Forretningsarkitektur

Forretningsarkitektur er en disiplin i næringslivet som skal gi helhetlige og flerdimensjonale visninger av en virksomhets kapabiliteter, verdilevering, organisasjonsstruktur og informasjon, og relasjonene mellom disse sine forretningsvisninger, strategier, produkter, retningslinjer, initiativer og interessenter.

Forretningsarkitektur er et konsept fra virksomhetsarkitektur som i praksis bygger en bro mellom en virksomhets forretningsmodell og -strategi på den ene siden, og virksomhetens forretningsfunksjonalitet på den andre siden. Den kan legge et grunnlag for å gå fra strategi til utførelse. Personer som utvikler og vedlikeholder forretningsarkitekturer er kjent som forretningsarkitekter.

Oversikt

Begrepet forretningsarkitektur kan enten vise til en arkitektonisk beskrivelse av en virksomhet eller forretningsenhet, en arkitektonisk modell eller selve yrket. I 2010 beskrev Business Architecture Working Group of the Object Management Group (OMG) forretningsarkitektur som en blåkopi av virksomheten som gir en felles forståelse av organisasjonen og brukes til å justere strategiske mål og taktiske krav. Ifølge OMG beskriver en slik blåkopi strukturen i virksomheten når det gjelder styringsstruktur, forretningsprosesser og forretningsinformasjon. Som sådan fokuserer forretningsarkitektur-yrket primært på motiverende, operasjonelle og analyserammeverk som knytter disse aspektene av virksomheten sammen.

Nøkkelkarakteristikken til forretningsarkitekturen er at den representerer aspekter av en virksomhet fra den virkelige verden og hvordan de samhandler. Det er utviklet som et tverrfag som fokuserer på å definere og analysere bekymringer for hva en virksomhet gjør, hvordan den gjør det, hvordan den er organisert og hvordan den realiserer verdi. Faget brukes for å designe konkurransedyktige strukturer og prosesser, utnytte eksisterende styrker og identifisere potensielle investeringsmuligheter som fremmer virksomhetens mål og driver innovasjon. Resultater fra forretningsarkitektur brukes for å utvikle planer, ta forretningsbeslutninger og veilede implementeringer.

I praksis utføres forretningsarkitekturinnsatsen alene eller som en del av en virksomhetsarkitektur. Mens virksomhetsarkitektur generelt tidligere hadde et sterkt fokus på de teknologiske aspektene ved endring utviklet det seg raskt til å bruke en streng forretningsarkitektur-tilnærming for å også håndtere organisatoriske og motiverende aspekter ved endring. Innrettingen mellom forretningsarkitektur og virksomhetsarkitektur er en naturlig arkitektonisk justering av to relaterte disipliner. Forretningsarkitektur representerer en virksomhet i fravær av IT-arkitektur, mens virksomhetsarkitektur gir et overordnet rammeverk for forretningsarkitektur og IT-arkitektur.

Opprinnelsen til forretningsarkitektur

Forretningsarkitektur har sin opprinnelse fra 1980-årene. I de påfølgende tiårene utviklet forretningsarkitektur seg til en disiplin av "tverrorganisatorisk design av en forretning i sin helhet" nært knyttet til virksomhetsarkitektur. Konseptet forretningsarkitektur har blitt omtalt som å være en blåkopi av virksomheten, eller som en forretningsstrategi, eller som representasjonen av forretningsdesign.

Forretningsarkitektur som konsept har utviklet seg gjennom årene. Det ble introdusert i 1980-årene som arkitekturdomener og som en aktivitet innenfor virksomhetsdesign. I 2000-årene økte fokuset på studiet og konseptutviklingen av forretningsarkitektur. Ved slutten av 2000-årene ble de første håndbøkene om forretningsarkitektur publisert, egne rammeverk for forretningsarkitektur ble utviklet, egne visninger og modeller for forretningsarkitektur ble utviklet videre, forretningsarkitektur som yrke utviklet seg, og et økende antall forretninger fikk forretningsarkitektur på sin agenda.

Innen 2015 hadde forretningsarkitektur utviklet seg til et kjent og vanlig fagfelt. Kunnskapssamlingen om forretningsarkitektur utvikles og oppdateres flere ganger hvert år, og interessen fra akademia og toppledelse øker.^{[trenger referanse]}

Temaer innen forretningsarkitektur

Ulike visninger av en organisasjon

For å utvikle en integrert visning av en virksomhet utvikler man typisk mange forskjellige visninger av en organisasjon. Hver visning er vanligvis et diagram som illustrerer en måte å forstå virksomheten på ved å tydeliggjøre spesifikk informasjon om den. De viktigste visningene som forretningsarkitektur kan gi av en virksomhet tar for seg flere aspekter av virksomheten. I 2012 oppsummerte Object Management Group de som følger:

• Forretningsstrategi-visningen fanger opp de taktiske og strategiske målene som driver en organisasjon fremover
• Forretningskapabilitet-visningen beskriver de primære forretningsfunksjonene til en virksomhet og delene av organisasjonen som utfører disse funksjonene
• Verdistrøm-visningen definerer mengden ende-til-ende-aktiviteter som gir verdi til eksterne og interne interessenter
• Forretningskunnskap-visningen etablerer den delte semantikken (for eksempel kunde, ordre og leverandør) i en organisasjon og relasjoner mellom disse semantikkene (for eksempel kundenavn, bestillingsdato, leverandørnavn)
• Organisasjons-visningen viser relasjoner mellom roller, kapabiliteter og forretningsenheter, dekomponeringen av disse forretningsenhetene i underenheter, og intern eller ekstern styring av disse enhetene

I tillegg til de ovennevnte visningene av virksomheten danner relasjonene som forbinder de nevnte visningene grunnlaget for implementeringen av forretningsarkitekturen. Dette grunnlaget gir rammeverket som støtter oppnåelse av de to viktige målene; planlegging og gjennomføring av ulike forretningsscenarier, og levering av bunnlinjen forretningsverdi.

Forretningsstrategi

I 2006-artikkelen "Business Architecture: A new paradigm to relate business strategy to ICT" forklarte Gerrit Versteeg og Harry Bouwman relasjonen mellom forretningsstrategi og forretningsarkitektur. De skrev at (oversatt til norsk):

Forretningsarkitektur er direkte basert på forretningsstrategi. Det er grunnlaget for etterfølgende arkitekturer (strategi-innbygging) hvor det er blir utbrodert til ulike aspekter og disipliner. Forretningsstrategien kan bestå av elementer som strategierklæringer, organisatoriske mål og objektiver, generiske og/eller anvendte forretningsmodeller, og så videre. De strategiske erklæringene analyseres og rangeres hierarkisk gjennom teknikker som kvalitativ hierarkisk klyngeanalyse. Basert på dette hierarkiet vil den innledende forretningsarkitekturen videreutvikles ved hjelp av generelle organisatoriske struktureringsmetoder og bedriftsøkonomisk teori, slik som teorier om aktiva og ressurser og teorier om strukturering av økonomisk aktivitet.

Versteeg og Bouwman sa videre at "perspektivene for påfølgende design ved siden av organisasjonen er mer vanlige: informasjonsarkitektur, teknisk arkitektur, prosessarkitektur. De ulike delene (funksjoner, konsepter og prosesser) av forretningsarkitekturen fungerer som et obligatorisk utgangspunkt for de ulike etterfølgende arkitekturene. Det pre-strukturer andre arkitekturer. Forretningsarktektur-modeller kaster lys over det lite utdypede forholdet mellom forretningsstrategi og forretningsdesign."

Tilnærminger til forretningsarkitektur

Business Architecture Guild

Det primære formålet til Business Architecture Guild (BAG) er å fremme beste praksis og utvide kunnskapsbasen til forretningsarkitektur som disiplin. Lauget er en ideell internasjonal medlemsorganisasjon for utøvere og andre som er interessert i å utvikle forretningsarkitektur som fagfelt. BAG ble grunnlagt i 2010, og lanserte i 2011 A Guide to the Business Architecture Body of Knowledge (BIZBOK) som en praktisk guide til forretningsarkitektur basert på erfaring fra mange selskaper og ledere innen virksomhetsarkitektur.

Business Architecture Association

Business Architecture Association (BAA) lanserte den første sertifiseringen innen forretningsarkitektur. Senere i 2014 gikk Business Architecture Guild og Business Architecture Association sammen om å lage et sertifiseringsprogrammet for Business Architecture Guild.

ASATE Group Business Capability Framework

For å modellere en forretningsarkitektur er ASATE Group Business Capability Framework avhengig av forretningskapabiliteter og de 8 typene byggeblokkene som utgjør dem (prosesser, funksjoner, organisatoriske enheter, kunnskapsmidler, informasjonsmidler, teknologiske midler, merkevarer og naturressursinnskudd). Rammeverket ble utarbeidet med tanke på 5 kriterier: (1) må være i samsvar med ANSI/IEEE 1471-2000 standarddefinisjonen av arkitektur, (2) må dele et ankerpunkt med forretningsstrategi, mer spesifikt kapabiliteter, (3) må bruke vanlige forretningsbegreper og definisjoner, (4) må omfatte alle byggeklosstyper som er nødvendige for å modellere en komplett forretningsarkitektur, og (5) må ikke være belastet med unødvendige byggeklosstyper.

Virksomhetsarkitektur-rammeverk som inneholder tilnærminger til forretningsarkitektur

Zachman Framework

Zachman-rammeverket er et populært rammeverk for virksomhetsarkitektur som brukes av forretningsarkitekter. Rammeverket gir ontologi (lære) om grunnleggende virksomhetskonsepter som er definert av skjæringspunktet av 6 spørrende kategorier (hva, hvordan, hvor, hvem, når, hvorfor) og 6 perspektiver (toppledelse, forretningsledelse, arkitekt, ingeniør, tekniker og virksomhet). Vanligvis er forretningsarkitekter interessert i konseptene knyttet til de to øverste perspektivene (toppledelse og forretningsledelse). Den toppledelses-perspektivet fokuserer på omfanget og konteksten av virksomheten, mens forretningsledelse-perspektivet fokuserer på modeller av forretningsdefinisjoner.

Object Management Group

Modelleringsstandarder fra Object Management Group (OMG) inkluderer Unified Modeling Language (UML), Model Driven Architecture (MDA), Business Motivation Model (BMM), Semantics of Business Vocabulary and Rules (SBVR), Business Process Modelling Notation (BPMN) og Decision Model and Notation (DMN). Disse muliggjøre kraftfullt visuelt design, utførelse og vedlikehold av programvare og andre prosesser, inkludert IT-systemmodellering og forretningsprosessledelse. OMG arbeider også med Value Delivery Modelling Language (VDML), et standard modelleringsspråk for analyse og utforming av driften av en virksomhet med særlig fokus på etablering og utveksling av verdi.

Open Group

The Open Group Architecture Framework (TOGAF) fra Open Group er en fellesskapsbasert standardseringsinnsats for å beskrive metoder og verktøy som brukes i arkitektur. Den har blitt utviklet og forbedret kontinuerlig av Open Group som er et konsortium av interesserte personer og selskaper innen informasjonsteknologi.

Ifølge TOGAF definerer forretningsarkitektur "forretningsstrategi, styring, organisering og viktige forretningsprosesser". TOGAF refererer til forretningsarkitektur som en av de 4 arkitekturdomenene som utgjør virksomhetsarkitektur sammen med applikasjonsarkitektur, dataarkitektur og teknologiarkitektur. Hovedelementet i TOGAF sin Architecture Development Method (ADM) identifiserer utvikling av forretningsarkitektur som en nødvendig forutsetning for å utvikle andre arkitekturdomener, og gir veiledning for utviklingssteg og felles artefakter.

Referansemodeller fra industrien

Referansemodeller fra industrien er rammeverk eller modeller som hyllevare som tilbyr en mønsterpraksis av strukturer, prosesser, aktiviteter, kunnskap og ferdigheter. Business Architecture Guild tilbyr referansemodeller for mange bransjer, inkludert myndigheter, finansielle tjenester, forsikring, transport og helsetjenester, samt en felles referansemodell. Andre organisasjoner har begynt å utvikle komplementære modeller for andre næringer.

Andre industrimodeller

Det finnes mange andre forretningsmodeller som kan relateres til forretningsarkitektur, men som er avledet fra andre tilnærminger, som for eksempel driftsmodeller og prosessrammeverk på lavere nivå. Noen eksempler på disse er:

• Business Process Framework (eTOM) publisert av the TM Forum som beskriver hele omfanget av forretningsprosesser som kreves av en tjenesteleverandør i telekommunikasjonsindustrien, og definerer sentrale elementer og hvordan de samhandler
• Process Classification Framework (PCF), utgitt av American Productivity & Quality Center (APQC) gir et felles språk for organisasjoner å kommunisere med og definerer omfattende arbeidsprosesser og uten redundans. Organisasjoner bruker rammeverket for å støtte benchmarking, administrere innhold og utføre andre viktige ytelses-administrasjonsaktiviteter.
• Supply-Chain Operations Reference (SCOR) var en proprietær prosess-referansemodell utgitt av Supply-Chain Council. Supply-Chain Council fusjonerte med Association for Supply Chain Management (APICS) i 2014.
• OpenReference er en åpen, redigerbar referanse for forretningsbegreper bygget for å få et felles språk for å beskrive forretningsresultater, -prosesser, -praksis og -begreper. Referansen vedlikeholdes av frivillige fra i OpenReference Initiative.

Se også

• Kapabilitetsledelse i næringslivet