Ferdinand Laub

tsjekkisk komponist

Ferdinand Laub (født 19. januar 1832 i Praha, død 17. mars 1875 i Bolzano) var en tsjekkisk fiolinist og komponist.

Ferdinand Laub
Laub.png
Født19. januar 1832[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Praha[2][3][5]Rediger på Wikidata
Død17. mars 1875[3][4][6][7]Rediger på Wikidata (43 år)
Gries-QuireinRediger på Wikidata
Gravlagt Vyšehrad gravlundRediger på Wikidata
Utdannet ved Prahas musikkonservatoriumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, musikkpedagog, fiolinist, konsertmesterRediger på Wikidata
Nasjonalitet Keiserdømmet ØsterrikeRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Faren, fiolinisten og musikklæreren Erasmus Laub, gav den første musikkundervisningen. Den første egne offentlige konserten arrangerte Ferdinand Laub 27. februar 1842. I årene 1843–1846 studerte han ved konservatoriet i Praha, og 29. mars 1846 spilte han sammen med andre eksaminander for Hector Berlioz og Franz Liszt. Berlioz inviterte ham til Paris og deretter holdt Laub konserter i Wien, blant annet for keiser Ferdinand I av Østerrike. I 1851 deltok han i likhet med Charles-Auguste de Bériot, Henri Vieuxtemps og andre ved den første verdensutstillingen der han ble feiret som en av verdens største virtuoser.

Fra 1853 til 1855 fikk han på oppfordring av Franz Liszt posten som konsertmester i Weimar og ble utnevnt til kammervirtuos og æresborger av Sachsen-Weimar. Senere ble han konsertmester ved den prøyssiske hoffoperaen og utnevnt til prøyssisk kammervirtuos. De følgende årene, fra 1857 til 1865, reiste han, til dels sammen med den spanske sopranen Adelina Patti, på konsertreiser til Praha, Danmark, St. Petersburg, Tyskland, Belgia, Frankrike, Nederland, Norge og Sverige. I Göteborg 1860 traff han Bedřich Smetana og arrangerte to konserter sammen med ham.

Laub etterfulgte Josef Mayseder som østerriksk kammervirtuos i 1863. Tre år senere ble han utnevnt til professor ved konservatoriet i Moskva. Pjotr Tsjajkovskij kalte ham den største fiolinisten i verden og Laub var førstefiolinist ved premieren på Tsjajkovskijs første og andre strykekvartett. Den tredje strykekvartetten (1876) dediserte Tsjajkovskij ham posthumt.

 
Gravstøtte på Vyšehrad i Praha

Sykdom tvang Laub til å oppgi vervene i Moskva. Etter en mislykket kur i Karlovy Vary, begav han seg til Merano men døde underveis. Han er gravlagt på Vyšehrad gravlund i Praha.

Laub skapte seg en navn også som konsertmester og musikkpedagog. Til elevene hørte blant andre Adolf Brodský, Jan Hřímal og sønnen Váša Laub. I tillegg skrev han noen dikt.

Noen verkRediger

  • Polonéza (Polonaise de concert) i g-dur for fiolin og piano, op. 8 (1861) eller fiolin og orkester (1862)
  • Kvartett i ciss-moll for strykere
  • Romance et Improptu for fiolin og piano, op. 7
  • České písně (tsjekkiske sanger), op. 2 (1857)
  • Élégie for fiolin og piano, op. 3 (1857)

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b Laub, Ferdinand (BLKÖ)
  3. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000720142, besøkt 23. november 2019
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2998175, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Laub, Ferdinand
  6. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Laub,_Ferdinand, besøkt 9. oktober 2017
  7. ^ Laub, Ferdinand, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger