Virksomhetsarkitektur

samspillet mellem en en virksomhets forretningsstrategi og dets evne til at levere denne

Virksomhetsarkitektur (engelsk: enterprise architecture) er et fagfelt med utspring fra IT-bransjen som handler om strukturering av en organisasjon,[1] herunder definering, organisering, standardisering og dokumentering av en arkitektur som gjenspeiler virksomheten. Det omfatter alle viktige elementer som dekker relevante domener som forretning, det digitale, fysiske eller organisatoriske, og relasjonene og samspillet mellom elementer som tilhører disse domenene, for eksempel prosesser, funksjoner, applikasjoner, hendelser, data eller teknologier.[2] Virksomhetsarkitektur handler om samspillet mellom en virksomhets forretningsstrategi og evnen til å omgjøre strategien til handling.[3]

Oversikt rediger

Virksomhetsarkitekter støtter teknologier ved å presentere klare og overbevisende prosjektbegrunnelser for investeringer i teknologi, for deretter å holde seg selv ansvarlige for å skape målbare forbedringer. Én definisjon av virksomhetsarkitektur er at det er en praksis hvor man analyserer områder med felles aktivitet innen eller mellom organisasjoner hvor informasjon og andre ressurser utveksles for å veilede mot fremtidige tilstander av strategi, forretning og teknologi sett fra et integrert ståsted.[4] Virksomhetsarkitektur er en disiplin for å proaktivt og helhetlig lede en virksomhet sine reaksjoner på forstyrrende krefter ved å identifisere og analysere gjennomføringen av endring mot ønsket forretningsvisjon og resultater. Virksomhetsarkitektur leverer verdi ved å presentere forretnings- og IT-ledere med signaturklare anbefalinger for justering av retningslinjer og prosjekter for å oppnå forretningsmål som utnytter relevante forretningsforstyrrelser. Virksomhetsarkitektur brukes til å styre beslutningstaking mot utvikling av en fremtidig tilstandsarkitektur.[5] Det hjelper forretnings- og IT-ledere med å finne ut de beste strategiene for å støtte og muliggjøre forretningsutvikling og forretningsendring med tanke på forretnings-informasjonssystemene som virksomheten er avhengig av.

Emner rediger

Begrepene virksomhet og arkitektur rediger

Begrepet virksomhet (engelsk: enterprise) kan defineres som å beskrive en organisasjonsenhet, organisasjon eller samling av organisasjoner som deler et sett med felles mål og samarbeider for å levere bestemte produkter eller tjenester til kunder.[6]

I den forstand dekker begrepet virksomhet ulike typer organisasjoner, uavhengig av størrelse, eierskapsmodell, driftsmodell eller geografisk fordeling. Det inkluderer disse organisasjonene sine komplette sosio-tekniske systemer,[7] inkludert mennesker, informasjon, prosesser og teknologier.

Begrep arkitektur refererer til grunnleggende begreper eller egenskaper av et system i sitt miljø, konkretisert i sine elementer, relasjoner, og i prinsippene for sitt design og utvikling.[8]

Forstått som et sosio-teknisk system definerer begrepet virksomhet omfanget av virksomhetsarkitektur.

Omfang rediger

Blant utøvere og forskere innen virksomhetsarkitektur har perspektiver og oppfatninger om betydningen til virksomhetsarkitektur vanligvis beveget seg mot en eller en hybrid av tre retninger:[9]

  1. Virksomhets-IT-design – Her er formålet med virksomhetsarkitektur den større tilpasningen mellom IT- og forretningsanliggender. Hovedformålet med virksomhetsarkitektur er å veilede prosessen med å planlegge og designe IT/IS-kapabiliteten til en bedrift for å møte ønskede organisatoriske mål. Vanligvis er arkitekturforslag og beslutninger begrenset til IT/IS-aspektene ved bedriften, mens andre aspekter kun tjener som innputt.
  2. Virksomhetsintegrasjon – Ifølge til denne tankegangen er formålet med virksomhetsarkitektur å oppnå bedre sammenheng mellom de ulike bekymringene i en virksomhet (HR, IT, drift, etc.), inkludert koblingen mellom strategiformulering og gjennomføring. Vanligvis omfatter arkitekturforslag og beslutninger alle aspekter av virksomheten.
  3. Tilpasning av virksomhetens økosystem – Her er formålet med virksomhetsarkitektur å fremme og opprettholde læringsevnen til virksomheter slik at de kan være bærekraftige. Følgelig legges det stor vekt på å forbedre virksomhetens evner til å forbedre seg selv, innovere og utvikle seg selv sammen med omgivelsene. Forslag og beslutninger omfatter vanligvis både virksomheten og dens omgivelser.

Hvordan man oppfatter betydningen av virksomhetsarkitektur vil påvirke hvordan man ser formålet, omfanget, måten å oppnå det på, ferdighetene som trengs for å gjennomføre det og ansvaret for å gjennomføre det.[9]

Arkitekturbeskrivelse av en virksomhet rediger

I henhold til standarden ISO/IEC 42010[8] kalles produktet som brukes til å beskrive arkitekturen til et system en arkitekturbeskrivelse (architectural description). I praksis inneholder en arkitekturbeskrivelse en rekke lister, tabeller og diagrammer. Dette er modeller kjent som visninger (views). Når det gjelder virksomhetsarkitektur beskriver disse modellene de logiske forretningsfunksjonene eller egenskapene, forretningsprosesser, menneskelige roller og aktører, den fysiske organisasjonsstrukturen, datastrømmer og datalager, forretningsprogramvare og plattformapplikasjoner, maskinvare og kommunikasjonsinfrastruktur.[trenger referanse]

Ifølge britiske UK National Computing Centre sin mønsterpraksis for virksomhetsarkitektur[10] har en virksomhetsarkitektur vanligvis en omfattende mengde av sammenhengende modeller som beskriver strukturen og funksjonene til en virksomhet. De enkelte modellene i en virksomhetsarkitektur er ordnet på en logisk måte som gir et stadig økende detaljnivå om virksomheten.

Arkitekturen til en virksomhet er beskrevet med sikte på å forbedre administrasjon, effekt, effektivitet eller smidighet i virksomheten, og sikre at penger brukt på informasjonsteknologi (IT) er berettiget.[trenger referanse]

For å endre virksomhetsarkitekturen er det avgjørende å identifisere en sponsor. Denne sitt oppdrag, visjon, strategi og styringsrammeverk definerer alle roller, ansvar og relasjoner involvert i den forventede transformasjonen. Endringer som vurderes av virksomhetsarkitekter inkluderer vanligvis:

  • innovasjoner i strukturen eller prosessene i en organisasjon
  • innovasjoner i bruk av informasjonssystemer eller teknologier
  • integrasjon og/eller standardisering av forretningsprosesser, og
  • forbedre kvaliteten og betimeligheten til forretningsinformasjon.

En metodikk for å utvikle og bruke arkitektur for å veilede transformasjonen av en virksomhet fra en basistilstand til en måltilstand, noen ganger gjennom flere overgangstilstander, er vanligvis kjent som et rammeverk for virksomhetsarkitektur. Et rammeverk gir en strukturert samling av prosesser, teknikker,artefaktbeskrivelser, referansemodeller og veiledning for produksjon og bruk av en virksomhetsspesifikk arkitekturbeskrivelse.

Fordeler rediger

Fordelene med virksomhetsarkitektur oppnås gjennom direkte og indirekte bidrag til organisasjonens mål. Det har blitt funnet at de mest bemerkelsesverdige fordelene med virksomhetsarkitektur kan observeres på følgende områder:[11]

  • Organisasjonsdesign – Virksomhetsarkitektur gir støtte på områdene knyttet til design og re-design av organisasjonsstrukturer under fusjoner, oppkjøp eller under generell organisasjonsendring.[12][13][14]
  • Organisasjonsprosesser og prosessstandarder – Virksomhetsarkitektur bidrar til å håndheve disiplin og standardisering av forretningsprosesser, og muliggjør prosesskonsolidering, gjenbruk og integrasjon.[15][16]
  • Prosjektporteføljestyring – Virksomhetsarkitektur støtter investeringsbeslutninger og arbeidsprioritering.[17][13]
  • Prosjektledelse – Virksomhetsarkitektur forbedrer samarbeidet og kommunikasjonen mellom prosjektinteressenter. Virksomhetsarkitektur bidrar til effektiv bestemmelse av prosjektomfang og til å definere mer komplette og konsistente prosjektleveranser.[14][15]
  • Kravstyring – Virksomhetsarkitektur øker hastigheten på fremstilling av krav og nøyaktigheten av kravdefinisjoner, gjennom publisering av virksomhetsarkitektur-dokumentasjon.[18]
  • Systemutvikling – Virksomhetsarkitektur bidrar til optimale systemdesign og effektiv ressursallokering under systemutvikling og testing.[17][13]
  • IT-ledelse og beslutningstaking – Virksomhetsarkitektur er funnet å bidra til å håndheve disiplin og standardisering av IT-planleggingsaktiviteter og å bidra til å redusere tiden det tar for teknologirelaterte beslutninger.[13][16]
  • IT-verdi – Virksomhetsarkitektur bidrar til å redusere systemers implementerings- og driftskostnader, og minimerer replikering av IT-infrastrukturtjenester på tvers av forretningsenheter.[16][19]
  • IT-kompleksitet – Virksomhetsarkitektur bidrar til en reduksjon av IT-kompleksitet, konsolidering av data og applikasjoner, og til bedre interoperabilitet mellom systemene.[15][16][19]
  • IT-åpenhet – Virksomhetsarkitektur bidrar til mer åpen og responsiv IT gjennom økt tilgjengelighet av data for samsvar og etterlevelse, og økt åpenhet om endringer i infrastrukturen.[16][20]
  • IT-risikostyring – Virksomhetsarkitektur bidrar til reduksjon av forretningsrisiko fra systemfeil og sikkerhetsbrudd. Virksomhetsarkitektur bidrar til å redusere risikoen for prosjektleveranse.[16]

Eksempler rediger

Dokumentasjon av virksomhetsarkitektur gjøres innenfor de føderale myndighetene i USA i sammenheng med prosesser for kapitalplanlegging og investeringskontroll.[21] De bruker den såkalte fødererte virksomhetsarkitekturen (federal enterprise architecture framework) som en referansemodell for å veilede utviklingen av arkitekturer i føderale byråer.[22]

Selskaper som helseforsikringsselskapet Independence Blue Cross, Intel, Volkswagen-gruppen[23] og IHG Hotels & Resorts bruker virksomhetsarkitektur for å forbedre sine forretningsarkitekturer, samt for å forbedre forretningsresultater og produktivitet.

Av forståelige grunner publiserer kommersielle organisasjoner sjelden betydelige beskrivelser av virksomhetsarkitekturer. Offentlige etater har imidlertid begynt å publisere arkitekturbeskrivelser som de har utviklet. Noen eksempler er:

Forhold til andre disipliner rediger

Ifølge Federation of Enterprise Architecture Professional Organizations (FEAPO) samhandler virksomhetsarkitektur med et bredt spekter av andre disipliner som ofte finnes i forretningsmiljøer. Eksempler[25] på sammenkoblede disipliner er ytelsesteknikk og -ledelse, prosessteknikk og -ledelse, IT- og bedriftsporteføljestyring, styring og etterlevelse, IT-strategisk planlegging, risikoanalyse, informasjonsadministrasjon, metadataadministrasjon samt et bredt utvalg av tekniske disipliner, så vel som organisasjonsdisipliner som organisasjonsutvikling, transformasjon, innovasjon og læring. I økende grad har mange utøvere understreket det viktige forholdet mellom virksomhetsarkitektur og fremvoksende holistiske designmetoder som designtenking, systemtenking og brukeropplevelsedesign.

Etterhvert som virksomhetsarkitektur har blitt mer utbredt har denne forretningsrollen blitt inkludert i IT-styringsprosesser i mange organisasjoner. Selv om dette kan hentyde at virksomhetsarkitektur er nært knyttet til IT, bør virksomhetsarkitektur istedet sees i bredere sammenheng med forretningsoptimalisering ettersom den går inn på forretningsarkitektur, resultatstyring, og prosessarkitektur, samt flere tekniske fag.

Diskusjoner om skjæringspunktet mellom virksomhetsarkitektur og ulike IT-fag har blitt publisert av ulike IT-analyseselskap. Gartner og Forrester har understreket det viktige forholdet mellom virksomhetsarkitektur og fremvoksende holistiske designmetoder som designtenking og brukeropplevelsedesign.[26][27][28] Analyseselskapet Real Story Group har foreslått at virksomhetsarkitektur og det nye konseptet digital arbeidsplass var to sider til samme sak.[29] Cutte Consortium beskriver virksomhetsarkitektur som en informasjons- og kunnskapsbasert disiplin.[30]

Virksomhetsarkitekturen til en organisasjon er for kompleks og omfattende til å dokumentere i sin helhet, men teknikker for kunnskapshåndtering gir en måte å utforske og analysere disse skjulte, stilltiende eller implisitte områdene. Til gjengjeld gir virksomhetsarkitektur en måte å dokumentere komponentene i en organisasjon og deres samhandling på en systemisk og helhetlig måte som utfyller kunnskapshåndtering.[31]

På ulike arenaer[32] har virksomhetsarkitektur blitt diskutert som å ha et forhold til tjenesteorientert arkitektur, som er en bestemt stil innen applikasjonsintegrasjon. Forskning peker på at virksomhetsarkitektur fremmer bruken av tjenesteorientert arkitektur som et integrasjonsmønster for hele virksomheten.[33][34]

Utfordringer rediger

Å få etablert virksomhetsarkitektur som et akseptert, anerkjent, funksjonelt integrert og fullt involvert konsept på operasjonelle og taktiske nivåer har blitt identifisert som en av de største utfordringene for virksomhetsarkitekter i dag, og regnes som en av hovedgrunnene til at mange virksomhetsarkitektur-initiativer mislykkes.[35]

Kritikk rediger

Til tross for fordelene som virksomhetsarkitektur hevder å gi har forfattere og organisasjoner i mer enn et tiår ytret bekymring for effektiviteten om virksomhetsarkitektur er effektivt. Noen eksempler på slike innvendinger er:

  • I 2007 ga den svenske datateknikeren Ivar Jacobson (en stor bidragsyter til UML og pionér innen objektorientert programvareutvikling) sin vurdering av virksomhetsarkitektur. Han mente at det rundt om i verden hadde blitt tatt initiativ til introdusere virksomhetsarkitektur i de fleste finansinstitusjoner (banker, forsikringsselskaper, myndigheter, etc.) over de foregående 5 årene eller mer, men at de fleste initiativene hadde mislyktes. Han hadde jobbet med noen av selskapene og hjulpet dem med å "unngå de verste feilene". Hans gjetning var at mer enn 90% av initiativene aldri resulterte i noe nyttig.[36]
  • I en rapport fra 2007 om virksomhetsarkitektur spådde Gartner at 40% av virksomhetsarkitektur-prosjektene per 2007 ville være stoppet innen 2012.[37]
  • En studie fra 2008 utført av Erasmus Universiteit Rotterdam og programvare-selskapet IDS Scheer konkluderte med at to tredjedeler av prosjektene innen virksomhetsarkitektur ikke klarte å forbedre tilpasningen mellom forretning og IT.[38]
  • I en artikkel fra 2009 skrev industrikommentator Dion Hinchcliffe at tradisjonell virksomhetsarkitektur kan være "ødelagt". Han beskrev virksomhetsarkitektur som noe som på sitt beste viser de tydelige linjene som artikulerer hele spekteret av muligheter for en virksomhet, og til og med beskriver hvordan man skal komme seg dit. Imidlertid mente han at det var en fremvoksende oppfatning at tradisjonell virksomhetsarkitektur slik den ofte praktiseres i dag kan være ødeøagt på en eller annen viktig måte, og at hva som kan være galt og hvordan man kan fikse det er et av de store spørsmålene for tiden.[39]
  • I 2011 utgav den føderale virksomhetesarkitektur-konsulenten Stanley Gaver en rapport som undersøkte problemer i innenfor de føderale myndighetene i USA sitt program for virksomhetsarkitektur. Mr. Gaver konkluderte med at det føderale virksomhetsarkitektur-programmet stort sett hadde mislyktes. Denne konklusjonen ble støttet av en lignende laget av de føderale myndighetene på et møte i oktober 2010 som ble holdt for å avgjøre hvorfor det føderale virksomhetsarkitektur-programmet ikke var så innflytelsesrikt og vellykket som tidligere.[40]

En viktig bekymring for virksomhetsarkitektur har vært vanskeligheten med å måle suksess, muligens på grunn av at prosjekteter innen virksomhetsarkitektur ofte er brede ugjennomsiktige av natur.[41]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Virksomhetsarkitektur». Digi Rogaland. Arkivert fra originalen 18. september 2021. Besøkt 2. februar 2022. 
  2. ^ Dedić, Nedim. «EAFP: Enterprise Architecture Fusion Process». Journal of Information and Organizational Sciences. 45: 223-241. 
  3. ^ «Virksomhetsarkitektur og tjenestedesign». www.habberstad.no (engelsk). Besøkt 2. februar 2022. 
  4. ^ «EABOK | Knowledge Areas | Planning an EA | Purpose». web.archive.org. 20. mars 2014. Arkivert fra originalen 20. mars 2014. Besøkt 2. august 2022. 
  5. ^ «Gartner IT Glossary - Enterprise Architecture (EA)». web.archive.org. 31. juli 2013. Archived from the original on 31. juli 2013. Besøkt 2. august 2022. 
  6. ^ Business Analysis Body of Knowledge, from the International Institute of Business Analysis
  7. ^ Giachetti, R.E., Design of Enterprise Systems, Theory, Architecture, and Methods, CRC Press, Boca Raton, FL, 2010.
  8. ^ a b «ISO/IEC/IEEE 42010:2011 - Systems and software engineering - Architecture description». Iso.org. Besøkt 6. august 2013. 
  9. ^ a b Lapalme, J., Three Schools of Thought on Enterprise Architecture, IT Professional, vol. 14, no. 6, pp. 37–43, Nov.–Dec. 2012, doi:10.1109/MITP.2011.109
  10. ^ Jarvis, Bob (2003) Enterprise Architecture: Understanding the Bigger Picture – A Best Practice Guide for Decision Makers in IT, The UK National Computing Centre, Manchester, UK. p. 9
  11. ^ The Contribution of Enterprise Architecture to the Achievement of Organizational Goals: Establishing the Enterprise Architecture Benefits Framework, Technical Report, Department of Information and Computing Sciences Utrecht University, Utrecht, The Netherlands, (2010 online Arkivert 4. juli 2022 hos Wayback Machine.)
  12. ^ Bert Arnold, Martin Op 't Land and Jan Dietz. "Effects of an architectural approach to the implementation of shared service centers," in Second International Workshop on Enterprise, Applications and Services in the Finance Industry (FinanceCom05), Regensburg, Germany, 2005.
  13. ^ a b c d T. Bucher, R. Fischer, S. Kurpjuweit and R. Winter, "Enterprise architecture analysis and application: An exploratory study," in EDOC Workshop TEAR, Hong Kong, 2006.
  14. ^ a b Nilsson, "Management of technochange in an interorganizational E-government project," in Proceedings of the 41st Annual Hawaii International Conference on System Sciences, 2008, pp. 209.
  15. ^ a b c J. Varnus and N. Panaich. TOGAF 9 enterprise architecture survey results. Presented at 23rd Enterprise Architecture Practitioners Conference. [Online]. Available: www.opengroup.org/public/member/proceedings/q309/q309a/Presentations/pl-varnus-panaich.pdf.
  16. ^ a b c d e f Jeanne W. Ross and Peter Weill, "Understanding the Benefits of Enterprise Architecture," CISR Research Briefings, 2005.
  17. ^ W. Engelsman, M. E. Iacob and H. M. Franken, "Architecture-driven requirements engineering," in Proceedings of the 2009 ACM Symposium on Applied Computing(SAC '09), Honolulu, Hawaii, 2009, pp. 285-286.
  18. ^ a b L. Kappelman, T. McGinnis, A. Pettite and A. Sidorova, "Enterprise architecture: Charting the territory for academic research," in AMCIS 2008, 2008.
  19. ^ M. Pulkkinen, A. Naumenko and K. Luostarinen, "Managing information security in a business network of machinery maintenance services business - Enterprise architecture as a coordination tool," J. Syst. Softw., vol. 80, pp. 1607-1620, 2007.
  20. ^ Federal Government agency success stories, (2010), whitehouse.gov Arkivert april 30, 2010, hos Wayback Machine
  21. ^ FEA Practice Guidance Federal Enterprise Architecture Program Management Office OMB, (2007), whitehouse.gov Arkivert oktober 16, 2010, hos Wayback Machine
  22. ^ "Volkswagen of America: Managing IT Priorities," Harvard Business Review, October 5, 2005, Robert D. Austin, Warren Ritchie, Greggory Garrett
  23. ^ DoD BEA
  24. ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. Arkivert fra originalen (PDF) 14. januar 2014. Besøkt 2. august 2022. 
  25. ^ Clay Richardson, Forrester Blogs – Design Thinking Reshapes EA For Dynamic Business, (2013) Arkivert april 19, 2013, hos Wayback Machine
  26. ^ Joe McKendrick, ZDNet – Gartner urges more 'design thinking' to break enterprise architecture out of its silo, (2010)
  27. ^ Leslie Owens, Forrester Blogs – Who Owns Information Architecture? All Of Us., (2010), blogs.forrester.com Arkivert 5. februar 2010 hos Wayback Machine. Arkivert februar 5, 2010, hos Wayback Machine
  28. ^ Tony Byrne, Real Story Group Blog – Digital workplace and enterprise architecture: two sides to same coin, (2012),
  29. ^ Evernden, Roger. "Dealing with Too Much Data from an Architectural Perspective", November 13, 2012 (online)
  30. ^ Evernden, Elaine, Evernden, Roger. Information First - Integrating Knowledge and Information Architecture for Business Advantage, Butterworth-Heinemann, Oxford, 2003 (online)
  31. ^ «SOA and Enterprise Architecture». The Open Group. Arkivert fra originalen 10. januar 2015. Besøkt 18. desember 2014. 
  32. ^ Christopher Kistasamy, Alta van der Merwe, Andre de la Harpe, (2012), The role of service-oriented architecture as an enabler for Enterprise Architecture, AMCIS 2012, Seattle Washington
  33. ^ Rosa and Sampaio. «SOA Governance Through Enterprise Architecture». Oracle. Besøkt 19. desember 2014. 
  34. ^ Dedic, N. (2020). "FEAMI: A Methodology to include and to integrate Enterprise Architecture Processes into Existing Organizational Processes" in IEEE Engineering Management Review. Volume 48, Issue 4. DOI: https://doi.org/10.1109/EMR.2020.3031968
  35. ^ EA Failed Big Way! Arkivert 28. mars 2010 hos Wayback Machine. by Ivar Jacobson. on http://blog.ivarjacobson.com/ October 18, 2007.
  36. ^ Gartner (2007) Gartner Enterprise Architecture Summit: Architecting the Agile Organization, 26 – 27 September 2007. Overview on www.gartner.com. Accessed November 18, 2013.
  37. ^ S. Roeleven, Sven and J. Broer (2010). "Why Two Thirds of Enterprise Architecture Projects Fail," ARIS Expert Paper (online)
  38. ^ Fixing Enterprise Architecture: Balancing the Forces of Change in the Modern Organization Dion Hinchcliffe, September 3, 2009
  39. ^ «"Why Doesn't the FEA Work"» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. juni 2016. Besøkt 2. august 2022. 
  40. ^ Measuring Enterprise Architecture Effectiveness: A Focus on Key Performance Indicators, Gunther, W 2014