Fossåa (Sør-Fron)
Fossåa er ei elv i Sør-Fron kommune. Elva er et sidevassdrag fra sør til Gudbrandsdalslågen og har sitt utløp ved Lia sørøst for Hundorp.
| Fossåa | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Sør-Fron | ||
| Lengde | 4 km | ||
| Nedbørfelt | 102,5 km² | ||
| Middelvannføring | 1,48 m³/s | ||
| Start | |||
| – Koord. | 61°26′14″N 09°48′49″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Tilløpsbekk til Øyangen | ||
| – Høyde | 998 moh. | ||
| – Koord. | 61°25′19″N 09°49′24″Ø | ||
| – Vannstreng | Steinåa – Fossåa | ||
| Munning | Gudbrandsdalslågen ved Hundorp | ||
| – Koord. | 61°32′34″N 09°57′38″Ø | ||
Geografi rediger
Vassdraget er 23,7 km langt og omfatter innsjøen Fiskeløysa med tilløpsbekk – elva Stubben – de to Jetning- tjernene med Meåa mellom – Jetningselva gjennom Nettjønna – Skjervungen – Steinåa (til sammen 19,7 km) og selve Fossåa som er 4 km lang. Fossåa oppstår der elvene Bjørnstulelva fra Gompen med innløpsbekk (9,2 km) og Steinåa møtes mellom Tofte og Djupdalen. På veien ned tar vassdraget opp den 9,3 km lange Øyangselva (sideelv fra sør) i Nettjønna (886 moh), og fra vest; Skikju (3,5 km). Vassdraget har et nedbørsfelt på 102,5 km².[1]
Bekkekløftsystemet rediger
Topografi rediger
Steinåa-Fossåas kløftsystem danner en markert nedskåret sidedal til Gudbrandsdalen. Store deler av kløfta er anslagsvis 80 – 100 m dyp. Den nedre delen er svært trang og stedvis uframkommelig, med loddrette bergvegger langs elva. Mye av kløftsystemet er orientert vest-øst, mens Steinåas øvre del er orientert sørvest-nordøst, og Fossåas øvre del går sør-nord. Bare et kort parti etter samløpet Steinåa-Skikju kan sies å ha mindre kløftepreg.
Geologi rediger
Nedre- og midtre deler av bekkekløftsystemet ligger innenfor et område med prekambrisk sandstein- (sparagmitt, se arkose) innslag også av skifer), mens partier av Skikju går igjennom et lag med Birikalkstein og skifer. På nordsiden av Skikju-Steinåa, særlig under Borolia er det betydelig innslag av rike, finkornete, brekvabb-lignende løsmasser med ravinedannelser og hyppige utrasinger.
Vegetasjonsgeografi rediger
Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon. Vegtasjonsone: mellomboreal 80% (ca 2 550 daa) nordboreal 20% (ca 640 daa). Lokaliteten ligger hovedsakelig i mellomboreal vegetasjonssone. Øvre del av Skikju og Steinåa, fra ca. 700 moh. ligger i nord-boreal sone. Området ligger i OC vegetasjonsseksjon i overgangen mot C1, svakt kontinental seksjon.[2]
Klima rediger
Bekkekløft-systemet favner både utpreget fuktig, skyggefullt kløfteklima i de trangeste, nedre delene av vassdraget, og varmt sørbergsklima i de solvendte bratthengene f.eks. under Borolia.
Økologisk variasjon rediger
Den topografiske variasjonen er betydelig, med vekslende berglendte brattskråning-bergvegg-ravine-preg. Partier, særlig omkring samløp Fossåa-Steinåa og nedstrøms har liten solinnstråling slik at de mest fuktige bekkekløft-miljøene er middels utviklet, kanskje også godt utviklet i utilgjengelige partier. Vegetasjonsmessig er variasjonen stor, bl.a. med velutviklet, rik løv- og barskogsvegetasjon på finkornete løsmasser.[3]
Severdigheter rediger
Nede i Kleiva danner Fossåa tre imponerende fossefall. Den øverste fossen, Svellefossen, er under Øvre Fossbrua på Fylkesvei 399 (Oppland), Den drev i sin tid et privat elektrisitetsverk for gården Svelle. Fossen nedenfor Nedre Fossbrua bli tidligere kalt Sagfossen eller Isumfossen fordi den drev Isum sag, men der står nå bare murverket igjen. Den nederste fossen er Møllefossen som drev Isum mølle. Mølla er nå nedlagt.
Referanser rediger
- ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ Moen 1998
- ^ «Steinåa-Fossåa» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. august 2014. rettet i forhold til plassering av elvenavn.