Finn Øen
Finn Øen (født 12. april 1902 i Vik i Sogn, død 6. april 1979 i Bergen) var en norsk rederidirektør og politiker (V).
Finn Øen | |||
---|---|---|---|
Født | 12. apr. 1902 | ||
Død | 6. apr. 1979 (76 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. januar 1950–31. desember 1953 | |||
Valgkrets | Bergen |
Han var sønn av lensmann og stortingsmann Anfin Øen og hustru Kari Røysum. Han hadde studentereksamen fra 1920 og juridisk embedseksamen fra 1925. Han var konstituert lensmann i Vik mens faren satt på Stortinget 1925–1926, dommerfullmektig ved Hardanger sorenskriverembede 1926–1928, sekretær i Justisdepartementet 1928–1934 samt administrerende direktør i Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap 1934–1972.[1]
Øen var medlem av Bergen bystyre og formannskap 1946–1951, deretter innvalgt på Stortinget fra Bergen 1950–1953, og satt i Stortingets samferdselskomité.[1] Han ble i 1949 nominert til Stortinget mot sin vilje, og ble fritatt etter valgloven for en ny periode i 1953.[2]
Ellers var Øen medlem av sentralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening 1937–1951, styreformann i Bergens Sparebank 1963–1972 og ordfører i representantskapene i Forenede Liv, Vesta, Investa og DPC og viseordfører i Norcem.[1]
Øen var kommandør av St. Olavs Orden fra 1975.[1]
Referanser
rediger- ^ a b c d «Øen, Finn (1902–1979)». Stortinget. Besøkt 10. oktober 2016.
- ^ Garbo, Gunnar (1997). Til venstre for Venstre. Erindringer og tanker fra politiske kampår. Oslo: Cultura. s. 13. ISBN 8270680214.
Eksterne lenker
rediger- (no) Finn Øen hos Stortinget