Vinsj er en mekanisk innretning med stor utveksling som brukes til å stramme, og slakke tau, vaier eller kjetting samt til å flytte tunge lass. I sin enkleste form består vinsjen av en trommel og et handtak/sveiv. Mer avanserte vinsjer har gir, selvhaling (selvskjøtende), elektrisk eller hydraulisk motor og/eller brems. Med en vinsj kan man hale inn last med stor kraft.

Bil vinsjer seg selv igjennom vanskelig terreng. Foto: Håkon Hafnor

Ut over industrielle formål brukes vinsjer på biler, traktorer, glidefly / Seilfly og skip.

Vinsj på en seilbåt.
Foto: Philip Gabrielsen

Bruksområder rediger

Til sjøs rediger

seilbåter finnes det gjerne flere vinsjer for å håndtere fall, skjøter og ankertau. Slepebåter har store vinsjer for å kunne buksere lektere og andre skip, trålere har vinsjer (kraftblokker) for å styre redskapen, og lasteskip har vinsjer som løfter bommer og heiser last. Generelt brukes vinsjer på skip og oljeplattformer også i forbindelse med fortøyning og til ankerhåndtering.

Skogbruk rediger

I skogbruket er vinsj vanlig i bruk til å håndtere tømmer. Oftest er da vinsjen bakmontert på en landbrukstraktor, drevet av kraftuttaket. En vanlig skogbruksvinsj har én eller to wiretromler og er utstyrt med 8 til 10 mm stålvaier. Det er også oftest montert på et lunneskjær. Tømmeret samles inn til traktoren, oftest med toppenden mot traktoren, så kjøres traktoren til lunneplassen med tømmeret på slep i full lengde.

Dette utstyret kan være farlig i bruk og har en rekke ganger ført til dødsfall. Det er særlig tre momenter som er gjengangere; 1. Wiren kan ryke ved overbelastning, og slå tilbake med stor kraft. 2. Ved tunge laster bak og lite motvekt fremme på traktoren kan den steile, og i verste fall tippe over. 3. Noen kan fristes til å bruke vinsjen til å dra ned trær som ikke vil falle. Dette har mange ganger ført til ulykker der trær har tatt uventede retninger.

 
Vinsjing av lastebil med personbil takket være bruk av piggføtter. Foto: Håkon Hafnor

Bil rediger

Noen biler er utstyrt med vinsj foran for å kunne trekke seg selv eller andre ut av vanskelige situasjoner. Det finnes også løse vinsjer, som kan flyttes rundt på flere steder på et kjøretøy. Ved bruk av vinsj på bil er det som regel veigrepet som er begrensende, og da bør bilen være utstyrt med Piggføtter for å få bedre veigrep. Når piggføtter er i bruk kan man lett vinsje med flere tonns kraft selv stående på såpeglatt vei. Redningsbiler har faste piggfot-anordninger de presser ned i isen hydraulisk.

 
Batteridrevet lommevinsj Foto: Håkon Hafnor

Håndholdt vinsj rediger

Det finnes også noen typer håndholdte vinsjer. Disse er enten bensindrevne, batteridrevne eller hånd-opererte med sveiv. Felles for denne gruppen vinsjer er at man må ha et ekstra feste bakover i noe fast dersom man skal vinsje med større kraft enn man kan holde imot for hånd.

Seilfly rediger

 
Vinsj for seilfly montert på biltilhenger.

Enkelte seilflyklubber bruker en vinsj som trekker inn en lang lett kunststoffline for å trekke opp seilfly. Vinsjene er ofte selvbygget med en kraftig diesel eller bensinmotor. Seilflyene setter nesa relativt høyt opp når de trekkes opp. Seilflyene har en egen innfesting for slepeline under flykroppen. Det er vanligvis en tilsvarende innfesting for line i nesa på seilflyet, til bruk ved motorflyslep. Det er vanlig å slepe opp til 600 m.

Slepefly er motorfly med enten en enkel slepekrok for å feste slepeline til seilflyet, eller slepeflyet kan ha en innebygget vinsj som trekker lina inn i flyet etterat seilflyet er kommet så høyt som ønskelig og løser seg fra slepelina. Slepefly med slepekrok må slippe lina på flyplassen fra sikker høyde så lina ikke kan feste seg i noe på bakken.