Flyradio

Flyradio er vanlig betegnelse på radioutstyret og frekvensene som benyttes i kommunikasjon mellom flygere og flygeledere.

Det vanligste flyradiobåndet er mellom 118 og 136 MHz. Det fungerer med AM (amplitudemodulasjon) og vertikal polarisering av signalet. Kanalbredden er 25 kHz, men de siste årene er det innført 8,330 kHz kanalseparasjon i områder med mangel på flyradiofrekvenser.

Til høyre i dette bildet sees to like flyradioer. Den øverste er av. Den nederste er innstilt på 135,12 (135,125 MHz) som aktiv kanal og 135,87 (135,875 MHz) som standby kanal. Den hvite knappen under og mellom tallene brukes til å bytte mellom aktiv og standbyfrekvens. Den doble knappen under standbyfrekvensen brukes til å stille inn nye standby-frekvenser. På høyre side av disse radioene stilles frekvensen for VOR radionavigasjonssendere. 116,60 er den aktive frekvensen og 111,10 er standby VOR frekvensen.

Flyfrekvenser

Nødfrekvensen i dette båndet er 121,500 MHz. Mange typer nødpeilesendere sender på denne frekvensen.

I en del miljøer brukes 123,450 MHz som en "fly til fly kanal".

I Norge brukes 123,500 MHz ved mange små flyplasser som ikke har egen radiofrekvens. Det er Norges Luftsportsforbund som har konsesjon på denne frekvensen.

Frekvensinnstilling på flyradioen

En flyger kan forberede turen og skrive opp de forskjellige frekvensene han kan regne med å bruke på turen, slik at han i god tid kan stille inn neste frekvens på flyradioen, som kan gjøres aktiv når han får beskjed om å skifte frekvens. På de fleste flyradioene er det slik at flygeren stiller inn en standby-frekvens uten at det påvirker den aktive frekvensen i radioen. Når han har stilt inn en ny frekvens, kan han vente og senere bytte mellom aktiv frekvens og standbyfrekvens med en egen "bytte" knapp. Han kommer fort tilbake til forrige frekvens ved å trykke bytte-knappen en gang til.

Luftrom med radiofrekvens og flygeleder

Hvert luftrom, som betjenes av en flygelederarbeidsplass i flyplassenes tårn, eller i kontrollsentralene, har sin egen radiofrekvens som kan betjenes med en eller flere basestasjoner. Ved lite trafikk kan samme flygeleder få ansvar for flere slike tilgrensende luftrom, for eksempel kan flygelederen i tårnet få ansvar også for overliggende TMA / Approach eller/og for bakketrafikken ved flyplassen. Basestasjonene med slike tilgrensende frekvenser kan da eventuelt kobles sammen, slik at flygerne også hører trafikken på den andre frekvensen. I informasjon til flygere og på flykart oppgis luftrommene med ytre grenser og øvre og nedre grense for luftrommet, og tilhørende radiofrekvens.

Et fly som flyr fra Gardermoen til Værnes kan være i kontakt med, og skifte frekvens mellom følgende 8 flygeledere på turen:

• Bakkekontrollen (Gardermoen ground), (Flygeleder i tårnet på Gardermoen som styrer trafikken på taxeveier og oppstillingsplasser.)
• Tårnfrekvensen (før flyet kommer til rullebanen), (En annen flygeleder i tårnet på Gardermoen; en for hver rullebane som styrer trafikken på rullebanen og før landing og etter avgang.)
• TMA / Approach (når flyet er ute av kontrollsonen), (Flygeleder i kontrollsentralen i Røyken som styrer TMA, som er et større område rundt Gardermoen.)
• Oslo Control (Når flyet er ute av TMA), (En annen flygeleder i kontrollsentralen i Røyken som styrer trafikken i høyden over store deler av Østlandet.)
• Bodø Control (nytt kontrollområde ved Rondane), (Flygeleder ved kontrollsentralen i Bodø som styrer trafikken i høyden over Trøndelag og resten av landet nordover.)
• Værnes Approach (når flyet kommer inn i Værnes TMA), (En annen flygeleder i kontrollsentralen i Bodø som styrer et område omkring Værnes.)
• Værnes Tower (når flyet kommer inn i kontrollsonen), (Flygeleder i tårnet på Værnes som styrer rullebanen og nærmeste innflyging.)
• Værnes Ground (når flyet forlater rullebanen). (En eventuell annen flygeleder i tårnet på Værnes som styrer taxeveier og oppstillingsplasser.)

Blindsendinger

Når et fly er på eller ved flyplass uten betjent flytårn, utenom plassens åpningstid eller i ukontrollert luftrom, sender flygeren blindsending på den aktuelle flyradiofrekvensen. Blindsendingen består av eget registreringssignal, eventuelt type fly, posisjon, høyde, bestemmelsested og eventuelt hva man har til hensikt å gjøre, for eksempel neste vendepunkt eller strekning i landingsrunden.

Den beste måten å få oversikt over fly i nærheten når flygeren ikke har kontakt med flygeleder, er å sende slik blindmelding med egne opplysninger, fordi andre flygere i samme luftrom da vil sende tilsvarende blindmelding. Flygerne kan eventuelt kontakte hverandre med direkte spørsmål eller opplysninger.

Slike blindsendinger sendes rutinemessig:

• før taxing på flyplass,
• før oppstart før flyet tar av,
• når flyet har kommet opp i marshøyde,
• når flyet nærmer seg luftrom med mer flytrafikk
• når flyet har kommet så langt at det er rimelig å oppgi ny posisjon,
• når flygeren har mottatt annen blindmelding,
• før flyet flyr inn i kontrollert luftrom,
• etterat flyet har forlatt kontrollert luftrom,
• før og etter frekvensskift ved passering av flyplass med egen frekvens.
• når flyet nærmer seg ukontrollert flyplass,
• når flyet er i landingsrunden på downwind, base og finale,
• når flyet forlater rullebanen.

Det er lov å fly i ukontrollert luftrom i Norge uten flyradio, men det finnes knapt fly uten flyradio i Norge. Flygerne føler betydelig trygghet ved utveksling av blindsendinger. I informasjonen til ukontrollerte flyplasser oppfordres det å sende blindsendinger på plassens frekvens ved bruk av flyplassen.

Fonetisk alfabet

På flybåndet er det utstrakt bruk av NATOs fonetiske alfabet både for å stave forkortelser på IFR-meldepunkter, flyradionavigasjonssendere, flyplasskoder, flyenes registreringsbokstaver og andre koder.

Hodetelefon / headset

Flygerne bruker vanligvis hodetelefoner med mikrofon for dette sambandet. For småfly er hodetelefonene også hørselsvern på grunn av høyt støynivå i flyet. Mikrofonen står på en arm som er festet i hodetelefonsettet slik at mikrofonen er relativt nær munnen, men gjerne såvidt til siden for midten. Det er viktig at pusting ikke gjøres rett inn i mikrofonen siden blåsing i mikrofonen gir mye støy og mulighet for forvrengning. Hodetelefoner / headset som brukes i småfly regnes som flygerens personlige utstyr. De fleste småflygere har sitt eget headset som de bruker i alle flyene de benytter.

Flyradio på kortbølge

Det er flere bånd på kortbølge som er avsatt til fly. I disse båndene kringkastes værmeldinger og værrapporter for et stort antall større flyplasser. Fly som flyr over lengre havstrekninger benytter kortbølgefrekvenser for kontakt med flygeleder, for eksempel ved "Bodø Oceanic", som er del av Bodø kontrollsentral. Kortbølge brukes kun når flyet er så langt til havs at det vanlige VHF flybåndet ikke har dekning. Siden flyene flyr høyt har de radioforbindelse på VHF mye lenger ut til havs enn skip har på maritim VHF.

Flyradio på UHF

Det er også et flybånd på UHF med nødfrekvens 243 MHz. En del militære jagerfly bruker UHF og militære radioer og bruker ikke vanlig VHF flyradio.

Flyradiotelefonistsertifikat

Det kreves et flyradiotelefonist- sertifikat for å bruke flyradiobåndet. Pensum til denne eksamenen er lik eksamen for Maritim VHF radiotelefonistsertifikat når det gjelder de tekniske kunnskapene og nødprosedyrer, men det inneholder også en del prosedyrer som er spesielle for flyradiosambandet. Eksamen arrangeres samtidig med eksamenene i de forskjellige fagene for flysertifikat.

For personer med gyldig flysertifikat utstedes det ikke eget flyradiotelefonistsertifikat, men rettigheten til å bruke flyradio føres i flysertifikatet (Flygebesetningsertifikatet). De siste årene er det innført språkprøve på norsk og engelsk slik at språkferdighetene fremgår under samme avsnitt som gir rett til å bruke flyradio.