Fjørå, også kalt Fjøra,[1] er ei bygd og en grunnkrets i Fjord kommune på Sunnmøre.[2] Bygda ligger ved den nordvestre enden av Tafjorden.

Fjørå
Tafjorden Fjørå.JPG
Fjørå sett fra Tafjord
LandNorge Norge
FylkeMøre og Romsdal
KommuneFjord
InnbyggernavnFjøring/Fjøringar
Befolkning150[a] (2020)
Preposisjoni Fjørå
Postnummer6210 Valldal

Fjørå
62°17′36″N 7°18′58″Ø
Den øvre delen av Fjørå med gårdene Hauge, Selboskar, Ruset og Ytterli. Nede ved fjorden ser man grenda Vika.

Bygda og grendeneRediger

Den største grenda i bygda ligger i en sørvendt bukt nede ved fjorden, og har et spesielt lunt og mildt klima. Grenda Vika (eller Vikja) halvannen kilometer mot vest, der Tafjorden møter Norddalsfjorden, og den spredte fraflyttede bebyggelsen på sørsiden av fjorden (med gårdene Kalstad, Osvik og Korsnes), regnes med til Fjørå. Det gjør også Selboskarbygda (med gårdene Ytterli, Ruset, Selboskar/Sjølbøskor, Hauge og Sætra), som ligger som perler på en snor oppe i åssiden på omlag 350–400 moh.[3]

NæringRediger

Fra gammelt av har landbruket vært den viktigste næringen i bygda, med jordbruk, husdyrhold, fruktdyrking og hagebruk. Fjorden er rik på fisk, og fjellområdet over bygda har vært brukt som sommerbeite med seterdrift.[4] De siste årtiene har det også blitt noe reiseliv, blant annet med utleie til turister som kommer for å oppleve den storslagne naturen ved Tafjorden og rike muligheter for variert friluftsliv. I Vika ligger også en campingplass. De fleste arbeider i dag utenfor bygda; mange i kommunesenteret Sylte i Valldal som i dag er omlag fem minutter unna med bil.

HistorieRediger

Befolkningen i Fjørå har fra gammelt av soknet til Sylte kirke. I 1907 fikk bygda sitt eget brevhus i grenda nede ved fjorden, med navnet «Haugsbukt». I 1911 ble dette erstattet med poståpneri – først med poststempelet «FJØRAA», så fra 1927 med «FJØRÅ». I 1909 fikk Fjørå kaianlegg og fergeforbindelse med Sylte. I 1918 var det to fergeanløp i uken, siden ble de flere.[5] Det har også vært både samvirkelag, fryselager, møbelfabrikk, barneskole og ungdomshus i grenda nede ved fjorden. Disse er ikke i drift i dag, bortsett fra ungdomshuset «Fredheim» som er i bruk som grendehus.

Natt til 7. april 1934 ble Fjørå rammet av Tafjordulykka, da fjellpartiet «Langhammaren» på nordsiden av fjorden raste og satt i gang en flodbølge som brakte ødeleggelse rundt hele Tafjorden og videre utover Norddalsfjorden. Bare i Fjørå tok bølgen 17 liv, av disse var ni barn.[6]

I 1974 åpnet Fjøretunnelen, som ga bygda veiforbindelse med Sylte og Valldal. Før dette var det bare en bratt fjellsti mellom Fjørå og Sylte, beskrevet i den tredje utgaven av Kristofer Randers Sunnmøre : Reisehåndbok (1930):[7]

Fra Sylte fører en interessant fjellvei over til Fjørå ved Tafjorden. Den kan dog ikke anbefales folk som er svimle. Veien går høit oppe i fjellsiden ovenfor Sylte.

Åtte år senere åpnet Fylkesvei 92 videre inn til Tafjord, slik at også denne bygda ble knyttet til veinettet. Disse veiene erstattet fergeforbindelsen på Tafjorden.

Da veiene i daværende Norddal kommune fikk navn i 2015 ble veien fra Sylte til Fjørå og videre inn hetende Tafjordvegen, mens veien fra grenda ved fjorden opp til Selboskarbygda ble hetende Bygdavegen. Veien mellom gårdene oppe i Selboskarbygda heter Solbergvegen.

ReferanserRediger

  1. ^ «Fjøra». Faktaark. Kartverket. Besøkt 15. februar 2017. 
  2. ^ Fjørå på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  3. ^ SSBs temakart, kartlag Tettsteder 2020
  4. ^ Furseth, Astor (1985). Dommedagsfjellet - Tafjord 1934. Gyldendal. s. 27. ISBN 8205164134. 
  5. ^ Øyvind Midtlid (1. september 2017). «Om postforholdene på Hellesylt, Slyngstad og Norddalen med tilliggende poståpnerier rundt Norddalsfjorden» (PDF). Budstikka. Norsk Posthistorisk Selskap. Besøkt 4. januar 2021. 
  6. ^ Furseth, Astor (1985). Dommedagsfjellet - Tafjord 1934. Gyldendal. s. 81. ISBN 8205164134. 
  7. ^ Randers, Kristofer (1930). Sunnmøre : Reisehåndbok (3. utg.). Ålesund-Sunnmøre turistforening. s. 88.