Fotoautotrofi
Fotoautotrofe eller fototrofe (gresk: photo = ”lys” + auto = «selv» + troph = «næring», med andre ord «lys-selvernærende») er organismer (typisk planter, alger og enkelte bakterier[1]) som tar i bruk fotosyntese. Ved fotosyntesen omdanner energi fra sollys stoff fra en karbonkilde (CO2) og vann (som er kilde til hydrogen) til organiske stoff, som cellulose, med oksygen som biprodukt.
De fototrofe organismene danner derfor et naturlig grunnlag for næringskjedene, ved at de er produsenter. Organismer som ikke er avhengige av produsentene er derfor andre fototrofe, eller kjemotrofe-organismer. Blant bakterier som er fototrofe har man f.eks. cyanobakterier. Med fotosyntesen opprettholder de også karbonkretsløpet.[2]
Noen fotosyntetiserende bakterier lever i sjøer og dammer, hvor de benytter seg av hydrogen fra hydrogensulfid i stedet for vann til den kjemiske prosessen. Her er chlorobium og grønnsvovelbakterier. Cyanobakterier lever i ferskvann, sjø, jord og som symbiosepartnere med lav, med en plantelignende fotosyntese.
En fotolitotrofisk autotrof er en autotrof (selvernærende) organisme, bruker lysenergi og en uorganisk elektronkilde i fotosyntesen (f.eks. H2O, H2, H2S), og CO2 som sin karbonkilde.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ http://www.mn.uio.no/bio/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/f/fototrofe.html
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2011. Besøkt 4. november 2011.