Formel 1-sesongen 1976

FIA Formel 1-sesongen 1976
Forrige: 1975 Neste: 1977

Formel 1-sesongen 1976 var den 27. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 25. januar 1976 og ble avsluttet 24. oktober etter seksten løp. James Hunt vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for andre år på rad, og sin fjerde tittel totalt. I løpet av året ble det også kjørt to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen rediger

I en svært politisk sesong gikk førermesterskapet til James Hunt, som vant med bare et poengs margin til Ferraris Niki Lauda. Kontroversene startet i Spania, hvor Hunt først ble diskvalifisert fra førsteplassen, som da gikk til Lauda, men flere måneder senere ble avgjørelsen omgjort etter en anke.

Hunt vant i Frankrike og tilsynelatende også i Storbritannia, men etter en massekollisjon på første runde var løpet blitt omstartet, og Ferrari mente at Hunt ikke hadde fullført runden etter kollisjonen og derfor ikke skulle vært tillatt å ta del i omstarten. Hunt ble omsider diskvalifisert etter en langvarig prosess, og Lauda ble dermed løpets offisielle vinner.

På Nürburgring havnet Lauda i en alvorlig krasj og i flere dager var det uvisst om han ville overleve de alvorlige brannskadene. Løpet ble vunnet av Hunt, som deretter tok fjerdeplassen i Østerrike, hvor John Watson tok Penske-teamet eneste seier i Formel 1. Utrolig nok kom Lauda etter bare halvannen måned tilbake etter skadene han pådro seg i Tyskland. I Italia kom han på fjerdeplass, og i samme løp ble Hunt, Jochen Mass og Watson flyttet bakerst på griden for påståtte regelbrudd.

Hunt vant i Canada og i USA, men Lauda tok tredjeplassen og lå dermed tre poeng foran Hunt før det siste løpet i Japan. Under fryktelige værforhold ble løpet vunnet av Mario Andretti. Lauda ga opp på grunn av de farlige forholdene, og Hunt kom til slutt i mål på tredjeplass og sikret seg dermed mesterskapet.

I Sverige vant Jody Scheckter i Tyrrells sekshjulede P34, og slo dermed tilbake mot kritikerne av den uvanlige bilen. Lauda kom på tredje og Hunt på femte.

Chris Amon kjørte sitt siste Grand Prix-løp i Tyskland. Bilene til Wolf-Williams i 1976 var opprinnelig Hesketh-biler. Frank Williams forlot teamet mot slutten av sesongen. Boro-Ford teamet endret navn til Ensign-Ford.

Løpskalender og resultatsammendrag rediger

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1   Brasils Grand Prix Interlagos 25. januar   Niki Lauda   Ferrari G   James Hunt   Jean-Pierre Jarier Rapport
2   Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 6. mars   Niki Lauda   Ferrari G   James Hunt   Niki Lauda Rapport
3   USAs Grand Prix Vest Long Beach 28. mars    Clay Regazzoni   Ferrari G    Clay Regazzoni    Clay Regazzoni Rapport
4   Spanias Grand Prix Jarama 2. mai   James Hunt   McLaren-Ford G   James Hunt   Jochen Mass Rapport
5   Belgias Grand Prix Zolder 16. mai   Niki Lauda   Ferrari G   Niki Lauda   Niki Lauda Rapport
6   Monacos Grand Prix Monaco 30. mai   Niki Lauda   Ferrari G   Niki Lauda    Clay Regazzoni Rapport
7   Sveriges Grand Prix Anderstorp 13. juni   Jody Scheckter   Tyrrell-Ford G   Jody Scheckter   Mario Andretti Rapport
8   Frankrikes Grand Prix Paul Ricard 4. juli   James Hunt   McLaren-Ford G   James Hunt   Niki Lauda Rapport
9   Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 18. juli   Niki Lauda   Ferrari G   Niki Lauda   Niki Lauda Rapport
10   Tysklands Grand Prix Nürburgring 1. august   James Hunt   McLaren-Ford G   James Hunt   Jody Scheckter Rapport
11   Østerrikes Grand Prix Österreichring 15. august   John Watson   Penske-Ford G   James Hunt   James Hunt Rapport
12   Nederlands Grand Prix Zandvoort 29. august   James Hunt   McLaren-Ford G   Ronnie Peterson    Clay Regazzoni Rapport
13   Italias Grand Prix Monza 12. september   Ronnie Peterson   March-Ford G   Jacques Laffite   Ronnie Peterson Rapport
14   Canadas Grand Prix Mosport 3. oktober   James Hunt   McLaren-Ford G   James Hunt   Patrick Depailler Rapport
15   USAs Grand Prix Watkins Glen 10. oktober   James Hunt   McLaren-Ford G   James Hunt   James Hunt Rapport
16   Japans Grand Prix Fuji Speedway 24. oktober   Mario Andretti   Lotus-Ford G   Mario Andretti   Masahiro Hasemi Rapport

Konstruktører og førere rediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1976.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
  Scuderia Ferrari Ferrari 312T
312T2
Ferrari 015 3,0 F12 G 1   Niki Lauda 1-10, 13-16
2    Clay Regazzoni 1-10, 12-16
35   Carlos Reutemann 13
  Elf Team Tyrrell Tyrrell-Ford 007
P34
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3   Jody Scheckter Alle
4   Patrick Depailler Alle
  John Player Team Lotus Lotus-Ford 77 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 5   Ronnie Peterson 1
  Bob Evans 2-3
  Mario Andretti 4-5, 7-16
6   Mario Andretti 1
  Gunnar Nilsson 2-16
  Martini Racing Brabham-Alfa Romeo BT45 Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 G 7   Carlos Reutemann 1-12
  Rolf Stommelen 13
  Larry Perkins 14-16
8   Carlos Pace Alle
77   Rolf Stommelen 10
  Beta Team March
  March Engineering
  Ovoro Team March
  Theodore Racing
March-Ford 761 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 9   Vittorio Brambilla Alle
10   Lella Lombardi 1
  Ronnie Peterson 2-16
34   Hans-Joachim Stuck Alle
35   Arturo Merzario 3-9
  Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M23
M26
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 11   James Hunt Alle
12   Jochen Mass Alle
  Shellsport/Whiting Surtees-Ford TS16 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 13   Divina Galica 9
  Stanley BRM BRM P201B BRM P200 3,0 V12 G 14   Ian Ashley 1
  Lexington Racing Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 15   Ian Scheckter 2
  Shadow Racing Team Shadow-Ford DN5B
DN8
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 16   Tom Pryce Alle
17   Jean-Pierre Jarier Alle
  Team Surtees
  Durex Team Surtees
Surtees-Ford TS19 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 18   Brett Lunger 2-5, 7-11, 13-15
  Conny Andersson 12
  Noritake Takahara 16
19   Alan Jones 3-16
  Frank Williams Racing Cars
  Walter Wolf Racing
Williams-Ford FW05 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 20   Jacky Ickx 1-6, 8-9
  Arturo Merzario 10-16
21   Renzo Zorzi 1
  Michel Leclère 2-8
  Chris Amon 14
  Warwick Brown 15
  Hans Binder 16
  Masami Kuwashima 16
  Team Ensign Ensign-Ford N174
N176
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 22   Chris Amon 2-7, 9-10
  Patrick Nève 8
  Hans Binder 11
  Jacky Ickx 12-15
  Hesketh Racing
  Penthouse Rizla Racing with Hesketh
Hesketh-Ford 308D Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 24   Harald Ertl 2-16
25   Guy Edwards 5, 8-10, 13-14
  Rolf Stommelen 12
  Alex Ribeiro 15
  Mapfre-Williams Williams-Ford FW04 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 25   Emilio Zapico 4
  Ligier Gitanes Ligier-Matra JS5 Matra MS73 3,0 V12 G 26   Jacques Laffite Alle
  Vel's Parnelli Jones Racing Parnelli-Ford VPJ4B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 27   Mario Andretti 2-3
  Citibank Team Penske Penske-Ford PC3
PC4
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 28   John Watson Alle
  Copersucar-Fittipaldi Fittipaldi-Ford FD04 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 30   Emerson Fittipaldi Alle
31   Ingo Hoffmann 1, 3-4, 8
  RAM Racing Brabham-Ford BT44B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 32    Loris Kessel 4-5, 7-8, 11
  Bob Evans 9
33   Emilio de Villota 4
  Patrick Nève 5
  Jac Nelleman 7
  Damien Magee 8
  Lella Lombardi 9-11
  HB Bewaking Alarm Systems Boro-Ford N175 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 37   Larry Perkins 4-7, 12-13
  Scuderia Gulf Rondini Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 37   Alessandro Pesenti-Rossi 13
39   Alessandro Pesenti-Rossi 11
40   Alessandro Pesenti-Rossi 10, 12
  Team Norev / B&S Fabrications Surtees-Ford TS19 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 38   Henri Pescarolo 6, 8-15
  F&S Properties Penske-Ford PC3 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 39   Boy Hayje 12
  ÖASC Racing Team Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 39   Otto Stuppacher 13-15
  Team P R Reilly Shadow-Ford DN3 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 40   Mike Wilds 9
  Kojima Engineering Kojima-Ford KE007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D 51   Masahiro Hasemi 16
  Heroes Racing Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 B 52   Kazuyoshi Hoshino 16
  Maki Engineering Maki-Ford F102A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 54   Tony Trimmer 16

Sluttresultater 1976 rediger

Førermesterskapet rediger

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
BEL
 
MON
 
SWE
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
CAN
 
USA
 
JPN
 
Poeng
1   James Hunt Ret 2 Ret 1 Ret Ret 5 1 DSQ 1 4 1 Ret 1 1 3 69
2   Niki Lauda 1 1 2 2 1 1 3 Ret 1 Ret 4 8 3 Ret 68
3   Jody Scheckter 5 4 Ret Ret 4 2 1 6 2 2 Ret 5 5 4 2 Ret 49
4   Patrick Depailler 2 9 3 Ret Ret 3 2 2 Ret Ret Ret 7 6 2 Ret 2 39
5    Clay Regazzoni 7 Ret 1 11 2 14 6 Ret Ret 9 2 2 6 7 5 31
6   Mario Andretti Ret 6 Ret Ret Ret Ret 5 Ret 12 5 3 Ret 3 Ret 1 22
7   John Watson Ret 5 NC Ret 7 10 Ret 3 3 7 1 Ret 11 10 6 Ret 20
8   Jacques Laffite Ret Ret 4 12 3 12 4 14 Ret Ret 2 Ret 3 Ret Ret 7 20
9   Jochen Mass 6 3 5 Ret 6 5 11 15 Ret 3 7 9 Ret 5 4 Ret 19
10   Gunnar Nilsson Ret Ret 3 Ret Ret Ret Ret Ret 5 3 Ret 13 12 Ret 6 11
11   Ronnie Peterson Ret Ret 10 Ret Ret Ret 7 19 Ret Ret 6 Ret 1 9 Ret Ret 10
12   Tom Pryce 3 7 Ret 8 10 7 9 8 4 8 Ret 4 8 11 Ret Ret 10
13   Hans-Joachim Stuck 4 12 Ret Ret Ret 4 Ret 7 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret 8
14   Carlos Pace 10 Ret 9 6 Ret 9 8 4 8 4 Ret Ret Ret 7 Ret Ret 7
15   Alan Jones NC 9 5 Ret 13 Ret 5 10 Ret 8 12 16 8 4 7
16   Carlos Reutemann 12 Ret Ret 4 Ret Ret Ret 11 Ret Ret Ret Ret 9 3
17   Emerson Fittipaldi 13 17 6 Ret DNQ 6 Ret Ret 6 13 Ret Ret 15 Ret 9 Ret 3
18   Chris Amon 14 8 5 Ret 13 Ret Ret Ret DNS 2
19   Vittorio Brambilla Ret 8 Ret Ret Ret Ret 10 Ret Ret Ret Ret 6 7 14 Ret Ret 1
20   Rolf Stommelen 6 12 Ret 1
  Harald Ertl 15 DNQ DNQ Ret DNQ Ret Ret 7 Ret 8 Ret 16 DNS 13 8 0
  Jean-Pierre Jarier Ret Ret 7 Ret 9 8 12 12 9 11 Ret 10 19 18 10 10 0
  Jacky Ickx 8 16 DNQ 7 DNQ DNQ 10 DNQ Ret 10 13 Ret 0
  Larry Perkins 13 8 DNQ Ret Ret Ret 17 Ret Ret 0
  Henri Pescarolo DNQ Ret Ret DNQ 9 11 17 19 NC 0
  Arturo Merzario DNQ Ret Ret DNQ 14 9 Ret Ret Ret Ret DNS Ret Ret Ret 0
  Renzo Zorzi 9 0
  Noritake Takahara 9 0
  Michel Leclère 13 DNQ 10 11 11 Ret 13 0
  Brett Lunger 11 DNQ DNQ Ret 15 16 Ret Ret 10 14 15 11 0
  Bob Evans 10 DNQ Ret 0
  Alessandro Pesenti-Rossi 14 11 DNQ 18 0
  Ingo Hoffmann 11 DNQ DNQ DNQ 0
  Masahiro Hasemi 11 0
   Loris Kessel DNQ 12 Ret DNQ NC 0
  Lella Lombardi 14 DNQ DNQ 12 0
  Alex Ribeiro 12 0
  Warwick Brown 14 0
  Guy Edwards DNQ 17 Ret 15 DNS 20 0
  Patrick Nève Ret 18 0
  Hans Binder Ret Ret 0
  Ian Ashley Ret 0
  Ian Scheckter Ret 0
  Boy Hayje Ret 0
  Conny Andersson Ret 0
  Kazuyoshi Hoshino Ret 0
  Otto Stuppacher DNS DNQ DNQ 0
  Masami Kuwashima DNS 0
  Emilio de Villota DNQ 0
  Emilio Zapico DNQ 0
  Jac Nelleman DNQ 0
  Damien Magee DNQ 0
  Mike Wilds DNQ 0
  Divina Galica DNQ 0
  Tony Trimmer DNQ 0
Nr Fører BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
BEL
 
MON
 
SWE
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
CAN
 
USA
 
JPN
 
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet rediger

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr. Konstruktør BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
BEL
 
MON
 
SWE
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
CAN
 
USA
 
JPN
 
Poeng
1   Ferrari 1 1 1 2 1 1 3 Ret 1 9 2 2 6 3 5 83
2   McLaren-Ford 6 2 5 1 6 5 5 1 Ret 1 4 1 Ret 1 1 3 74 (75)
3   Tyrrell-Ford 2 4 3 Ret 4 2 1 2 2 2 Ret 5 5 2 2 2 71
4   Lotus-Ford Ret 10 Ret 3 Ret Ret Ret 5 Ret 5 3 3 13 3 Ret 1 29
5   Penske-Ford Ret 5 NC Ret 7 10 Ret 3 3 7 1 Ret 11 10 6 Ret 20
6   Ligier-Matra Ret Ret 4 12 3 12 4 14 Ret Ret 2 Ret 3 Ret Ret 7 20
7   March-Ford 4 8 10 Ret Ret 4 7 7 Ret Ret 6 6 1 9 5 Ret 19
8   Shadow-Ford 3 7 7 8 9 7 9 8 4 8 Ret 4 8 11 10 10 10
9   Brabham-Alfa Romeo 10 Ret 9 4 Ret 9 8 4 8 4 Ret Ret Ret 7 Ret Ret 9
10   Surtees-Ford 11 NC 9 5 Ret 13 16 5 10 9 8 12 15 11 4 7
11   Fittipaldi-Ford 11 17 6 Ret DNQ 6 Ret Ret 6 13 Ret Ret 15 Ret 9 Ret 3
12   Ensign-Ford 14 8 5 Ret 13 Ret 18 Ret Ret Ret Ret 10 13 Ret 2
13   Parnelli-Ford 6 Ret 1
  Hesketh-Ford 15 DNQ DNQ Ret DNQ Ret 17 7 15 8 12 16 20 12 8 0
  Wolf-Williams-Ford 8 13 DNQ 7 11 11 Ret 10 DNQ Ret Ret Ret DNS Ret 14 Ret 0
  Boro-Ford 13 8 DNQ Ret WD Ret Ret 0
  Williams-Ford 9 DNQ 0
  Kojima-Ford 11 0
  Brabham-Ford DNQ 12 Ret DNQ Ret 12 0
  BRM Ret 0
  Maki-Ford DNQ 0
Nr Konstruktør BRA
 
RSA
 
USW
 
ESP
 
BEL
 
MON
 
SWE
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
 
NED
 
ITA
 
CAN
 
USA
 
JPN
 
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet rediger

Øvrige Formel 1-løp i 1976, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
  XI Race of Champions Brands Hatch 14. mars   James Hunt   McLaren-Cosworth Rapport
  XXVIII BRDC International Trophy Silverstone 11. april   James Hunt   McLaren-Cosworth Rapport

Se også rediger

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger