Falske Margrete (ca. 1260–1301) var en norsk kvinne som utgav seg som Margrete av Skottland.

Den ekte Margrete hadde dødd i 1290 på Orknøyene, og hennes far, kong Eirik II, døde i 1299, etterfulgt på tronen av sin bror, Håkon V. Året etter kong Eiriks død kom en kvinne til Bergen med skip fra Lübeck. Hun påsto at hun var Margrete og anklaget en rekke mennesker for forræderi. Hun hevdet at hun ikke hadde dødd på Orknøyene, men at hun isteden var blitt sendt til Tyskland og hadde giftet seg der. Byens borgere og enkelte av de geistlige støttet hennes påstand, til tross for at avdøde kong Eirik hadde identifisert sin døde datters legeme og det at kvinnen lot til å være om lag førti år gammel mens den ekte Margrete ville ha vært sytten.

Den falske Margrete og ektemannen ble dømt for svindelen. Han ble halshogd og hun ble brent på bål i 1301. Fortellingen om den forrådte prinsessen spredte seg gjennom en populær ballade. Seksti år senere ble den vesle Margaretakirken (St. Maritte) bygget på Nordnes i Bergen, like ved stedet der hun ble brent. Myndighetene så med ublide øyne på bevegelsen som var oppstått med kirken som sentrum for en lokal martyrkultus, for på folkemunne var den falske Margrete den ekte prinsessen. Kirkenbyggets endelige skjebne vet man lite om, men den ble trolig revet omkring reformasjonen.

Eksterne lenkerRediger