Fotoautotrofi

Fotoautotrofe eller fototrofe (gresk: photo = ”lys” + auto = «selv» + troph = «næring», med andre ord «lys-selvernærende») er organismer (typisk planter, alger og enkelte bakterier[1]) som tar i bruk fotosyntese. Ved fotosyntesen omdanner energi fra sollys stoff fra en karbonkilde (CO2) og vann (som er kilde til hydrogen) til organiske stoffer, som cellulose, med oksygen som biprodukt.

Jord- og vanntypiske fototrofer: Planter på en stamme, i algepreget vann.

De fototrofe organismene danner derfor et naturlig grunnlag for næringskjedene, ved at de er produsenter. Organismer som ikke er avhengige av produsentene er derfor andre fototrofe, eller kjemotrofe-organismer. Blant bakterier som er fototrofe har man f.eks. cyanobakterier. Med fotosyntesen opprettholder de også karbonkretsløpet.[2]

Noen fotosyntetiserende bakterier lever i sjøer og dammer, hvor de benytter seg av hydrogen fra hydrogensulfid i stedet for vann til den kjemiske prosessen. Her er Chlorobium og grønnsvovelbakterier. Cyanobakterier lever i både ferskvann, sjø, jord og som symbiosepartnere med lav, med en plantelignende fotosyntese.

En fotolitotrofisk autotrof er en autotrof (selvernærende) organisme, bruker lysenergi og en uorganisk elektronkilde i fotosyntesen (f.eks. H2O, H2, H2S), og CO2 som sin karbonkilde.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger