Åpne hovedmenyen

Foreningen av tolvte januar

norsk forening
Foreningens logo

Foreningen av tolvte januar, også kalt Tolvte januar, er en norsk forening etablert i 2012 som arbeider for å bidra til offentlig oppmerksomhet rundt Norges asyl- og innvandringspolitikk, samt arbeide for en human, rettssikker og inkluderende behandling av flyktninger og asylsøkere i tråd med internasjonale konvensjoner og asylinstituttets intensjoner.

EtableringRediger

 
Plakat som ble brukt i mange demonstrasjoner til støtte for Maria Amelie.
 
Demonstranter foran Slottet 14. januar 2011, der regjeringen møtte til statsråd.

I kjølvannet av arrestasjonen av papirløse Maria Amelie utenfor Nansenskolen den 12. januar 2011, kom en gruppe menneskerettighetsaktivister sammen for å bygge opp en forening som kunne fungere som motvekt og korrektiv til informasjon fra utlendings­myndig­hetene underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg til Maria Amelie-saken, involverte gruppen seg etterhvert i flere andre saker, blant annet Rahim Rostami og Drittan Kreshpaj.

På ettårsdagen for arrestasjonen av Maria Amelie ble foreningen formalisert. Foreningen ble etablert med en kjerne på 10-12 personer ledet av Egil Opsahl,[1] og frontet av Karl Eldar Evang som foreningens pressetalsmann.[2]

BakgrunnRediger

Den brede interessen for Maria Amelie-saken førte til en intens diskusjon omkring deler av Norges innvandringspolitikk. «Tolvtejanuar-bevegelsen» på sosiale medier førte blant annet til etableringen av en egen forening, Foreningen av tolvte januar, som mener de søker en mer human, rettssikker og inkluderende behandling av flyktninger og asylsøkere. Motbevegelser med formål å føre en mer restriktiv asyl- og innvandringslinje resulterte også, men disse var mindre synlige i mediebildet.

I politikken foreslo SV at myndighetene skulle endre regelverket. Forslagene inkluderte å gi mulighet for å endre en asylsøknad til arbeids- og oppholdstillatelse for å forhindre at innvandrere blir låst i en gammel søknad, gi oppholdstillatelse til mindreårige innvandrere som har bodd ulovlig i Norge over lengre tid, og gi innvandrere med ulovlig opphold i landet lovlig opphold etter en viss tid.[3]

Regjeringen, som SV også var en del av, mente imidlertid at enhver endring av regelverket som vil føre til at nye store grupper asylsøkere får opphold vil være uaktuelt.[4] Regjeringen endret likevel regelverket, slik at det ble mulig å søke om arbeids- og oppholdstillatelse selv om man har blitt utvist fra landet.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ Tidens Krav, 28-feb-2012: "Et stygt regime"
  2. ^ Ukemagasinet Ny Tid, 9-feb-2012: "Den nye asylrøsten" Arkivert 23. februar 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ Viseth, E.S. og Therkelsen, H. «Regjeringsstrid om Marie Amelies framtid», Dagsavisen, s. 10-11, 14. januar 2011
  4. ^ Larsen, C.J., Kirkebøen, S.E., Magnus, G. og Barstad, S. «Regjeringen leter etter en løsning», Aftenposten (Morgen), s. 2, 15. januar 2011
  5. ^ Foss, A.B. «Regjeringens Amelie-løsning: Arbeidstillatelse selv om hun blir utvist», Aftenposten (Morgen), s. 2, 16. januar 2011

Eksterne lenkerRediger