FGM-148 Javelin
FGM-148 Javelin er et amerikansk panservernmissil som erstattet den tidligere M47 Dragon i USAs forsvar.[1]
| FGM-148 Javelin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Opphavsland | USA | ||
| Type | Panservern | ||
| Designer(e) | Texas Instruments & Martin Marietta (nå Raytheon Technologies & Lockheed Martin) | ||
| Produsent(er) | Raytheon Lockheed Martin | ||
| Innført | 1996 | ||
| Tekniske data | |||
| Kamring | 127 mm | ||
| Vekt | 22,3 kg | ||
| Lengde | 1.1 m | ||
| Siktemidler | Optisk og termisk sikte | ||
Javelin består av en utskytningsenhet med et termisk sikte og avfyrer et missil som bruker infrarød målsøking. Det er et såkalt «fire and forget»-missil, hvilket betyr at når målet er låst og missilet er avfyrt, kan skytteren trekke seg tilbake. Selv om målet beveger seg, vil missilet fortsette å følge det.
Javelin kan avfyres i to moduser: lav modus, som følger en relativt flat bane, eller høy modus, hvor missilet stiger opp til 150 meter før det treffer målet ovenfra. Denne taktikken er spesielt effektiv mot stridsvogner, som har svakere pansring på toppen. Våpenet kan være klart til bruk på 30 sekunder og lades om på 20 sekunder.[2]
Javelin er utviklet og produsert av Javelin Joint Venture, eid av Raytheon og Lockheed Martin.
Operativ historie
redigerPer 2019, ifølge påstander fra produsenten, hadde Javelin blitt brukt i rundt fem tusen vellykkede angrep.[3] Innen august 2021 var femti tusen missiler levert til kunder.[4]
Våpenet gjorde sin kamptdebut i Irak i 2003[5] og ble kjent under krigen mellom Russland og Ukraina, hvor det ble brukt omfattende av ukrainske styrker i de tidlige stadiene av den russiske invasjonen i 2022.[6]
Norge
redigerJavelin ble levert fra 2006 og har vært benyttet av Hæren siden 2009. Det kjøpt inn 100 utskytningsenheter og 526 missiler[7] I 2017 startet norske myndigheter prosessen med å finne et erstatningsvåpen, for å motvirke nye typer stridsvogner utstyrt med aktive beskyttelsessystemer som er i stand til å bekjempe missiler som Javelin.[8]
Galleri
rediger- Norske soldater fra Telemark bataljon utfører skarpskyting med Javelin ved Al Asad Air Base, Irak, 17. June 2020 under Operation Inherent Resolve
-
-
-
-
-
-
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Referanser
rediger- ^ «Javelin Portable Anti-Tank Missile». Army Technology. Besøkt 2. april 2016.
- ^ Jarslett, Yngve (18. juni 2024). «Javelin – panservernmissil». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 19. september 2024.
- ^ «Raytheon/Lockheed Martin Javelin Joint Venture Awarded Contract for 2,100 F-Model Missiles, Marking Initial Full-Rate Production». Media - Lockheed Martin. Besøkt 19. september 2024.
- ^ «Javelin Takes the Weight Off of Soldiers’ Shoulders». Lockheed Martin (på engelsk). Besøkt 19. september 2024.
- ^ «Javelin Portable Anti-Tank Missile». www.army-technology.com. Army Technology. Arkivert fra originalen 7. september 2015. Besøkt 25. desember 2014.
- ^ «Ukraine Has Become a Graveyard for Russian Tanks». WSJ.com. Wall Street Journal. 17. mars 2022. Besøkt 18. mars 2022.
- ^ The World Defence Almanac 2010. Palm Beach Gardens, Florida, US: Monch Publishing Group. 2010. s. 136, 174, 184, 286, 298, 418, 423. ISBN 9781612000565. ISSN 0722-3226. OCLC 751805929.
- ^ Marcus, Jonathan. «Should Russia's new Armata T-14 tanks worry Nato?». BBC News.