Finnmark landforsvar

Den samlede kommandoen for de norske landmilitære styrkene i Finnmark

Finnmark landforsvar (FLF) er felles hovedkvarter for de norske landmilitære styrker i Finnmark; det vil si avdelinger tilhørende Hæren og Heimevernet. FLF vil frem til 2021[1] bestå av en stridsgruppe på 180 soldater, før ny infrastruktur er på plass – og antallet soldater kan økes. Avdelingen vil være fullt operativ i 2022,[2] og vil da bestå av rundt 1300 soldater.

Finnmark landforsvar
Basisdata
Aktiv1945-1995, 2019 til dags dato
LandNorge
Overordnet enhetHæren
HovedkvarterPorsangmoen
Operativt oppdrag
OppdragOffensiv og defensiv strid, vintertjeneste, strid i fjellterreng, mørkestrid, strid i bebygde områder, nærstrid og patruljetjeneste. Innsetting med terrengående kjøretøyer, helikopter og båter.

Både i Porsanger bataljon og i Grensevakten vil en langt større andel av soldatene ha 18 måneders førstegangstjeneste, noe som vil gi stabilitet og sikre bedre kompetanse[3].

OrganisasjonRediger

Finnmark landforsvar består av en ny kavaleribataljon (Kavalerieskadron 2[4]) forlagt ved Garnisonen i Porsanger (personell fra Kampeskadronen og deler av 2. bataljon), et nytt jegerkompani og ny sanitetstropp[5] ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), et modernisert HV–17 forsterket med innsatsstyrker fra andre heimevernsdistrikt og fremtidig nytt luftvern.

AvdelingerRediger

ReetableringRediger

Stortinget vedtok i 2017 å gjenopprette Finnmark landforsvar. Dette skjedde etter anbefaling fra Landmaktutredningen fra 2016, og etter behandling av stortingsproposisjon nr. 2 i 2017; den såkalte Landmaktproposisjonen. Her ble det lagt til grunn at den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsa et særlig stort behov for enhetlige ledelse og planlegging i landsdelen, så vel som en styrket tilstedeværelse av landmilitære styrker i Finnmark.

Derved skulle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark samles under én felles ledelse, med virkning fra 1. januar 2019, under navnet Finnmark landforsvar (FLF), lokalisert på Porsangmoen.

Avdelingen viderefører i sitt merke det heraldiske hovedelementet fra tidligere hæravdelinger i Finnmark; et varghode på blå bakgrunn som er arven etter Garnisonen i Porsanger.[6]

HistorieRediger

Forløperen til Finnmark landforsvar ble opprettet av den norske eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Det skjedde dels i samarbeid med sovjetiske myndigheter, etter at sovjetiske styrker frigjorde Øst-Finnmark vinteren 19441945.

En norsk styrke ledet av oberst Arne Dagfin Dahl ble satt inn fra Storbritannia, og ankom Kirkenes 10. november 1944. Denne ble først benevnt Avsnittskommando Finnmark (AFK), og besto av Varanger bataljon og de polititropper som ble overført fra Sverige i januar–mars 1945. Deretter, 6. februar 1945, ble også Bergkompani 2 underlagt norsk kommando i Finnmark, etter å ha stått under sovjetisk kommando fra november 1944.

26. januar 1945 ble AFK til Distriktskommando Finnmark (DKF); deretter, fra 31. oktober 1945, ble DKF til Finnmark landforsvar (FLF). Standkvarter var først på Skoganvarre, til 30. september 1946, deretter på Porsangmoen til 1955, Hammerfest til 1960. Stortinget besluttet formelt å opprette FLF 25. mai 1950.

Forsvarsplanleggingen i 1950-årene var preget av atomtrussel fra Sovjetunionen. I Nord-Norge ble det også planlagt for et sovjetisk militært overfall med fallskjermstyrker i nord. Som del av en desentralisert kommandostruktur ble det i 1959 innført en ordning med landforsvar i Nord-Norge; med Finnmark landforsvar lengst nord. Oppgaven var å planlegge for og lede operasjoner. Dermed ble de to tidligere lokalforsvarsdistriktene i Finnmark slått sammen til ett: Finnmark landforsvar. I 1995 ble det nedlagt, og erstattet av Finnmark regiment (FIR), med standkvarter på Porsangmoen, som i sin tur ble nedlagt 13. juni 2002. I Finnmark ble også Alta bataljon (Alta) og Varanger bataljon (Tana), begge tilhørende Finnmark landforsvar, nedlagt i 1995.

Styrkene i Finnmark var først underlagt Distriktskommando Nord-Norge (DKN) i Harstad, deretter landkommandøren ved Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) i Bodø (1971–2002).

MateriellRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

KilderRediger