Filippo Camassei

Filippo Camassei (født 14. september 1848 i Roma i Kirkestaten, død 18. januar 1921 i Roma) var en italiensk kardinal. Han var erkebiskop av Naxos 1904–1906, og latinsk patriark av Jerusalem 1906–1921.

Filippo Camassei
Født		14. sep. 1848 Roma
Død		18. jan. 1921 (72 år) Roma
Beskjeftigelse		Teolog katolsk prest (1872–) katolsk biskop (1904–)
Embete		Roman Catholic archbishop of Naxos (1904–) kardinalprest (Santa Maria in Ara Coeli, 1919–) latinsk patriark av Jerusalem (1906–1919)
Utdannet ved		Pontifical Roman Seminary
Nasjonalitet		Kongedømmet Italia (1861–1921)
Gravlagt		Campo Verano
Våpenskjold
Filippo Camassei på Commons

Liv og virke

Prest

Filippo Camassei fikk sin filosofiske og teologiske presteutdannelse ved det pavelige presteseminar i Roa. Han ble presteviet i 1872. Deretter arbeidet han i fire år i menighetssjelesorgen i Roma, inntil han i 1876 ble kardinal Raffaele Monaco La Vallettas personlige sekretær.

I mange år underviste han de nye årskull med prester for Roma. I 1889 ble han rektor for det pavelige atheneum De Propaganda Fide.

Erkebiskop

Den 18. mars ble 1904 ble Filippo Camassei utnevnt av pave Pius X til erkebiskop av erkebispedømmet for de greske øyene Naxos, Andros, Tinos og Mykonos, og den 9. april ble han bispeviet av kardinal Girolamo Maria Gotti, O.C.D.; medkonsekrerende var kurieerkebiskop Pietro Gasparri og den engelske titulærerkebiskop Edmund Stonor som fortsatt bodde i Roma etter å ha vært feltprest for the english zouaves, et regiment i Kirkestatens hær.

Latinsk patriark av Jerusalem

To år etter, den 6. desember 1906, ble han utnevnt til latinsk patriark av Jerusalem.

I november 1917 utviste tyrkerne ham fra Jerusalem til Nasaret i Akko sanjak i det Det osmanske rike. I Nasaret fikk han ta inn hos fransiskanerne, og fortsatte med sitt oppsyn over menighetene y den nordlige del av Palestina. Camassei utnevnte msgr François Vilinger som sin vikar for å ha tilsynet med resten av menighetene i Palestina og Jordan.

Etter den anglofranske seier over osmanerne i kort før slutten av første verdenskrig kunne han den 3. november 1918 vende tilbake til Jerusalem. I mai1919 dro han til sin hjemby Roma, egentlig for en hvileperiode og for å besøke Vatikanet.

Kardinal

Han ble kreert til kardinal av pave Benedikt XV den 19. desember 1919, med Santa Maria in Ara Coeli som tittelkirke. Samme dag ble han pensjonert fra embedet som patriark av Jerusalem. Hans etterfølger i Jersusalem ble erkebiskop Luigi Barlassina

Han døde plutselig under et måltid under et besøk i Vatikanet.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
• Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
• Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
• Kardinal Girolamo Maria Gotti, O.C.D. (1834-1916) *1892
• Patriark Filippo Camassei (1848-1921) *1904

Eksterne lenker

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Forgjenger:  Luigi Piavi	Latinsk patriark av Jerusalem (1906–1919)	Etterfølger:  Luigi Barlassina
Forgjenger:  Giuseppe Zaffino	Biskop av Naxos (1904–1906)	Etterfølger:  Leonard Brindisi