For å lese om Arnsteins musikkalbum fra 1988, se Flygende teppe

Flyvende teppe, også kalt flygende, magisk og svevende teppe på norsk, er et teppe i særlig arabiske og persiske eventyr der det beskrives som et magisk transportmiddel som kan fly. Flyvende tepper ble kjent i Vesten gjennom Tusen og en natt. De forbindes ofte med orientalsk mystikk og persiske tepper, men forekommer også i fantasylitteratur, eventyrfilmer og annen moderne populærkultur.

«Det flyvende teppet» av russeren Viktor Vasnetsov. Maleri fra 1880.

I fortellinger og populærkultur rediger

 
Omslaget på barneboka Le tapis volant («Det flyvende teppet») illustrert av russeren Ivan Bilibin 1934.

I de eldste kjente versjonene av Tusen og en natt forekommer det ingen flyvende tepper. I seinere versjoner er det imidlertid tre fortellinger om «Prins Husseins teppe», et tilsynelatende vanlig teppe fra Tangu i Persia som kan sveve. Også nyere, frie adaptasjoner av historiene fra Tusen og en natt kan inneholde flyvende tepper.

Kong Salomo skal ifølge visse jødiske myter ha hatt et flygende teppe som var vevd av grønn silke med gylne innslag, og var så stort at kongen kunne samle sin 40 000 mann store hær på den, og så raskt at han kunne spise frokost i Damaskus og middag i Media.

Flyvende tepper forekommer også en rekke ganger i moderne populærkultur, særlig i bøker, filmer og spill. I J.K. Rowlings populære barnebøker om Harry Potter er flyvende tepper et alternativ til sopelime som transportmiddel. I Disneys tegnefilm Aladdin er det et flyvende teppe med ansikt og egen personlighet. I den opprinnelige fortellinga om Aladdin i Tusen og en natt forekommer det imidlertid ikke flyvende tepper, bare en flyvende seng.

Norske eksempler på bruk av flyvende tepper i litteratur og kultur er blant annet tegneren Fam Ekmans bildebok Frøken Mosekvist og det flyvende teppe fra 1986 og Arnsteins musikkalbum Flygende teppe fra 1988.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger