Finn Arnesson

norsk høvding
(Omdirigert fra «Finn Arneson»)

Finn Arnesson (født ukjent, død ca. 1065) var en norsk høvding og lendmann. Han var lendmann for både Olav den hellige og dennes yngre halvbror kong Harald Hardråde. Finn var sønn av lendmann Arne Armodsson og Tora Torsteinsdatter. Han var bror av Kalv Arnesson og Torberg Arnesson, og hadde også fire andre brødre. Finn oppgis i Harald Hardrådes saga og i andre sagaer for å ha vært bosatt på Austrått.

Finn Arnesson setter spydodden for brystet på Tore Hund, tegning av Gerhard Munthe til Sagaen om Olav den hellige.

Kongetro rediger

Finn Arnesson skal ifølge kongesagaen ha vært lojal mot Olav den hellige i hele hans regjeringstid, i motsetningen til hans bror Kalv som sto i skarpt motsetningsforhold til kongen. Finn fulgte kongen til Russland i 1028. Han fulgte også kongen i slaget på Stiklestad, og der var det broren Kalv som var en av de tre som såret kongen dødelig. Ifølge Snorre var det Finn som drepte Torstein Knarresmed, den første som hogg kongen under slaget.

Finn var til i begynnelsen også lojal mot den senere kong Harald Hardråde, og skal ha bistått aktivt i å forsone kongen med trønderne etter Einar Tambarskjelves død i 1050. Det ser ut som om belønningen for dette var at broren Kalv skulle få komme tilbake til landet etter flere år i landflyktighet. Det var imidlertid forhold omkring Kalv som året etter skulle føre til et endelig brudd mellom kongen og Finn. Kalv ble drept på Fyn i 1051, etter å ha blitt sendt av kongen i et Urias-aktig oppdrag mot en stor overmakt. Finn reagerte hardt på dette, brøt med kongen, og ble danskekongens Svein Estridssøns jarl i Halland.

Finn kjempet i slaget ved Nissan mellom Svein og kong Harald. Den norske kongen seiret, og Finn som nektet å flykte, ble tatt til fange. Finn nektet å ta imot grid fra Harald, og brukte «noen grove ord som ennå blir husket, for de viser hvor harm han var, så han ikke kunne styre ordene sine»[1] Harald sparte likevel livet hans og satt ham fri i Halland.

Familie rediger

Finn var gift med Bergljot Halvdansdatter, datter av Halvdan Sigurdsson, og følgelig kong Harald Hardrådes brordatter.

Finns datter Ingebjørg Finnsdatter ble først gift med Torfinn Sigurdsson Rike, jarl av Orknøyene, og deretter med Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm III), konge av Skottland.[2] At Ingebjørg på denne måten ble brukt som brikke i kongens alliansebygging overfor de ytre delene av Norgesveldet, må sees som et uttrykk for Finns betydning for kongen.

En annen datter, Sigrid Finnsdatter, ble gift med jarl Orm Eilivsson, en dattersønn av den store ladejarlen Håkon Sigurdsson.[3]

Olavsfrontalet rediger

Olavsfrontalet i Haltdalen stavkirke er Olav den hellige avbildet sovende i Finns fang, mens han drømmer om himmelstigen.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Snorre: Harald Hardrådes saga, side 195.
  2. ^ Orknøyingenes saga, 33.
  3. ^ Snorre: Harald Hardrådes saga, side 180.
  4. ^ bilde av Olavsfrontalet hos Kunsthistorie.com[død lenke]

Litteratur rediger