Åpne hovedmenyen
1977 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1976 Neste: 1978

Formel 1-sesongen 1977 var den 28. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 9. januar 1977 og ble avsluttet 23. oktober etter sytten løp. Niki Lauda vant førermesterskapet for andre gang, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for tredje år på rad, og sin femte tittel totalt. I løpet av året ble det også kjørt ett Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongenRediger

Selv om Niki Lauda vant sitt andre verdensmesterskap så var det Mario Andretti som hadde flest løpsseiere, med fire mot Laudas tre. Jody Scheckters Wolf vant på første forsøk i Argentina, og sikret seg senere også førsteplassen i Monaco og Canada. I Østerrike tok Alan Jones Shadow-teamets eneste seier. Gunnar Nilsson tok i Belgia sin eneste seier i karrieren, før han året etter døde på grunn av kreft. Renault kom inn i Grand Prix-racing med en turboladet bil som til å begynne med ikke var videre vellykket. Det tyske ATS-teamet overtok bilene til Penske-teamet, og Sør-Afrikas Grand Prix var det siste løpet hvor en BRM-bil klarte å kvalifisere seg til start.

Sesongen ble også merket av en av de grusomste ulykkene i Formel 1-historien. Under Sør-Afrikas Grand Prix den 5. mars viste TV-kameraene hvordan Tom Pryce ikke kunne unngå å treffe den 19 år gamle banebetjenten Frederik Jansen Van Vuuren. Sistnevnte ble drept i det voldsomme sammenstøtet, kroppen hans ble slengt opp i lufta mens brannslokkeren hans traff Pryce, som ble drept momentant. Pryces bil fortsatte til enden av rettstrekningen, hvor den kolliderte med Jacques Laffites Ligier.

Løpskalender og resultatsammendragRediger

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1   Argentinas Grand Prix Buenos Aires 9. januar   Jody Scheckter   Wolf-Ford G   James Hunt   James Hunt Rapport
2   Brasils Grand Prix Interlagos 23. januar   Carlos Reutemann   Ferrari G   James Hunt   James Hunt Rapport
3   Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 5. mars   Niki Lauda   Ferrari G   James Hunt   John Watson Rapport
4   USAs Grand Prix Vest Long Beach 3. april   Mario Andretti   Lotus-Ford G   Niki Lauda   Niki Lauda Rapport
5   Spanias Grand Prix Jarama 8. mai   Mario Andretti   Lotus-Ford G   Mario Andretti   Jacques Laffite Rapport
6   Monacos Grand Prix Monaco 22. mai   Jody Scheckter   Wolf-Ford G   John Watson   Jody Scheckter Rapport
7   Belgias Grand Prix Zolder 5. juni   Gunnar Nilsson   Lotus-Ford G   Mario Andretti   Gunnar Nilsson Rapport
8   Sveriges Grand Prix Anderstorp 19. juni   Jacques Laffite   Ligier-Matra G   Mario Andretti   Mario Andretti Rapport
9   Frankrikes Grand Prix Dijon-Prenois 3. juli   Mario Andretti   Lotus-Ford G   Mario Andretti   Mario Andretti Rapport
10   Storbritannias Grand Prix Silverstone 16. juli   James Hunt   McLaren-Ford G   James Hunt   James Hunt Rapport
11   Tysklands Grand Prix Hockenheimring 31. juli   Niki Lauda   Ferrari G   Jody Scheckter   Niki Lauda Rapport
12   Østerrikes Grand Prix Österreichring 14. august   Alan Jones   Shadow-Ford G   Niki Lauda   John Watson Rapport
13   Nederlands Grand Prix Zandvoort 28. august   Niki Lauda   Ferrari G   Mario Andretti   Niki Lauda Rapport
14   Italias Grand Prix Monza 14. september   Mario Andretti   Lotus-Ford G   James Hunt   Mario Andretti Rapport
15   USAs Grand Prix Watkins Glen 2. oktober   James Hunt   McLaren-Ford G   James Hunt   Ronnie Peterson Rapport
16   Canadas Grand Prix Mosport 9. oktober   Jody Scheckter   Wolf-Ford G   Mario Andretti   Mario Andretti Rapport
17   Japans Grand Prix Fuji Speedway 23. oktober   James Hunt   McLaren-Ford G   Mario Andretti   Jody Scheckter Rapport

Konstruktører og førereRediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1977.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
  Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M23
M26
Cosworth DFV 3,0 V8 G 1   James Hunt Alle
2   Jochen Mass Alle
14   Bruno Giacomelli 14
40   Gilles Villeneuve 10
  Elf Team Tyrrell Tyrrell-Ford P34 Cosworth DFV 3,0 V8 G 3   Ronnie Peterson Alle
4   Patrick Depailler Alle
  John Player Team Lotus Lotus-Ford 78 Cosworth DFV 3,0 V8 G 5   Mario Andretti Alle
6   Gunnar Nilsson Alle
  Martini Racing Brabham-Alfa Romeo BT45
BT45B
Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 G 7   John Watson Alle
8   Carlos Pace 1-3
  Hans-Joachim Stuck 4-17
21   Giorgio Francia 14
  Hollywood March Racing
  Team Rothmans International
March-Ford 761B
771
Cosworth DFV 3,0 V8 G 9   Alex Ribeiro Alle
10   Ian Scheckter 1-2, 5-16
  Hans-Joachim Stuck 3
  Brian Henton 4
  Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312T2 Ferrari 015 3,0 F12 G 11   Niki Lauda 1-15
  Gilles Villeneuve 17
12   Carlos Reutemann Alle
21   Gilles Villeneuve 16
  Rotary Watches Stanley BRM
  Stanley BRM
BRM P207
P201B
BRM P202 3,0 V12
BRM P200 3,0 V12
G 14   Larry Perkins 2-3
29   Teddy Pilette 13-14
35   Conny Andersson 5, 7-9
  Guy Edwards 10
40   Teddy Pilette 11
  Interscope Racing Penske-Ford PC4 Cosworth DFV 3,0 V8 G 14   Danny Ongais 15-16
  Équipe Renault Elf Renault RS01 Renault-Gordini EF1 1,5 V6t M 15   Jean-Pierre Jabouille 10, 13-16
  Shadow Racing Team Shadow-Ford DN5B
DN8
Cosworth DFV 3,0 V8 G 16   Tom Pryce 1-3
  Renzo Zorzi 4-5
  Riccardo Patrese 6-7, 9-11, 13-14, 16-17
  Jackie Oliver 8
  Arturo Merzario 12
  Jean-Pierre Jarier 15
17   Renzo Zorzi 1-3
  Alan Jones 4-17
  Durex Team Surtees
  Beta Team Surtees
  Team Surtees
Surtees-Ford TS19 Cosworth DFV 3,0 V8 G 18   Hans Binder 1-6, 15-17
  Larry Perkins 7-9
  Patrick Tambay 9
  Vern Schuppan 10-13
  Lamberto Leoni 14
19   Vittorio Brambilla Alle
  Walter Wolf Racing Wolf-Ford WR1
WR2
WR3
Cosworth DFV 3,0 V8 G 20   Jody Scheckter Alle
  Team Tissot Ensign with Castrol Ensign-Ford N177 Cosworth DFV 3,0 V8 G 22    Clay Regazzoni Alle
  Jacky Ickx 6
  Theodore Racing Hong Kong Ensign-Ford N177 Cosworth DFV 3,0 V8 G 23   Patrick Tambay 10-17
  Penthouse Rizla Racing
  Hesketh Racing
Hesketh-Ford 308E Cosworth DFV 3,0 V8 G 24   Rupert Keegan 5-16
25   Harald Ertl 5-9
  Héctor Rebaque 11-13
  Ian Ashley 14-16
39   Héctor Rebaque 7-9
  Ian Ashley 12-13
  Ligier Gitanes Ligier-Matra JS7 Matra MS76 3,0 V12 G 26   Jacques Laffite Alle
27   Jean-Pierre Jarier 17
  Williams Grand Prix Engineering March-Ford 761 Cosworth DFV 3,0 V8 G 27   Patrick Nève 5, 7-16
  Copersucar-Fittipaldi Fittipaldi-Ford FD04
F5
Cosworth DFV 3,0 V8 G 28   Emerson Fittipaldi 1-16
29   Ingo Hoffmann 1-2
  Chesterfield Racing March-Ford 761 Cosworth DFV 3,0 V8 G 30   Brett Lunger 3-5
McLaren-Ford M23 7-16
  LEC Refrigeration Racing LEC-Ford CRP1 Cosworth DFV 3,0 V8 G 31   David Purley 5, 7-10
  RAM Racing/F&S Properties
  RAM Racing
March-Ford 761 Cosworth DFV 3,0 V8 G 32   Mikko Kozarowitsky 8, 10
  Michael Bleekemolen 13
33   Boy Hayje 3, 5-8, 13
  Andy Sutcliffe 10
  ATS Racing Team Penske-Ford PC4 Cosworth DFV 3,0 V8 G 33   Hans Binder 12, 14
35   Hans Heyer 11
  Hans Binder 13
34   Jean-Pierre Jarier 4-14
  Iberia Airlines McLaren-Ford M23 Cosworth DFV 3,0 V8 G 36   Emilio de Villota 5, 7-8, 10-12, 14
  Team Merzario March-Ford 761B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 37   Arturo Merzario 5-7, 9-11, 13
  British Formula One Team March-Ford 761
761B
Cosworth DFV 3,0 V8 G 38   Bernard de Dryver 7
  Brian Henton 5, 10, 12
  HB Bewaking Alarmsystemen Boro-Ford 001 Cosworth DFV 3,0 V8 G 38   Brian Henton 13-14
   Jolly Club of Switzerland Apollon-Ford Fly Cosworth DFV 3,0 V8 G 41    Loris Kessel 14
  Melchester Racing Surtees-Ford TS19 Cosworth DFV 3,0 V8 G 44   Tony Trimmer 10
  Brian McGuire McGuire-Ford BM1 Cosworth DFV 3,0 V8 G 45   Brian McGuire 10
  Meiritsu Racing Team Tyrrell-Ford 007 Cosworth DFV 3,0 V8 D 50   Kunimitsu Takahashi 17
  Kojima Engineering Kojima-Ford KE009 Cosworth DFV 3,0 V8 B 51   Noritake Takahara 17
  Heroes Racing Corporation Kojima KE007 Cosworth DFV 3,0 V8 B 52   Kazuyoshi Hoshino 17

Sluttresultater 1977Rediger

FørermesterskapetRediger

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de åtte beste resultatene av de ni første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
 
BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
MON
 
BEL
 
SWE
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
USA
 
CAN
 
JPN
 
Poeng
1   Niki Lauda Ret 3 1 2 DNS 2 2 Ret 5 2 1 2 1 2 4 72
2   Jody Scheckter 1 Ret 2 3 3 1 Ret Ret Ret Ret 2 Ret 3 Ret 3 1 10 55
3   Mario Andretti 5 Ret Ret 1 1 5 Ret 6 1 14 Ret Ret Ret 1 2 9 Ret 47
4   Carlos Reutemann 3 1 8 Ret 2 3 Ret 3 6 15 4 4 6 Ret 6 Ret 2 42
5   James Hunt Ret 2 4 7 Ret Ret 7 12 3 1 Ret Ret Ret Ret 1 Ret 1 40
6   Jochen Mass Ret Ret 5 Ret 4 4 Ret 2 9 4 Ret 6 Ret 4 Ret 3 Ret 25
7   Alan Jones Ret Ret 6 5 17 Ret 7 Ret 1 Ret 3 Ret 4 4 22
8   Gunnar Nilsson DNS 5 12 8 5 Ret 1 19 4 3 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 20
9   Patrick Depailler Ret Ret 3 4 Ret Ret 8 4 Ret Ret Ret 13 Ret Ret 14 2 3 20
10   Jacques Laffite Ret Ret Ret 9 7 7 Ret 1 8 6 Ret Ret 2 8 7 Ret 5 18
11   Hans-Joachim Stuck Ret Ret 6 Ret 6 10 Ret 5 3 3 7 Ret Ret Ret 7 12
12   Emerson Fittipaldi 4 4 10 5 14 Ret Ret 18 11 Ret DNQ 11 4 DNQ 13 Ret 11
13   John Watson Ret Ret 6 DSQ Ret Ret Ret 5 2 Ret Ret 8 Ret Ret 12 Ret Ret 9
14   Ronnie Peterson Ret Ret Ret Ret 8 Ret 3 Ret 12 Ret 9 5 Ret 6 16 Ret Ret 7
15   Carlos Pace 2 Ret 13 6
16   Vittorio Brambilla 7 Ret 7 Ret Ret 8 4 Ret 13 8 5 15 12 Ret 19 6 8 6
17    Clay Regazzoni 6 Ret 9 Ret Ret DNQ Ret 7 7 DNQ Ret Ret Ret 5 5 Ret Ret 5
18   Patrick Tambay DNQ Ret 6 Ret 5 Ret DNQ 5 Ret 5
19   Jean-Pierre Jarier 6 DNQ 11 11 8 Ret 9 Ret 14 Ret Ret 9 Ret 1
20   Riccardo Patrese 9 Ret Ret Ret 10 13 Ret 10 6 1
21   Renzo Zorzi Ret 6 Ret Ret Ret 1
  Rupert Keegan Ret 12 Ret 13 10 Ret Ret 7 Ret 9 8 Ret 0
  Patrick Nève 12 10 15 DNQ 10 DNQ 9 DNQ 7 18 Ret 0
  Vern Schuppan 12 7 16 DNQ 0
  Ingo Hoffmann Ret 7 0
  Danny Ongais Ret 7 0
  Alex Ribeiro Ret Ret Ret Ret DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 8 DNQ 11 DNQ 15 8 12 0
  Hans Binder Ret Ret 11 11 9 Ret 12 8 DNQ 11 Ret Ret 0
  Brett Lunger 14 Ret 10 DNS 11 DNQ 13 Ret 10 9 Ret 10 11 0
  Harald Ertl Ret DNQ 9 16 DNQ 0
  Jackie Oliver 9 0
  Kunimitsu Takahashi 9 0
  Ian Scheckter Ret Ret 11 DNQ Ret Ret NC Ret Ret Ret 10 Ret Ret Ret 0
  Brian Henton 10 DNQ DNQ DNQ DSQ DNQ 0
  Jacky Ickx 10 0
  Gilles Villeneuve 11 12 Ret 0
  Kazuyoshi Hoshino 11 0
  Larry Perkins Ret 15 12 DNQ DNQ 0
  David Purley DNQ 13 14 Ret DNPQ 0
  Emilio de Villota 13 DNQ DNQ DNQ DNQ 17 DNQ 0
  Arturo Merzario Ret DNQ 14 Ret Ret DNQ Ret DNQ 0
  Ian Ashley DNQ DNQ DNQ 17 DNS 0
  Tom Pryce NC Ret Ret 0
  Boy Hayje Ret DNQ DNQ NC DNQ DNQ 0
  Jean-Pierre Jabouille Ret Ret Ret Ret DNQ 0
  Hector Rebaque DNQ DNQ DNQ Ret DNQ DNQ 0
  Hans Heyer DSQ1 0
  Bruno Giacomelli Ret 0
  Noritake Takahara Ret 0
  Conny Andersson DNQ DNQ DNQ DNQ 0
  Teddy Pilette DNQ DNQ DNQ 0
  Mikko Kozarowitzky DNQ DNPQ 0
  Bernard de Dryver DNQ 0
  Michael Bleekemolen DNQ 0
  Lamberto Leoni DNQ 0
   Loris Kessel DNQ 0
  Giorgio Francia DNQ 0
  Tony Trimmer DNPQ 0
  Andy Sutcliffe DNPQ 0
  Guy Edwards DNPQ 0
  Brian McGuire DNPQ 0
Nr Fører ARG
 
BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
MON
 
BEL
 
SWE
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
USA
 
CAN
 
JPN
 
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Noter til tabellen:

  • Note 1: - Hans Heyer startet løpet ulovlig etter at han ikke klarte å kvalifisere seg.

KonstruktørmesterskapetRediger

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de åtte beste resultatene av de ni første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør ARG
 
BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
MON
 
BEL
 
SWE
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
USA
 
CAN
 
JPN
 
Poeng
1   Ferrari 3 1 1 2 2 2 2 3 5 2 1 2 1 2 4 12 2 95 (97)
2   Lotus-Ford 5 5 12 1 1 5 1 6 1 3 Ret Ret Ret 1 2 9 Ret 62
3   McLaren-Ford Ret 2 4 7 4 4 7 2 3 1 Ret 6 Ret 4 1 Ret 1 60
4   Wolf-Ford 1 Ret 2 3 3 1 Ret Ret Ret Ret 2 Ret 3 Ret 3 1 10 55
5   Brabham-Alfa Romeo 2 Ret 6 Ret 6 Ret 6 5 2 5 3 3 7 Ret 12 Ret 7 27
6   Tyrrell-Ford Ret Ret 3 4 8 Ret 3 4 12 Ret 9 5 Ret 6 14 2 3 27
7   Shadow-Ford NC 6 Ret Ret Ret 6 5 9 Ret 7 10 1 13 3 9 4 4 23
8   Ligier-Matra Ret Ret Ret 9 7 7 Ret 1 8 6 Ret Ret 2 8 7 Ret 5 18
9   Fittipaldi-Ford 4 4 10 5 14 Ret Ret 18 11 Ret DNQ 11 4 DNQ 13 Ret 11
10   Ensign-Ford 6 Ret 9 Ret Ret 10 Ret 7 7 Ret 6 Ret 5 5 5 5 Ret 10
11   Surtees-Ford 7 Ret 7 11 9 8 4 Ret 13 8 5 15 12 Ret 11 6 8 6
12   Penske-Ford 6 DNQ 11 11 8 Ret 9 Ret 12 8 Ret Ret 7 1
  March-Ford Ret Ret 14 10 10 DNQ 10 15 NC 10 8 9 10 7 15 8 12 0
  Hesketh-Ford Ret 12 Ret 13 10 Ret Ret 7 Ret 9 8 Ret 0
  Kojima-Ford 11 0
  LEC-Ford DNQ WD 13 14 Ret DNPQ 0
  BRM Ret 15 DNQ DNQ DNQ DNQ DNPQ DNQ DNQ DNQ 0
  Renault WD Ret WD WD Ret Ret Ret DNQ 0
  Boro-Ford DSQ DNQ 0
  Apollon-Ford WD WD WD WD DNQ 0
  McGuire-Ford DNPQ 0
Nr Konstruktør ARG
 
BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
MON
 
BEL
 
SWE
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
USA
 
CAN
 
JPN
 
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapetRediger

Øvrige Formel 1-løp i 1977, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
  XII Race of Champions Brands Hatch 20. mars   James Hunt   McLaren-Cosworth Rapport

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger