Ferekydes fra Leros

Ferekydes (gresk: Φερεκύδης) fra Leros, aktiv i tiden rundt 450 f.Kr.[1] var en gresk mytograf og tidlig historiker i antikken. Etter Hekataios av Miletos var han en av de første kjente greske prosaforfatterne, og er lik Akusilaos fra Argos som logograf som skrev på jonisk gresk.[2]

Ferekydes
Φερεκύδης
FødtTidlig på 400-tallet f.Kr.
Leros
DødSiste halvdel av 400-tallet f.Kr.
Athen?
BeskjeftigelseForfatter, mytograf, logograf
NasjonalitetAntikkens Hellas
SpråkGammelgresk

Han kom fra øya Leros, men tilbrakte det mest av sin aktiv karriere i Athen og tok imot oppdrag fra rike athenske beskyttere. Av den grunn ble han også henvist til som «Ferekydes av Athen», og den encyklopediske bysantinske Suda oppfattet Ferekydes fra Athen og Leros som to ulike personer. Også moderne forskere har diskutert dette spørsmålet.[3] Han skal derimot ikke forveksles med Ferekydes av Syros, en førsokratisk filosof fra 500-tallet f.Kr. og kanskje en lærer av Pythagoras.

Verker rediger

Ferekydes’ store avhandlinger har gått tapt. De består av et historieverk om hans egen øy Leros (Περὶ Λέρου); et essay kalt «Om Ifigeneia» (Περὶ Ἰφιγενείας), om den tragiske datteren til Agamemnon og Klytaimnestra som ble dødsoffer til gudinnen Artemis for at grekerne skulle få vind til å seile til Troja; og Om festivalene til Dionysos (Περὶ τῶν Διονύσου ἐορτῶν).

Hans store verk, Historiai (Historier), inneholdt ti bøker (skriftruller) av attiske slektsfortellinger og genealogier om guder og helter (inkludert Akilles og Ajax )[4] Disse har overlevd i fragmenter og var skrevet på jonisk gresk i den hensikt å gi etterkommerne fra tidlig på 400-tallet f.Kr. en slektsliste som viste at de nedstammet til kjente helter og halvguder i den heroiske tidsalder. Antikkens grekerne tvilte ikke på at de mytiske figurene som preget Homers Iliaden var faktiske historiske skikkelser, og det ga stor prestisje i å nedstamme fra dem.

Ferekydes modifiserte legendene, ikke for å rasjonalisere mytene, men heller for å tilpasse dem til populære oppfatning. Han utga eksempelvis en genealogi om Kimons slekt (kimonidene), og sporet dem tilbake til Filaios, sønn av Evrysakes (ikke hans bror, følge Ferekydes), slik at Kimon ikke bare kunne hevde å nedstamme fra Aias (Ajax), men også peke på hans forfedres andel for at Athen eide øya Salamis (FGH 3). Ettersom Ferekydes hadde rike oppdragsgivere som betalte for et bestemt resultat kan han ikke bli klassifisert i samme kategori som den eldre mytografen Hekataios av Miletos og dennes Genealogiai («Genealogier») som var langt mer skeptisk og kritisk.

Det mytologiske encyklopedi Bibliotheke fra 100- eller 200-tallet e.Kr.,[5] som har blitt karakterisert som «det mest verdifulle mytografiske verk fra antikken».[6] Da Ferekydes var hovedkilden til dette verket, har han hatt stor betydning for ettertiden og hans verker var av stor viktighet for utviklingen av historiografien ettersom hans mytologiske fortellinger var koblet til beskrivelser av historiske figurer og hendelser. Han flyttet vekten av «handlingen til en sjalu gud» over til helter og mennesker, således plasserte årsakssammenhengen fra ren guddommelig inngripen til menneskelige beslutninger.

Ferekydes forfattet flere katasterismos (gresk: καταστερισμός; «plasseringer blant stjernene»), og av disse er de om Hyadene særlig verd å nevne ettersom han var den første som forklarte mytologien bak stjernebildet.

Bevarte tekster rediger

De bevarte fragmentene er samlet i Felix Jacobys Die Fragmente der griechischen Historiker (nr. 3). Også av betydning er de samlede fragmentene i Early Greek Mythography av Robert Louis Fowler.[7] De fragmentene basert på utgaven til Fowler (inkluderer en oversettelse til engelsk av William S. Morrison) er tilgjengelig i Brill's New Jacoby (nr. 3).

Referanser rediger

  1. ^ Huxley, G. (1973): Greek, Roman and Byzantine Studies 14, s. 137–143, plaserer hans karriere i samme levetid som Kimons sønn Miltiades den yngre.
  2. ^ Logograf (gresk: λογογράφος, logographos) var Hellas eldste krønikeskrivere, det vil si en gresk historiker før Herodotos.
  3. ^ Sweeney, Naoíse Mac (2013): Foundation Myths and Politics in Ancient Ionia, Cambridge University Press, s. 47ff
  4. ^ Lendle, Otto (1992): Einführung in die griechische Geschichtsschreibung. Von Hekataios bis Zosimos. Darmstadt, s. 22.
  5. ^ som feilaktig ble tilskrevet navnet Apollodorus og av den grunn kalles ukjente forfatteren av Bibliotheke for Pseudo-Apollodorus
  6. ^ Diller, Aubrey (1935): «The Text History of the Bibliotheca of Pseudo-Apollodorus», Transactions and Proceedings of the American Philological Association 66 (:296-313) s. 296, 300.
  7. ^ Fowler, Robert Louis (2000): Early Greek Mythography. Bind. 1, Oxford, s. 272ff.

Litteratur rediger

  • Dräger, Paul (1995): Stilistische Untersuchungen zu Pherekydes von Athen. Ein Beitrag zur ältesten ionischen Prosa. Steiner, Stuttgart, ISBN 3-515-06676-4.
  • Fowler, Robert Louis (2000): Early Greek Mythography. Oxford University Press, Oxford.
  • Gärtner, Hans (1972): «Pherekydes, Nr. 1» i: Der Kleine Pauly. Bind 4, s. 729.
  • Laqueur, Richard (1938): «Pherekydes 3» i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bind XIX,2, Stuttgart, s. 1991–2025.
  • Lendle, Otto (1992): Einführung in die griechische Geschichtsschreibung. Von Hekataios bis Zosimos. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt, ISBN 3-534-10122-7, s. 22–25.
  • Uhl, Alfons (1964): Pherekydes von Athen: Grundriß und Einheit des Werkes, Diss. München

Eksterne lenker rediger