Folldal Gruver
Folldal Gruver i Folldal i Innlandet startet drift i 1748 og ble lagt ned i 1993. I forbindelse med tusenårsskiftet ble gruvene valgt til kommunens tusenårssted.
Grunnlaget for driften av gruven var kobberkis fra den kaledonske fjellkjede.[1]
Gruvedrift har hatt avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til i dag. Driften i Folldal hovedgruve, Gammelgruva, startet formelt i 1748. Rundt 1850 ble verket overtatt av et nytt interessentskap. I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. Folldal Verk leverte kobber, sink og svovel. I tiden fram til 1878 ble malmen fraktet med hest til Lovise smeltehytte i Alvdal.
Fra 1878 til 1906 var det et opphold i driften. Da driften startet igjen i 1906 ble malmen fraktet med taubane den samme strekningen, rundt 34 kilometer til Alvdal stasjon.[2] Hovedgruva ble nedlagt i 1941 da den var tom.[trenger referanse] Under andre verdenskrig klarte motstandsmann og ingeniør Thorvid Grønli å bremse produksjonen, men han ble avslørt og måtte forlate bedriften. Produksjonen tok seg da opp.[3]
Virksomheten ble drevet videre på flere andre forekomster i området frem til 1968. Da ble gruvedrift og oppredning flyttet til Tverrfjellet på Hjerkinn, i Dovre kommune, ca. 30 km fra Folldal sentrum. Virksomheten der ble nedlagt i 1993.[4] Taubanen ble lagt ned i 1969 og demontert året etter.[2]
GruverRediger
- Folldal
- Hovedgruva eller Gammelgruva
- Søndre Geitryggen gruve
- Nygruva (1783 - 1951)
- Grimsdalgruva
- Nordre Geiryggen gruve
- Hjerkinn
Andre verkRediger
Folldal verk drev også kobbergruven i Repparfjord fra 1970 til virksomheten ble nedlagt i 1979.[5]
Kulturvern og museumsdriftRediger
Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) ble opprettet i 1988 av Folldal kommune. Stiftelsens oppgave var/er å sørge for varig vern av anlegg, bygninger og utstyr fra gruvedriften. Det finnes om lag 70 bygg som står i forbindelse med det gamle gruvemiljøet. Det er brakker som gruvearbeiderne bodde i, funksjonærboliger og direktørbolig. Området viser de tydelige klasseskillene i gruvesamfunnet. I tillegg har området godt bevarte driftsbygninger. I dag er stiftelsen Folldal Gruver et aktivt museum med tilbud som:
- Omvisning i de gamle gruvene
- Togtur inn i gruva
- Museum
- Overnatting med 33 sengeplasser fordelt på to hus
- Gruvekroa Kafé med alle rettigheter
- Selskapslokaler
- Nasjonalparkinformasjon
- Arena for utstillinger
- Kurs-/møtelokaler
- Kultursti
- Sti og løyper som starter fra området sommer og vinter
- Gapahuk til fri benyttelse
ForurensningRediger
I tiårene etter nedleggelsen av gruvedriften i Folldal har utslipp av giftig avfall fra anlegget vært et vedvarende problem for myndigheter og lokalbefolkning.[6] I 2013 presenterte Aftenposten problemet slik for sine lesere:
«Store mengder tungmetall fra nedlagte Folldal gruver i Hedmark renner fortsatt ut i elven Folla. Staten har ansvaret for rensing, men har ikke funnet ut hvordan.»[7]
I 2021 var problemet fortsatt ikke løst, og NRK.no meldte:
«15 år etter at staten slo fast at staten må stoppe forurensinga fra de gamle gruvene i Folldal, renner det fortsatt tonnevis med gift ut. En ny rapport har heller ikke løsningen.»[8]
ReferanserRediger
- ^ Bryhni, Inge (1995). Geologiske prosesser. xx#. s. 38.
- ^ a b Folldal verk (1988). Folldal verk gjennom 240 år: historiske trekk, 1748-1988. [Folldal]: Folldal verk. s. 40. ISBN 8299173809.
- ^ Streitlien, Ivar A. (1998). Bygdebok for Folldal. Folldal: Folldal kommune. ISBN 8271040103.
- ^ «Folldal gruver - Riksantikvaren». www.riksantikvaren.no. Besøkt 18. september 2019.
- ^ Folldal verk gjennom 240 år. Folldal verk. 1988. ISBN 8299173809.
- ^ «Gruven ga bygda liv, men drepte elven». www.aftenposten.no. 13. november 2010. Besøkt 29. oktober 2021. «100 millioner? 200 millioner? Hvor mye er storsamfunnet villig til å betale for at fisken skal kunne bo i elven sin, langt inne i fjellheimen?»
- ^ «Strid om gruveutslipp i Folldal». www.aftenposten.no. 5. januar 2013. Besøkt 29. oktober 2021. «Store mengder tungmetall fra nedlagte Folldal gruver i Hedmark renner fortsatt ut i elven Folla. Staten har ansvaret for rensing, men har ikke funnet ut hvordan.»
- ^ Kampestuen, Kjell Åge (24. mars 2021). «Her renner fortsatt tonnevis med gift ut i elva». NRK. Besøkt 29. oktober 2021. «15 år etter at staten slo fast at staten må stoppe forurensinga fra de gamle gruvene i Folldal, renner det fortsatt tonnevis med gift ut. En ny rapport har heller ikke løsningen.»
Eksterne lenkerRediger
- (en) Folldal gruver – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- folldalgruver.no
- folldalsportalen.no
- Fortsatt stor avrenning av tungmetaller fra gamle Folldal Verk[død lenke]
- Mer metallforurensning fra gruvene på Hjerkinn[død lenke]
