Filippo Camassei
Filippo Camassei (født 14. september 1848 i Roma i Kirkestaten, død 18. januar 1921 i Roma) var en italiensk kardinal. Han var erkebiskop av Naxos 1904–1906, og latinsk patriark av Jerusalem 1906–1921.
| Filippo Camassei | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. sep. 1848 Roma | ||
| Død | 18. jan. 1921 (72 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1872–), katolsk biskop (1904–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontifical Roman Seminary | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1921) | ||
| Gravlagt | Campo Verano | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Filippo Camassei fikk sin filosofiske og teologiske presteutdannelse ved det pavelige presteseminar i Roa. Han ble presteviet i 1872. Deretter arbeidet han i fire år i menighetssjelesorgen i Roma, inntil han i 1876 ble kardinal Raffaele Monaco La Vallettas personlige sekretær.
I mange år underviste han de nye årskull med prester for Roma. I 1889 ble han rektor for det pavelige atheneum De Propaganda Fide.
Erkebiskop rediger
Den 18. mars ble 1904 ble Filippo Camassei utnevnt av pave Pius X til erkebiskop av erkebispedømmet for de greske øyene Naxos, Andros, Tinos og Mykonos, og den 9. april ble han bispeviet av kardinal Girolamo Maria Gotti, O.C.D.; medkonsekrerende var kurieerkebiskop Pietro Gasparri og den engelske titulærerkebiskop Edmund Stonor som fortsatt bodde i Roma etter å ha vært feltprest for the english zouaves, et regiment i Kirkestatens hær.
Latinsk patriark av Jerusalem rediger
To år etter, den 6. desember 1906, ble han utnevnt til latinsk patriark av Jerusalem.
I november 1917 utviste tyrkerne ham fra Jerusalem til Nasaret i Akko sanjak i det Det osmanske rike. I Nasaret fikk han ta inn hos fransiskanerne, og fortsatte med sitt oppsyn over menighetene y den nordlige del av Palestina. Camassei utnevnte msgr François Vilinger som sin vikar for å ha tilsynet med resten av menighetene i Palestina og Jordan.
Etter den anglofranske seier over osmanerne i kort før slutten av første verdenskrig kunne han den 3. november 1918 vende tilbake til Jerusalem. I mai1919 dro han til sin hjemby Roma, egentlig for en hvileperiode og for å besøke Vatikanet.
Kardinal rediger
Han ble kreert til kardinal av pave Benedikt XV den 19. desember 1919, med Santa Maria in Ara Coeli som tittelkirke. Samme dag ble han pensjonert fra embedet som patriark av Jerusalem. Hans etterfølger i Jersusalem ble erkebiskop Luigi Barlassina
Han døde plutselig under et måltid under et besøk i Vatikanet.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Kardinal Girolamo Maria Gotti, O.C.D. (1834-1916) *1892
- Patriark Filippo Camassei (1848-1921) *1904[1]
Referanser rediger
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org camassei, lest 24. desember 2021
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Luigi Piavi |
Latinsk patriark av Jerusalem |
Etterfølger: Luigi Barlassina |
| Forgjenger: Giuseppe Zaffino |
Biskop av Naxos |
Etterfølger: Leonard Brindisi |