Forsvarets operasjonsmedalje

Forsvarets operasjonsmedalje er en norsk militær medalje som tildeles militært personell som tjenestegjør utenlands i internasjonale operasjoner av en viss varighet og som har tilhørighet i en kontingent.

Forsvarets operasjonsmedalje
Basisdata
Type:Medalje
Land:Norges flagg Norge
Innført:1. april 2005
Mottakere:Militært personell
Tekniske data
Utført i:Bronsefarget metall
Festeanordning:Medaljebånd
Rangering
Rangering:48
Høyere:Forsvarets innsatsmedalje
Lavere:Forsvarets vernedyktighetsmedaljer

Historie rediger

Medaljen ble innstiftet 1. april 2005. For å bli tildelt medaljen måtte man ha tjenestegjort i minimum 90 dager. Dette ble endret i 2011, da kravet ble satt til 30 dagers sammenhengende tjeneste, samtidig som det ble presisert at «innsatsen skal skje utenriks i et krigsteater, et operasjonsområde eller i en bestemt navngitt operasjon», men at Forsvarssjefen kan gjøre «unntak for enheter/fagpersonell som bidrar til den aktuelle innsatsen uten fullt ut å tilfredsstille kravene».[1] For livvaktjeneste som ikke foregår sammenhengende er det er gjort endringer i statuttene slik at tjenestetiden på 30 dager kan akkumuleres i løpet av et år.[2] Også personell som gjør stabstjeneste i multinasjonale staber for slike internasjonale operasjoner er kvalifisert til medaljen.

Medaljen rangerer som nummer 47 i rekken av norske utmerkelser. Forsvarets operasjonsmedalje tildeles av Forsvarssjefen, som i saker om tildeling får råd av Forsvarssjefens medaljeråd.

Forsvarets operasjonsmedalje ble første gang utdelt 22. juni 2005 til personell som deltok i ingeniørkompaniet til Telemark bataljon i Irak fra juli 2003.

I juni 2015 ble medaljen for første gang tildelt sivile. Mannskapet på MS «Taiko», som hadde deltatt i operasjonen RECSYR for å fjerne kjemiske stridsmidler fra Syria, ble da tildelt medaljen.[3]

Utforming rediger

Medaljen preges i matt, bronsefarget metall. På advers er riksvåpenet preget foran en oppreist verge (sverd), i tillegg står inskripsjonen «SEMPER PARATUS» (alltid beredt). På revers av medaljen finnes en kompassrose. Medaljen blir utstyrt med forskjellige medaljebånd for ulike operasjoner eller land. Fargene i båndet settes sammen av fargene i Norges flagg og i flagget til landet operasjonen foregår i. Medaljen er ellers lik av utseende. Dersom man har flere tjenesteperioder i samme land markeres dette ved at det blir satt på romertall på medaljebåndet, tallet viser antall tjenesteperioder. Sammen med medaljen kommer også et diplom signert av Forsvarssjefen.

Medaljebånd rediger

Medaljebåndene for Forsvarets operasjonsmedalje har smale kantstriper i rødt, hvitt og blått, fargene i Norges flagg, og bredere midtstriper i fargene til flagget der operasjonen har foregått. Operasjoner som ikke er knyttet til ett, spesielt land får bånd i egne farger. Det finnes bånd med midtstriper i disse fargene:

  Blått gult og blått for Bosnia-Hercegovina
  Lys blått, hvitt og rødt for Kosovo, fargene tilhører Serbia og Montenegros flagg
  Svart, rødt og grønt for Afghanistan
  Lys blå stripe i mørkt blått for operasjonen Active Endeavour i Middelhavet
  Rødt, hvitt og svart for Irak
  Gult, grønt og rødt for Operation Baltic Accession, Litauen
  Svart, hvitt, grønt, hvitt og rødt for Sudan
  Rødt, hvitt, grønt, hvitt og rødt for Libanon
  Mørk blått, lys blått, hvitt, lys blått og mørk blått for marineoperasjonen utenfor kysten av Somalia
  Blått, gult og rødt for Tsjad
  Grønt for Libya
  Rødt, grønt, hvitt, grønt, svart for eskorte ved fjerning av kjemiske stridsmidler fra Syria
  Grønt, gult og rødt for Mali
  Lys blå stripe for NATO-operasjonen Sea Guardian i Middelhavet

Referanser rediger

  1. ^ Direktivet for bruk og bæring av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret[død lenke], gyldig fra 15. november 2011, forsvaret.no, besøkt 5. mars 2012, s. 22–24.
  2. ^ «Medaljeseremonin for militære livvakter» Arkivert 10. desember 2014 hos Wayback Machine., Forsvaret, 10. desember 2014. Lest 10. desember 2014.
  3. ^ «Sivile sjøfolk hedret av Marinen», Dagens Næringsliv, 12. juni 2015. Lest 13. juni 2015.

Eksterne lenker rediger