Lauritz Sand
Lauritz Andreas Sand (1879–1956) var en norsk offiser, forretningsmann og motstandsmann under andre verdenskrig. Han drev etterretningsarbeid, ble arrestert av tyskerne og ble utsatt for tortur av Gestapo i fangeleiren Grini utenfor Oslo. Det er blitt sagt at han var Norges mest torturerte mann.[5][6]
| Lauritz Sand | |||
|---|---|---|---|
 Sand ved frigjøringen i mai 1945 | |||
| Født | Lauritz Andreas Sand 1. okt. 1879[1][2]  Trondheim[1] | ||
| Død | 17. des. 1956[1][2] (77 år) Bærum[1] | ||
| Beskjeftigelse | Topograf | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1945)[3] Frihetsmedaljen (1947)[4] | ||
| Troskap | Kongeriket Nederlandene, Norge | ||
| Tjenestetid | 1899–1906 (Nederland) 1940–45 (Norge) | ||
| Enhet | |||
| Kommandoer | XU | ||
Livsløp rediger
Lauritz Sand var forretningsmann og tjenestegjorde i den nederlandske hæren i Nederlandsk Østindia. Han kom i 1938 tilbake til Norge etter mange år i utlandet.
Andre verdenskrig rediger
Da Norge ble okkupert i 1940, engasjerte han seg i motstandsbevegelsen og var med og organiserte etterretningstjenesten XU. Organisasjonen samlet blant annet inn opplysninger om tyske militære bevegelser og installasjoner, og sendte disse videre til de allierte i Storbritannia.
Sand ble tatt til fange 25. september 1941 og var internert frem til avslutningen av krigen 8. mai 1945. Straks etter at han ble internert, brakk torturistene systematisk ben nesten alle steder i kroppen hans, men nektet ham legebehandling. Det eneste Gestapo klarte å få ut av ham, var «nei», og antakelig reddet han dermed hundrevis av landsmenn.
Etter krigen rediger
I 1955 ble Sand valgt til den første formann i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.[7]
Da Lauritz Sand døde av skadene i 1956, var det etter et langt opphold på sykehus.
En byste av Lauritz Sand ble avduket i 1952 ved Eiksmarka i nærheten av Grini. Hannah Ryggens teppe Jeg risser ditt navn, Lauritz Sand eies av Trondheim katedralskole.
Utmerkelser rediger
Sand ble i 1945 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sitt «oppofrende virke under krigen».[8] For innsatsen under krigen ble Sand også tildelt den amerikanske Frihetsmedaljen med gullpalme.[9][10] For sin tjeneste i den nederlandske hæren ble han tildelt Ekspedisjonskorset (Expeditiekruis, offisielt kjent som Ereteken voor Belangrijke Krijgsbedrijven), omtalt som «nederlandsk krigskors» i norske kilder.[11]
Referanser rediger
- ^ a b c d Store norske leksikon, Arnfinn Moland, Magne Skodvin, Frode Færøy, «Lauritz Sand», utgitt 18. mars 2024, besøkt 11. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Lauritz Andreas Sand, Norsk biografisk leksikon ID Lauritz_Sand, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Lauritz_Sand, besøkt 11. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, «Høyeste amerikanske utmerkelse til direktør Sand», side(r) 9, verkets språk bokmål, utgitt 6. mars 1947[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haug, Karsten: Lauritz Sand, Oslo: Aschehoug, 1958, s. 122.
- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45, Oslo: Cappelen, 1995, s. 367.
- ^ «Tysklandsfanger oppretter nytt erstatningsråd». Aftenposten 7. november 1955 (krever abonnement). Besøkt 10. mars 2020.
- ^ Lauritz Sand nbl.snl.no, besøkt 29. juli 2013.
- ^ «"Særlige fortjenester av de alliertes sak". Høytidelighet i den amerikanske ambassade onsdag», Aftenposten, morgennummeret 4. mars 1947, s. 3.
- ^ «Høyeste amerikanske utmerkelse til direktør Sand», Aftenposten, morgennummeret 6. mars 1947, s. 9.
- ^ Amundsen, Otto Delphin (1947). Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl. s. 484–485. «Innehaver av nederlandsk krigskors.»
Kilder rediger
- Kristian Ottosen & Arne Knudsen. Nordmenn i Fangenskap 1940-1945. Universitetsforlaget, 2004. ISBN 82-15-00288-9.
- «(no) Lauritz Sand». Norsk biografisk leksikon.