Finnemarka
Finnemarka er et skogområde på rundt 430 kvadratkilometer som ligger i Viken fylke. Finnemarka er avgrenset av Tyrifjorden i nord, Lierdalen i øst og bebyggelsen langs Drammenselva i vest og sør.[1] Finnemarka er delt mellom kommunene Modum, Lier, Drammen og Øvre Eiker. Den sørøstre delen av Finnemarka kalles også Drammensmarka. Finnemarka er oppkalt etter finnene som bosatte seg i område på 1600-tallet.
| Finnemarka naturreservat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kommune | Lier, Modum | ||
| Verneform | Naturreservat | ||
| Areal | 45,28 km² | ||
| Opprettet | 9. juli 1993 | ||
 Finnemarka 59°58′N 10°08′Ø | |||
Det høyeste punktet er Brennåsen (703,5 moh.), nord i Finnemarka. Berggrunnen består av drammensgranitt.
Den sentrale delen av marka er vernet som Finnemarka naturreservat.[2]
Vassdragene i Finnemarka ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[3]
HistorieRediger
Finnemarka har fått navn etter skogfinnene som slo seg ned i området på midten av 1600-tallet. Opprinnelig var navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, som ligger 358 meter over havet. De fleste av bosetningene til skogfinnene lå nord og vest for Glitre. Ifølge gamle beskrivelser skal det ha vært bosetting her lenge før skogfinnene slo seg ned på 1600-tallet. Skogfinnene er en etnisk gruppe som stammer fra finner, se drev med svedjebruk.
Ved folketelling (manntall) fra 1666, Titus Bülches manntall ført i penn av sogneprest Herman Paulsson, var det 18 mannlige beboere hvor minst 10 av disse var skogfinner.[4]
I 1686 ble det foretatt manntall av alle slags Finner over hele Norge. Finnemanntallet fra Spone i Modum viser at 33 voksne og barn bodde fast på glitreplassene. Disse plassene leide de av enke etter fogden David Sinclair, Matrone Maren Andersdaatter.[5]
I 1923 var 10 plasser fremdeles bebodd:
- Borkebu
- Damhagan
- Dammen
- Glitre
- Svarvestolen
- Støa
- Vestre Jøslia
- Østre Jøslia
- Vestre Bottolvs
- Østre Bottolvs
Og 13 fraflyttede boplasser:
- Bråtane
- Dunderdal
- Engernæs
- Gørbu
- Høgda
- Svenskeløkka
- Marirbråtan
- Mørk-bråtan
- Nygård
- Semsbråtan
- Talje-hallen
- Vestre Nokkebråtan
- Østre Nokkebråtan
Området rundt Glitre fikk skole på midten av 1850-tallet. Den ble nedlagt i 1946, på grunn av fraflytting var det nesten ikke barn igjen.[6]
DNT Drammen og Omegn eier nå turisthytta Svarvstolen (Svarve er å dreie), Peder Olsen som bodde her livnærte seg bla a ved å dreie treprodukter som han solgte til naboer og bygdefolk.
9. april 1940 styrtet et britisk rekognoseringsfly i Finnemarka etter kamp med tyske jagerfly.
Natt til den 25. juli 2021 landet det en meteoritt et sted i Finnemarka. Saken fikk mye medieomtale i Norge og i utenlandske medier.[7]
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Svend Asbjørn Sylling (25. mai 2014). «Hvor er egentlig Finnemarka?». Sylling Hardcode. Besøkt 1. mai 2019. «I nord ned til Tyrifjorden, i øst til dyrket mark eller vestre vei gjennom Lierdalen, i sør ned til tettbebyggelsen eller til Drammenselva, i vest ned til Drammenselva eller til dyrket mark.»
- ^ Direktoratet for naturforvaltning, faktaark
- ^ «011/1 Drammen Nordmark». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 16. oktober 2021.
- ^ «Bosettingen I Finnemarka I 1686». Historier.no. 21. mars 2018. Besøkt 26. desember 2020.
- ^ «Bosettingen I Finnemarka I 1686 – Historier.no». historier.no. Besøkt 10. oktober 2022.
- ^ «Finnemarka – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 26. desember 2020.
- ^ https://www.tu.no/artikler/ekspert-utvilsomt-en-sjanse-for-a-finne-meteoren/512123