Bokstaveringsalfabet
Bokstaveringsalfabet, av og til misvisende omtalt som fonetisk alfabet, finnes i mange språkutgaver. Det har historisk eksistert mange ulike nasjonale bokstaveringsalfabeter, gjerne med utspring i å forhindre misforståelser over telefon og radiosamband: Støy og dårlig lydkvalitet kan gjøre det vanskelig å stave én og én bokstav på en tydelig måte. Noen bokstaveringsalfabeter er så innarbeidet at de også brukes til daglig, for eksempel på bingo.
Etter flere års arbeide med å utarbeide et internasjonalt bokstaveringsalfabet som fungerte for mennesker med ulike morsmål, standardiserte i 1956 den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) et internasjonalt alfabet i den form det fremstår i dag. Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) fulgte opp med et praktisk talt likt alfabet i 1959, og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) fulgte opp i 1965. Alfabetet fikk deretter militær anvendelse, og refereres ofte til som «NATOs fonetiske alfabet». Ordet fonetisk ble tatt i bruk for å skille det fra systemer basert på flagg eller morse, men systemet har ingenting med fonetikk å gjøre. De enkelte små forskjeller som finnes mellom anbefalingene, fremgår av tabellen under.
Alfabet og uttaleRediger
| Bokstav | Ord | Uttale (engelsk) |
|---|---|---|
| A | Alfa (ICAO, ITU, FAA) Alpha (ANSI) |
ALFA |
| B | Bravo | BRAVO |
| C | Charlie | CHARLI eller SHARLI (ICAO, ITU) |
| D | Delta | DELLTA |
| E | Echo | EKKO |
| F | Foxtrot | FOKSTROT |
| G | Golf | GOLF |
| H | Hotel | HOTELL (ICAO) HOTELL (ITU, FAA) |
| I | India | INDIA |
| J | Juliett (ICAO, ITU, FAA) Juliet (ANSI) |
JULIETT |
| K | Kilo | KILO |
| L | Lima | LIMA |
| M | Mike | MAIK |
| N | November | NOVEMBER |
| O | Oscar | OSS-CAH |
| P | Papa | PAPA |
| Q | Quebec | KEH-BECK |
| R | Romeo | ROMEO |
| S | Sierra | SIÈRA (ICAO, ITU) |
| T | Tango | TANGO |
| U | Uniform | YOU NEE FORM or OO NEE FORM (ICAO, ITU) |
| V | Victor | VIKTOR |
| W | Whiskey | WISKI |
| X | X-ray | EKS REY (ICAO, ITU) EKKS REI (FAA) |
| Y | Yankee | JANKI |
| Z | Zulu | SULU |
| 0 | Zero (ICAO, FAA) Nadazero (ITU) |
ZERO (ICAO, FAA) NAH-DAH-ZAY-ROH (ITU) |
| 1 | One (ICAO, FAA) Unaone (ITU) |
WUN (ICAO, FAA) OO-NAH-WUN (ITU) |
| 2 | Two (ICAO, FAA) Bissotwo (ITU) |
TU (ICAO, FAA) BEES-SOH-TOO (ITU) |
| 3 | Three (ICAO, FAA) Terrathree (ITU) |
TREE (ICAO, FAA) TAY-RAH-TREE (ITU) |
| 4 | Four (ICAO, FAA) Kartefour (ITU) |
FOW-ER (ICAO, FAA) KAR-TAY-FOWER (ITU) |
| 5 | Five (ICAO, FAA) Pantafive (ITU) |
FAIV (ICAO, FAA) PAN-TAH-FIVE (ITU) |
| 6 | Six (ICAO, FAA) Soxisix (ITU) |
SIX (ICAO, FAA) SOK-SEE-SIX (ITU) |
| 7 | Seven (ICAO, FAA) Setteseven (ITU) |
SEVEN (ICAO, FAA) SAY-TAY-SEVEN (ITU) |
| 8 | Eight (ICAO, FAA) Oktoeight (ITU) |
EIT (ICAO, FAA) OK-TOH-AIT (ITU) |
| 9 | Niner (ICAO, FAA) Novenine (ITU) |
NINER (ICAO, FAA) NO-VAY-NINER (ITU) |
Norske bokstaverRediger
| Bokstav | Sivilt | Militært |
|---|---|---|
| Æ | Ægir | Ærlig |
| Ø | Ørnulf | Østen |
| Å | Ågot | Åse |
Det norske bokstaveringsalfabetetRediger
Før standardiseringen av det internasjonale alfabetet, ble det brukt egne nasjonale alfabeter unike for hvert land. Disse ble gjerne bygget opp rundt mye brukte personnavn. Televerket publiserte det norske alfabetet i telefonkatalogen for bruk for bokstavering av vanskelige ord i telefonen.[1] Som eksempel på bruk benyttet de den tsjekkiske byen Brno.
| Bokstav | Ord |
|---|---|
| A | Anna |
| B | Bernhard |
| C | Caesar |
| D | David |
| E | Edith |
| F | Fredrik |
| G | Gustav |
| H | Henry |
| I | Ivar |
| J | Jonathan |
| K | Karin |
| L | Ludvig |
| M | Martin |
| N | Nils |
| O | Olivia |
| P | Petter |
| Q | Quintus |
| R | Rikard |
| S | Sigrid |
| T | Teodor |
| U | Ulrik |
| V | Enkelt-V |
| W | Dobbelt-V |
| X | Xerxes |
| Y | Yngling |
| Z | Zakarias |
| Æ | Ærlig |
| Ø | Østen |
| Å | Åse |
ReferanserRediger
- ^ Phonetic Alphabets FAQ fra rec.radio.amateur.misc: Telefonkatalogen for Oslo 1965