Farvel, min venn

«Farvel, min venn» er en skillingsvise skrevet i 1880 av Marie Kristiansen, eller «Valdres-Maria» som hun ble kalt. Marie var født i Aurdal i Valdres, og skrev en rekke viser på bakgrunn av sitt eget tragiske liv, hvorav denne er den mest kjente. Hennes far var av taterslekt og moren av bedre familie, men hun skjøv barna fra seg. Så Marie måtte ta landeveien fatt allerede som ni-åring. Hun var innom og tjenestegjorde på gårder med husvask og annet forefallende arbeid, men ingen ville ha henne fast, fordi hun hadde epilepsi, eller «fallesyke», som de sa i gamle dager. Denne sykdommen ble sett på som omtrent sinnssykdom. Marie døde i 1895 bare 53 år gammel, og er gravlagt på Fåberg kirkegård i Gudbrandsdalen. Det var ingen slekt eller venner til stede i begravelsen. Like ensom som hun var her i verden, like ensom dro hun også her i fra. «I Aurdal i Valdres» og «Min skjebne», er andre kjente skillingsviser skrevet av Marie Kristiansen.

Visa er innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 2 med Rita Engebretsen, og ble i sin tid mye benyttet på radio, spesielt populær var den i radioprogrammet Lirekassen med Lodin AuklandNRK. Den er også spilt inn på Frem fra Glemselen kap.20 med Marte Sveen.

KilderRediger

  • Frem fra glemselen – hele historien, Per Johan Skjærstad, Trysilforlaget 2007
  • Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007

TekstenRediger

  1. Farvel, min venn, farvel min ungdomskjære
    farvel du som mitt unge hjerte har,
    det var med deg jeg hadde tenkt å leve,
    det var med deg jeg hadde tenkt å dø.
  2. Her er min hånd, her er mitt unge hjerte
    her er den blomst jeg plukket har til deg,
    du som mitt unge hjerte før har elsket,
    du glemmer meg, jeg glemmer aldri deg.
  3. Jeg følte meg så lykkelig ved din side,
    jeg følte allting det var godt for deg,
    men du har funnet deg en annen pike,
    elsk henne mer enn du har elsket meg.
  4. Du sviktet meg jeg var deg for ringe,
    du sviktet meg blott for min fattigdom.
    Et rett oppriktig hjerte aldri svikter,
    men rikdommen så lett forsvinne kan.
  5. Se stjernene som opp på himmelen blinker,
    de minner om at du har elsket meg.
    Se liljene som ut på marken vokser,
    den aller skjønneste av dem ligner deg.
  6. Si hvorfor ba du om mitt unge hjerte,
    si hvorfor ba du meg å elske deg,
    si hvorfor voldte du meg slik en smerte,
    si hvorfor var du så utro i mot meg.
  7. Ta disse blomster jeg har plukket til deg,
    ta disse tårer jeg har grått for deg.
    Tenk du på meg når storm og uvær raser,
    tenk du på meg, jeg aldri glemmer deg.
  8. Takk for hver stund du kjærlig meg omfavnet,
    takk for hvert kyss du trykket mot min munn.
    Den tid den kommer aldri mer tilbake,
    du har vel flere til den du elsker nu.
  9. Nå vil jeg slutte trolig vil jeg vente,
    nå vil jeg legge pennen bort fra meg,
    og så et ømt farvel til deg jeg sender,
    og lev så vel med den som du har kjær.
  10. Farvel, min venn, farvel min ungdomskjære,
    farvel du som mitt unge hjerte har,
    men opp i himmelen blir vårt siste møte,
    det møtet kan du ei fornekte meg.