1938[1] (86 år)San Giuliano Milanese[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1962–), advokat, teolog, universitetslærer, katolsk biskop (1993–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (–1946) Italia (1946–) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerFrancesco Coccopalmerio ble født i San Giuliano Milanese, men vokste opp i Sernio, der moren stammet fra. Han studerte sivilrett og kirkerett. Han tok også to doktorgrader i katolsk teologi.
Prest
redigerDen 28. juni 1962 ble han presteviet av erkebiskop Giovanni Battista Martini av Milano, den senere pave Paul VI.
Fra 1966 til 1999 virket Coccopalmerio som professor i kirkerett ved det teologiske fakultet i Nord-Italia med base i Milano. Han ble i 1981 dessuten professor for kirkerettsstudiene ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma.
I 1985 ble han pro-generalvikar for erkebispedømmet Milano.
Hjelpebiskop i Milano
redigerPave Johannes Paul II utnevnte ham til hjelpebiskop i Milano og titulærbiskop av Coeliana den 8. april 1993. Han ble ordinert til biskop den 22. mai samme år av kardinal Carlo Maria Martini, erkebiskopen av Milano; medkonsekratorer var Attilio Nicora, biskop av Verona, og Giovanni Giudici, hjelpebiskop i Milano.
Kurie-erkebiskop
redigerFrancesco Coccopalmerio ble kalt av pave Benedikt XVI den 15. februar 2007 til president for det pavelige råd for lovtekster, og opphøyet til titulærerkebiskop pro hac vice.[2]
Den 24. mai 2007 ble Coccopalmerio medlem av det pavelige råd for å fremme kristen enhet.[3]
Kardinal
redigerI konsistoriet den 18. februar 2012 opptok Benedikt XVI imot ham som kardinaldiakon med titteldiakoniakirken San Giuseppe dei Falegnami.
Da han fylte 80, opphørte stillingene hans i kurien. Den 7. april 2018 bekreftet pave Frans hans aldersrelaterte fratreden som president for det lovgivende råd, og det ble utnevnt en etterfølger.[4]
Den 4. mars 2022 ble Coccopalmerio utnevnt til kardinalprest av pave Frans, og beholdt sin titulære diakoni som titulærkirke pro hac vice.[5]
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Carlo Maria Martini (1927-2012) *1980
- Kardinal Francesco Coccopalmerio (1938-) *1993[6]
Referanser
rediger- ^ a b Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID cocc, besøkt 8. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Rinuncia del Presidente del Pontificio Consiglio per i Testi Legislativi e Nomina del nuovo Presidente». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 15. februar 2007. Besøkt 13. februar 2016.
- ^ «Nomina di Membri del Pontificio Consiglio per la Promozione dell’Unità dei Cristiani». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 24. mai 2007. Besøkt 13. februar 2016.
- ^ «Rinuncia del Presidente del Pontificio Consiglio per i Testi Legislativi e nomina del nuovo Presidente». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 7. april 2018. Besøkt 7. april 2018.
- ^ «Concistoro Ordinario Pubblico per il voto su alcune cause di Canonizzazione». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022.
- ^ catholic-hierarchy.org cocc, lest 21. juni 2024