Åpne hovedmenyen
Frøbregner
Modell av frøbregne, Museum Mench und Natur
Modell av frøbregne, Museum Mench und Natur
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pteridospermatophyta †
Norsk(e) navn: Frøbregner
Alder: sen devon
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Nakenfrøede planter
Antall arter: Svært stort, mer enn 1000
Habitat: Forholdsvis fuktig klima
Utbredelse: Hele verden
Delgrupper:

Frøbregner (Pteridospermatophyta) er en utdødd gruppe av nakenfrøede planter. Gruppen ble dominerende på slutten av devon og var vanlig i Karbon.[1] I de påfølgende periodene perm og trias dannet frøbregner store skoger med sirkumpolar utbredelse. På slutten av perm forsvant store grupper, særlig den karakteristiske Glossopteris-floraen rundt Antarktis. I trias dominerte en tilsvarende Dicrodium-flora, som forsvant på slutten av av perioden. I løpet av kritt hadde blomsterplanter og bartrær nesten fullstendig overtatt. Fossiler fra Tasmania antyder at frøbregner kan ha overlevd der helt til eocen.[2]

Frøbregnene har en usikker systematisk posisjon. Trolig er gruppen parafyletisk og kan ha gitt opphav bade til moderne nakenfrøede og blomsterplanter.[3] Frøbregnenes frø grodde på en annen måte en frøene til nålevende plante. Selve frøet satt mer eller mindre eksponert i en begerliknende struktur. Selv om frøene var tydelige nakenfrøede, var bladverket bregneaktig og mykt, uten det harde vedvevet som kjennetegner bladene til for eksempel konglepalmer.[4] Frøbregnenen var vindpollinerte.

Fossil frøbregne fra karbon, Ohio.

Flere ordner av fossile planter regnes til frøbregnene:

ReferanserRediger

  1. ^ «Elkinsia gen. nov., a Late Devonian gymnosperm with cupulate ovules». Botanical Gazette. 150 (2): 170–189. 1989. doi:10.1086/337763. 
  2. ^ McLoughlin, S., R.J. Carpenter, G.J. Jordan, & R.S. Hill. (2008). "Seed ferns survived the end-Cretaceous mass extinction in Tasmania." American Journal of Botany, 95: side 465-471.
  3. ^ Hilton, J.; Bateman, R.M. (januar 2006). «Pteridosperms are the backbone of seed-plant phylogeny». The Journal of the Torrey Botanical Society. 133 (1): 119–168. doi:10.3159/1095-5674(2006)133[119:PATBOS]2.0.CO;2. Besøkt 23. oktober 2016. 
  4. ^ Andrews, H.N. (1961). Studies in Paleobotany. New York: John Wiley & Sons. s. 129-163. ISBN 9780471031680. 

Eksterne lenkerRediger