Etterretningsskolen
Etterretningsskolen er en norsk militær skole i Lutvann leir i Oslo. Skolen tilbyr språk- og etterretningsutdanning, i tillegg til befalsutdanning.
| Etterretningsskolen | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Motto | Non favet fors nisi mente praeparatis | ||
| Land | Norge | ||
| Overordnet enhet | Forsvarets høgskole | ||
| Type | Skole | ||
| Hovedkvarter | Lutvann leir | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Utdanning | ||
Skolen er underlagt Forsvarets høgskole og utdanner i høyere utdanning / akademiske studier.[1]
Om skolen
redigerSkolens motto er Non favet fors nisi mente praeparatis («Det forberedte sinn utnytter mulighetene best»), mens Hugin og Munin preger skolens logo. Innenfor inngangspartiet har Finn Eirik Modahl laget en veggskulptur som har fått navnet "Kodevegg" i stål og aluminium, med historisk referanse til etterretningsorganisasjonen XU.[2]
Aktivitet
redigerFagutdanningstilbudet til skolen er gradert, mens programmene og emnene innen etterretningsstudier er åpen informasjon. Etterretningsstudier forstås som vitenskapelige studier av etterretning som kognitivt, sosialt, kulturelt og politisk fenomen.
I 2019 gjennomføres opptak til et utdanningsløp bestående av russisk språk, etterretningsfag, og befalsutdanning. Utdanningen vil vare i 2,5 år. Dette innebærer 2 års fagutdanning innen etterretning og språk, samt et femte semester med befalsutdanning og etterretningsfag/etterretningsledelse.[3]
Etterretningsskolen driver sin forsknings- og utviklingsvirksomhet gjennom Senter for etterretningsstudier (SES). Senteret skal drive målrettet forskning for etterretningsmiljøet og benytter både åpent og gradert kildemateriale. Forskerne ved SES underviser i skolens øvrige avdelinger.
Historie
redigerMilitært språkkurs i russisk ble første gang organisert i 1954 for å utdanne avhørere til mobiliseringsforsvaret. Dette kurset ble organisatorisk lagt inn under sjefen for Hans Majestets Kongens Garde.
Hærens behov for mer utdanning innen etterretningstjeneste resulterte i opprettelsen av Etterretnings- og sikkerhetsvingen ved kavaleriets øvingsavdeling på Trandum leir i 1955. I 1958 ble Etterretnings- og sikkerhetsvingen flyttet til Husebyleiren, og året etter slått sammen med språkkurset under navnet Hærens skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste.
I 1970 fikk skolen navnet Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste og flyttet til Akershus slott og festning og videre til Lutvann i 1978–79. I 1978 fikk det såkalte «A-kurs i russisk» godkjennelse som grunnfag ved Universitetet i Oslo med 20 i vekttall.[trenger referanse] Fra 1979 fikk samme kurs status som befalsskole.[4]
Skolens faglige innretning de neste tyve årene var stabil med et fortsatt klart fokus på russisk og Sovjetunionens militære kapasiteter.[trenger referanse]
Fra slutten av 1990-tallet startet skolen en forsiktig tilpasning til en ny hverdag for Forsvaret, gjennom først å øke sitt språklige fokus.[trenger referanse] I tillegg til russisk og senere arabisk som begge ble skolens faste språkområder, har skolen utdannet i bosnisk/kroatisk/serbisk, albansk, pashto og dari. Den militære utdanningen ble også markant forbedret da språkoperatørenes hverdag ble mer og mer skarp.[trenger referanse] Spesielt under operasjonene i Afghanistan ble Etterretningstjenestens operatører ofte brukt i fremste linje.[5]
Den største omorganiseringen fra å fokusere på mobiliseringsforsvaret til fullt ut å fokusere på innsatsforsvarets behov for etterretningskompetanse, kom imidlertid først midt på 2000-tallet.[trenger referanse] Som en konsekvens av dette ble skolen underlagt sjefen for Etterretningstjenesten i 2009 og ble dermed tjenestens egen skole. Dernest startet arbeidet med å bygge opp en akademisk pilar i tillegg til den solide fagutdanningen som skolen allerede leverte.[trenger referanse] Skolen ble så akkreditert som en høyskole i 2013. Skolen tok samtidig over et påbygg til eksisterende bygningsmasse som skulle huse høyskoleaktiviteten. Påbygget fikk navnet «Bletchley-fløyen» for å hedre Bletchley Park og aktiviteten som ble drevet der under andre verdenskrig. Skolens fagutdanning foregår i «XU-fløyen» som er oppkalt etter etterretningsorganisasjonen XU.
Skolen hedrer også norske, amerikanske og britiske etterretningsautoriteter ved å kalle opp klasserom etter flere av disse. Norske navn som preger noen av klasserommene er Lauritz Sand, Sven Sømme og Gunnar Kværk (alle tidligere XU-operatører), samt Ragnvald Alfred Roscher Lund (første sjef for FO/E) og Aleksej Perminow (første lærer i russisk ved skolen). I tillegg er skolegården oppkalt etter Anne-Sofie Østvedt Strømsnæs (XU) «Anne-Sofies plass», for å hedre kvinners innsats for norsk etterretning.
Det markant endrede fokuset til skolen siden 1970, medførte at Forsvarssjefen besluttet at skolen skulle hete Forsvarets etterretningshøgskole fra 1. januar 2014. I forbindelse med Forsvarets utdanningsreform i 2018, ønsket Etterretningstjenesten selv å bli omgjort til en fagskole, og ble omdøpt til Forsvarets etterretningsskole[6]
Referanser
rediger- ^ «Om Etterretningsskolen». Etterretningstjenesten. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ https://koro.no/prosjekter/lutvann-leir/
- ^ «Språk- og etterretningsutdannelse». Arkivert fra originalen 28. september 2020. Besøkt 28. mars 2019.
- ^ «Skolens historie». Forsvaret. Arkivert fra originalen 25. september 2013. Besøkt 28. desember 2013.
- ^ «Etterretningstjenestens historie». Etterretningstjenesten. Besøkt 1. mai 2023.
- ^ Larsen, Kristine Næss (30. desember 2019). «E-skolen har mistet akkrediteringen». NRK. Besøkt 12. januar 2024.