Torberg Arneson
| Torberg Arneson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 982 | ||
| Barn | Tora Torbergsdatter |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Torberg Arneson på Giske (virket i første halvdel av 1000-tallet) var en norsk høvding og stamfar for Giskeætten.
Torberg var sønn av Arne Arnmodsson på Giske, som tilhørte den mektige arnmødlingeætten. Såvel Torberg som hans brødre Kalv, Finn og Arne spilte fremtredende roller i Norge i første halvdel av 1000-tallet. Faren hadde vært kong Olav den helliges lendmann, og også Torberg kom til å stå på kongens side. Han fulgte ham i landflyktighet, og deltok i slaget på Stiklestad i 1030, hvor han ble såret.
Torberg var gift med Ragnhild, datter av Olav den helliges fiende Erling Skjalgsson på Sola.[1] Datteren Tora ble gift med kong Harald Hardråde. Sønnen Øystein Orre falt i slaget ved Stamford bro i 1066, men gjennom den andre sønnen, Ogmund Torbergsson, ble han stamfar til den mektige Giskeætten.
ReferanserRediger
- ^ Snorre, Olav den helliges saga, avsnitt 22
KilderRediger
- «Arnmødling-Ætten» i Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave. Bind II (1915)
- Torberg Arnesson i Norsk biografisk leksikon