Åpne hovedmenyen
1979 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1978 Neste: 1980

Formel 1-sesongen 1979 var den 30. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 21. januar 1979 og ble avsluttet 7. oktober etter femten løp. Jody Scheckter vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for sjette gang. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongenRediger

Sveriges Grand Prix var planlagt arrangert på Anderstorp mellom Monacos og Frankrikes Grand Prix, men på grunn av dødsfallene til de svenske førerne Ronnie Peterson og Gunnar Nilsson i 1978 ble den svenske entusiasmen for sporten sterkt redusert, og som følge av dette fantes det ikke penger til å arrangere løpet, og det ble dermed kansellert.

I Frankrikes Grand PrixDijon vant Renault for første gang i Formel 1-historien et løp med turbo-motor.

Halvveis i sesongen trakk James Hunt seg tilbake fra aktiv motorsport. Patrick Depailler brakk begge beina i en hanggliderulykke, og fikk derfor bare deltatt i de første syv løpene. På Silverstone sikret Clay Regazzoni den første seieren til Williams-teamet.

Løpskalender og resultatsammendragRediger

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1   Argentinas Grand Prix Buenos Aires 21. januar   Jacques Laffite   Ligier-Ford G   Jacques Laffite   Jacques Laffite Rapport
2   Brasils Grand Prix Interlagos 4. februar   Jacques Laffite   Ligier-Ford G   Jacques Laffite   Jacques Laffite Rapport
3   Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 3. mars   Gilles Villeneuve   Ferrari M   Jean-Pierre Jabouille   Gilles Villeneuve Rapport
4   USAs Grand Prix Vest Long Beach 8. april   Gilles Villeneuve   Ferrari M   Gilles Villeneuve   Gilles Villeneuve Rapport
5   Spanias Grand Prix Jarama 29. april   Patrick Depailler   Ligier-Ford G   Jacques Laffite   Gilles Villeneuve Rapport
6   Belgias Grand Prix Zolder 13. mai   Jody Scheckter   Ferrari M   Jacques Laffite   Gilles Villeneuve Rapport
7   Monacos Grand Prix Monaco 27. mai   Jody Scheckter   Ferrari M   Jody Scheckter   Patrick Depailler Rapport
8   Frankrikes Grand Prix Dijon-Prenois 1. juli   Jean-Pierre Jabouille   Renault M   Jean-Pierre Jabouille   René Arnoux Rapport
9   Storbritannias Grand Prix Silverstone 14. juli    Clay Regazzoni   Williams-Ford G   Alan Jones    Clay Regazzoni Rapport
10   Tysklands Grand Prix Hockenheimring 29. juli   Alan Jones   Williams-Ford G   Jean-Pierre Jabouille   Gilles Villeneuve Rapport
11   Østerrikes Grand Prix Österreichring 12. august   Alan Jones   Williams-Ford G   René Arnoux   René Arnoux Rapport
12   Nederlands Grand Prix Zandvoort 26. august   Alan Jones   Williams-Ford G   René Arnoux   Gilles Villeneuve Rapport
13   Italias Grand Prix Monza 9. september   Jody Scheckter   Ferrari M   Jean-Pierre Jabouille    Clay Regazzoni Rapport
14   Canadas Grand Prix Île Notre-Dame 30. september   Alan Jones   Williams-Ford G   Alan Jones   Alan Jones Rapport
15   USAs Grand Prix Watkins Glen 7. oktober   Gilles Villeneuve   Ferrari M   Alan Jones   Nelson Piquet Rapport

Konstruktører og førereRediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1979.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
  Martini Racing Team Lotus Lotus-Ford 79
80
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 1   Mario Andretti Alle
2   Carlos Reutemann Alle
  Team Tyrrell
  Candy Team Tyrrell
Tyrrell-Ford 009 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3   Didier Pironi Alle
4   Jean-Pierre Jarier 1-9, 12-15
  Geoff Lees 10
  Derek Daly 11
33   Derek Daly 14-15
  Parmalat Racing Team Brabham-Alfa Romeo BT46
BT48
Alfa Romeo 115-12 3,0 F12
Alfa Romeo 1260 3,0 V12
G 5   Niki Lauda 1-13
6   Nelson Piquet 1-13
Brabham-Ford BT49 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 5   Ricardo Zunino 14-15
6   Nelson Piquet 14-15
  Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M26
M28
M28B
M28C
M29
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 7   John Watson Alle
8   Patrick Tambay Alle
  ATS Racing Team ATS-Ford D2
D3
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 9   Hans-Joachim Stuck Alle
  Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312T3
312T4
312T4B
Ferrari 015 3,0 F12 M 11   Jody Scheckter Alle
12   Gilles Villeneuve Alle
  Fittipaldi Automotive Fittipaldi[1]-Ford F5A
F6
F6A
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 14   Emerson Fittipaldi Alle
19   Alex Ribeiro 14-15
  Equipe Renault Elf Renault RS01
RS10
Renault-Gordini EF1 1,5 V6t M 15   Jean-Pierre Jabouille Alle
16   René Arnoux Alle
  Samson Shadow Racing Team
  Interscope Shadow Racing Team
Shadow-Ford DN9 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 17   Jan Lammers Alle
18   Elio de Angelis Alle
  Olympus Cameras Wolf Racing Wolf-Ford WR7-9 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 20   James Hunt 1-7
  Keke Rosberg 8-15
  Team Ensign Ensign-Ford N177
N179
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 22   Derek Daly 1-7
  Patrick Gaillard 8-12
   Marc Surer 13-15
  Team Merzario Merzario-Ford A1B
A2
A4
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 24   Arturo Merzario 1-6, 8-15
  Gianfranco Brancatelli 7
  Ligier Gitanes Ligier-Ford JS11 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 25   Patrick Depailler 1-7
  Jacky Ickx 8-15
26   Jacques Laffite Alle
  Albilad-Saudia Racing Team Williams-Ford FW06
FW07
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 27   Alan Jones Alle
28    Clay Regazzoni Alle
  Warsteiner Arrows Racing Team Arrows-Ford A1B
A2
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 29   Riccardo Patrese Alle
30   Jochen Mass Alle
  Team Rebaque Lotus-Ford 79 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 31   Héctor Rebaque 1-6
Rebaque-Ford HR100 8-15
  Autodelta Alfa Romeo 177
179
Alfa Romeo 115-12 3,0 F12
Alfa Romeo 1260 3,0 V12
G 35   Bruno Giacomelli 6, 8, 13, 15
36   Vittorio Brambilla 13-15
  Willi Kauhsen Racing Team Kauhsen WK Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 36   Gianfranco Brancatelli 5-6

Sluttresultater 1979Rediger

FørermesterskapetRediger

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fire beste resultatene av de syv første løpene og de fire beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
 
BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
BEL
 
MON
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
CAN
 
USA
 
Poeng
1   Jody Scheckter Ret 6 2 2 4 1 1 7 5 4 4 2 1 4 Ret 51 (60)
2   Gilles Villeneuve Ret 5 1 1 7 7 Ret 2 14 8 2 Ret 2 2 1 47 (53)
3   Alan Jones 9 Ret Ret 3 Ret Ret Ret 4 Ret 1 1 1 9 1 Ret 40 (43)
4   Jacques Laffite 1 1 Ret Ret Ret 2 Ret 8 Ret 3 3 3 Ret Ret Ret 36
5    Clay Regazzoni 10 15 9 Ret Ret Ret 2 6 1 2 5 Ret 3 3 Ret 29 (32)
6   Carlos Reutemann 2 3 5 Ret 2 4 3 13 8 Ret Ret Ret 7 Ret Ret 20 (25)
7   Patrick Depailler 4 2 Ret 5 1 Ret 5 20 (22)
8   René Arnoux Ret Ret Ret DNS 9 Ret Ret 3 2 Ret 6 Ret Ret Ret 2 17
9   John Watson 3 8 Ret Ret Ret 6 4 11 4 5 9 Ret Ret 6 6 15
10   Didier Pironi Ret 4 Ret DSQ 6 3 Ret Ret 10 9 7 Ret 10 5 3 14
11   Jean-Pierre Jarier Ret Ret 3 6 5 11 Ret 5 3 Ret 6 Ret Ret 14
12   Mario Andretti 5 Ret 4 4 3 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 10 Ret 14
13   Jean-Pierre Jabouille Ret 10 Ret DNS Ret Ret NC 1 Ret Ret Ret Ret 14 Ret Ret 9
14   Niki Lauda Ret Ret 6 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4 4
15   Elio de Angelis 7 12 Ret 7 Ret Ret DNQ 16 12 11 Ret Ret Ret Ret 4 3
16   Nelson Piquet Ret Ret 7 8 Ret Ret Ret Ret Ret 12 Ret 4 Ret Ret Ret 3
17   Jacky Ickx Ret 6 Ret Ret 5 Ret Ret Ret 3
18   Jochen Mass 8 7 12 9 8 Ret 6 15 Ret 6 Ret 6 Ret DNQ DNQ 3
19   Riccardo Patrese Ret 9 11 Ret 10 5 Ret 14 Ret Ret Ret Ret 13 Ret Ret 2
20   Hans Joachim Stuck DNS Ret Ret DSQ 14 8 Ret DNS DNQ Ret Ret Ret 11 Ret 5 2
21   Emerson Fittipaldi 6 11 13 Ret 11 9 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 8 8 7 1
  Hector Rebaque Ret DNQ Ret Ret Ret Ret 12 9 Ret DNQ 7 DNQ Ret DNQ 0
  Patrick Tambay Ret Ret 10 Ret 13 DNQ DNQ 10 7 Ret 10 Ret Ret Ret Ret 0
  Ricardo Zunino 7 Ret 0
  Geoff Lees 7 0
  Derek Daly 11 13 DNQ Ret DNQ DNQ DNQ 8 Ret Ret 0
  James Hunt Ret Ret 8 Ret Ret Ret Ret 0
  Jan Lammers Ret 14 Ret Ret 12 10 DNQ 18 11 10 Ret Ret DNQ 9 DNQ 0
  Keke Rosberg 9 Ret Ret Ret Ret Ret DNQ Ret 0
  Vittorio Brambilla 12 Ret DNQ 0
  Patrick Gaillard DNQ 13 DNQ Ret DNQ 0
  Bruno Giacomelli Ret 17 Ret Ret 0
  Arturo Merzario Ret DNQ DNQ Ret DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 0
   Marc Surer DNQ DNQ Ret 0
  Gianfranco Brancatelli DNQ DNQ DNPQ 0
  Alex Ribeiro DNQ DNQ 0
Nr Fører ARG
 
BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
BEL
 
MON
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
CAN
 
USA
 
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


KonstruktørmesterskapetRediger

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Fra og med denne sesongen ble poengberegningen for konstruktørmesterskapet endret, slik at resultatene fra alle løpene nå ble regnet med i sammendraget.

Nr Konstruktør Bil
nr.
ARG
 
BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
BEL
 
MON
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
CAN
 
USA
 
Poeng
1   Ferrari 11 Ret 6 2 2 4 1 1 7 5 4 4 2 1 4 Ret 113
12 Ret 5 1 1 7 7 Ret 2 14 8 2 Ret 2 2 1
2   Williams-Ford 27 9 Ret Ret 3 Ret Ret Ret 4 Ret 1 1 1 9 1 Ret 75
28 10 15 9 Ret Ret Ret 2 6 1 2 5 Ret 3 3 Ret
3   Ligier-Ford 25 4 2 Ret 5 1 Ret 5 Ret 6 Ret Ret 5 Ret Ret Ret 61
26 1 1 Ret Ret Ret 2 Ret 8 Ret 3 3 3 Ret Ret Ret
4   Lotus-Ford 1 5 Ret 4 4 3 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 10 Ret 39
2 2 3 5 Ret 2 4 3 13 8 Ret Ret Ret 7 Ret Ret
31 Ret DNQ Ret Ret Ret Ret 12 9 Ret DNQ 7
5   Tyrrell-Ford 3 Ret 4 Ret DSQ 6 3 Ret Ret 10 9 7 Ret 10 5 3 28
4 Ret Ret 3 6 5 11 Ret 5 3 7 8 Ret 6 Ret Ret
33 Ret Ret
6   Renault 15 Ret 10 Ret DNS Ret Ret NC 1 Ret Ret Ret Ret 14 Ret Ret 26
16 Ret Ret Ret DNS 9 Ret Ret 3 2 Ret 6 Ret Ret Ret 2
7   McLaren-Ford 7 3 8 Ret Ret Ret 6 4 11 4 5 9 Ret Ret 6 6 15
8 Ret Ret 10 Ret 13 DNQ DNQ 10 7 Ret 10 Ret Ret Ret Ret
8   Brabham-Alfa Romeo 5 Ret Ret 6 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4 7
6 Ret Ret 7 8 Ret Ret Ret Ret Ret 12 Ret 4 Ret
9   Arrows-Ford 29 Ret 9 11 Ret 10 5 Ret 14 Ret Ret Ret Ret 13 Ret Ret 5
30 8 7 12 9 8 Ret 6 15 Ret 6 Ret 6 Ret DNQ DNQ
10   Shadow-Ford 17 Ret 14 Ret Ret 12 10 DNQ 18 11 10 Ret Ret DNQ 9 DNQ 3
18 7 12 Ret 7 Ret Ret DNQ 16 12 11 Ret Ret Ret Ret 4
11   ATS-Ford 9 DNS Ret Ret DSQ 14 8 Ret DNS DNQ Ret Ret Ret 11 Ret 5 2
12   Fittipaldi-Ford [1] 14 6 11 13 Ret 11 9 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 8 8 7 1
19 DNQ DNQ
  Brabham-Ford 5 7 Ret 0
6 Ret Ret
  Wolf-Ford 20 Ret Ret 8 Ret Ret Ret Ret 9 Ret Ret Ret Ret Ret DNQ Ret 0
  Ensign-Ford 22 11 13 DNQ Ret DNQ DNQ DNQ DNQ 13 DNQ Ret DNQ DNQ DNQ Ret 0
  Alfa Romeo 35 Ret 17 Ret Ret 0
36 12 Ret DNQ
  Merzario-Ford 24 Ret DNQ DNQ Ret DNQ DNQ DNPQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 0
  Rebaque-Ford 31 DNQ Ret DNQ 0
  Kauhsen-Ford 36 DNQ DNQ 0
Nr Konstruktør Bil
nr.
ARG
 
BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
BEL
 
MON
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
CAN
 
USA
 
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapetRediger

Øvrige Formel 1-løp i 1979, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
  Marlboro / Daily Mail Race of Champions Brands Hatch 15. april   Gilles Villeneuve   Ferrari Rapport
  Gunnar Nilsson Memorial Trophy Donington Park 3. juni   Alan Jones   Williams-Cosworth Rapport
  Dino Ferrari Grand Prix Imola 16. september   Niki Lauda   Brabham-Alfa Romeo Rapport

ReferanserRediger

  1. ^ a b I de offisielle resultatlistene i FIAs årbok for 1980 brukes navnet «Copersucar» i stedet for «Fittipaldi»

Eksterne lenkerRediger