Forretningskapabilitet

En forretningskapabilitet-modell er en strukturert grafisk fremstilling av alle organisatoriske forretningskapabiliteter, og deres relasjoner og hierarki. Forretningskapabilitet innebærer å sy sammen en virksomhet slik at den kan leveringsevnen. Forretningskapabilitet har utgangspunkt fra virksomhetsarkitektur som fagfelt, og angir ulike aktiviteter en organisasjon må gjøre for å virke. Det kan klargjøre hva en organisasjon må gjøre tilpasser seg nye utfordringer, kan være et nyttig verktøy for beslutningstakere, og kan skape et grunnlag for forretningsutvikling. I henhold til en artikkel av William Ulrich og Mike Rosen fra 2011 defineres forretningskapabiliteter i forretningstermer og ikke tekniske termer, definerer hva en organisasjon gjør og ikke hvordan, de er stabile og endres ikke ofte, og skal være entydige og ikke redundante.

Oversikt

Forretningskapabilitetmodeller representerer et høynivå blikk på en organisasjon med tanke på dens forretningskapabiliter. I hovedsak beskriver de kort alt som en organisasjon kan gjøre. Modeller for forretningskapabilitet er veldig stabile og organisatorisk nøytrale. De er i stor grad uavhengige av spesifikke organisasjonsstrukturer, rapporteringslinjer, politiske agendaer og kulturelle aspekter ved individuelle forretningsledere, nåværende initiativer og prosjekter. Videre vil de fleste endringer som skjer i en organisasjon ikke påvirke den grunnleggende strukturen i deres forretningskapabilitetmodell.

Innhold

Forretningskapabilitetmodeller er strukturert på en hierarkisk måte, hvilket vil si at hver forretningskapabilitet på høyere nivå er koblet til flere konstituerende kapabilieter på lavere nivå. De kan ha flere nestede nivåer av dybde og granularitet, vanligvis fra 2 til 4 ulike abstraksjonsnivå avhengig av størrelse, kompleksitet og erfaringen til en organisasjon. Det høyeste nivået er ofte betraktet som nivå 0, og der kan alle forretningsfunksjoner deles inn i kundevendte kapabiliteter (front office) og operasjonelle kapabiliteter (back office). På toppnivå kan forretningskapabiliteter også organiseres i henhold til organisasjonelle hovedfunksjoner, for eksempel muliggjøre, håndtere og kjøre, eller rettet etter kjerneaktiviteter i verdikjeden, for eksempel logistikk, drift, salg og service. Underliggende forretningsmuligheter på lavere nivå er naturlig nok flere og finkornede. Spesifikke forretningsfunksjoner i forretningskapabilitetmodeller kan tituleres ved hjelp av enten en substantiv-verb stil eller en verb-substantiv stil, for eksempel "produktutvikling" eller "utvikle produkter".

I sin enkleste form kan forretningskapabilitetmodeller bare vise strukturerte mengder med nestede forretningsfunksjoner og underfunksjoner. Mer sofistikerte versjoner av slike artefakter kan gi tilleggsinformasjon om en organisasjon og dens miljø som er relevant for å ta strategiske beslutninger. Komplekse forretningskapabilitetmodeller inkluderer ofte et organisatorisk oppdrag, strategi og visjon, dokumenterer langsiktige mål, målsettinger og begrensninger, og viser til og med de viktigste elementene i sitt eksterne forretningsmiljø som bør tas i betraktning i den strategiske planleggingen, som for eksempel hovedkonkurrenter, strategiske partnere, store leverandører, målmarkeder, hovedkundegrupper, industriregulatorer som mydigheter eller andre kritiske elementer for organisasjonen.

Utvikling

Siden forretningskapabilitetmodeller bare gir et veldig høynivå blikk på en organisasjon kan de vanligvis opprettes ganske raskt. Perfekt nøyaktighet og korrekthet er ikke blant de viktigste eller mest kritiske egenskapene. Videre er det mer sannsynlig at mer intuitive og enkle modeller for forretningskapabilitet resonerer med tankeprosessene til forretningsledere. I mange bransjer kan utviklingen av forretningskapabilitetmodeller akselereres ved å ta utgangspunkt i åpent tilgjengelige industristandard referansemodeller eller proprietære generiske referansemodeller levert av kommersielle leverandører som grunnlag for å produsere tilpassede, organisasjonsspesifikke kapasitetsmodeller. I noen tilfeller kan separate deler av forretningskapabilitetmodeller som representerer vanlige grupper av de mest typiske kapabilitetene, som for eksempel kundehåndtering eller produkthåndtering, lånes fra andre bransjer og tilpasses organisasjonens behov.

Bruk

Forretningskapabilitetmodeller brukes ofte til strategisk planlegging opp til 3-5 år frem i tid. Forretningsledere og -arkitekter diskuterer vanligvis den relative viktigheten av forskjellige forretningskapabiliteter fra det strategiske perspektivet, identifiserer kapabilitetene som krever mest signifikante forbedringer i det lange løp, og bruker deretter den såkalte teknikken for varmekartlegging eller lage fargediagram, altså å eksplisitt utheving eller fargekode forretningsfunksjonene som bør bli hovedfokus for fremtidige IT-investeringer. Ofte kan de nødvendige strategiske kapabilitetsforbedringene også klassifiseres som forskjellige typer som gjenspeiler arten av disse forbedringene, som for eksempel at fundamental forretningsdrift bør legges til kapabiliteten, kvaliteten på dagens drift bør økes, eller at den eksisterende kapabiliteten skal utføres til lavere pris, før de fargekodes riktig i forretningskapabilitetmodellene. I noen tilfeller kan det være at helt nye forretningskapabiliteter som må utvikles fra bunnen av blir lagt til i forretningskapabilitetmodeller og blir varmekartlagt, mens noen eksisterende funksjoner som har mistet viktighet kan fjernes som irrelevante.

Mengden av forretningskapabiliteter som kan representeres med fargediagram i forretningskapabilitetmodeller representerer en konsensusforståelse av det organisasjonelle fokuset og strategiske prioriteringer avtalt mellom virksomhet og IT. I sin tur gir disse forretningskapabilitetene et godt grunnlag for videre mer detaljert IT-planlegging. Ved å bruke fargekartlagte forretningskapabiliteter som utgangspunkt for IT-planlegging kan arkitekter og forretningsledere foreslå kandidater til IT-initiativer som er ment å løfte disse kapabilitetene og derved direkte bidra til gjennomføringen av en forretningsstrategi. Ved hjelp av fargekartlegging blir forretningskapabilitetmodeller svært effektive instrumenter for å oversette en abstrakt forretningsstrategi til mer spesifikke og utførbare planer for IT. I hovedsak hjelper de med å få et overblikk over en hel organisasjon lik som en investeringsportefølje med forskjellige typer eiendeler slik at man proaktivt kan fokusere IT-investeringer på eiendelene med høyest avkastning og oppnå størst mulig strategisk effekt. Imidlertid vil ikke alle forbedringer av forretningskapabilitetene være relevante for IT, særlig de som er relatert til menneskelige aspekter.

I tillegg til å fremheve de mest kritiske kapabilitetene til fremtidige IT-investeringer og indikere respektive modenhetsnivåer og kapabilitetshull kan forretningskapabilitetmodeller også fargekodes på mange andre nyttige måter for å lette strategisk beslutningstaking. For eksempel kan forretningskapabilitetmodeller fargekodes for å skille kjernefunksjoner fra ikke-kjernefunksjoner og derved identifisere muligheter for utkontraktering. Mens kjernefunksjoner bør dyrkes og mestres i en organisasjon kan ikke-kjernefunksjoner betraktes som gode kandidater for utkontraktering med minimal forretningsrisiko.

Forretningskapabilitetmodeller har mange andre nyttige bruksområder i organisasjoner. For det første muliggjør de det såkalte initiativ-fotavtrykket, altså kartlegging av spesifikke IT-initiativer for de berørte forretningskapabilitetene. Dette fotavtrykket hjelper med å forstå bidraget fra korresponderende IT-initiativer til den overordnede strategiske retningen, identifisere potensielle sponsorer og interessenter, bestemme omfang, effekt og forstyrrelse. Bedre forståelse av spesifikke IT-initiativer og deres innvirkninger muliggjør i sin tur en mer opplyst sammenligning av forskjellige initiativer så vel som mellom forskjellige mulige implementeringsalternativer for det samme initiativet. For det andre hjelper kartlegging av gjennomførte eller planlagte IT-investeringer til forretningskapabilitetmodeller å forstå hvordan IT-budsjettet disponeres og hvor IT-pengene går. Til slutt gir forretningskapabilitetmodeller et felles språk, delt ordforråd og enhetlige organisasjonsomfattende referansepunkter til alle interessenter som er involvert i beslutningsprosesser.

Se også

• Virksomhetsarkitektur
• Artefakt (virksomhetsarkitektur)
• Kapabilitetsledelse
• Forretningssans