FN-konvensjonen om veitrafikk
FN-konvensjonen om veitrafikk (Wienkonvensjonen om veitrafikk fra 1968) er en internasjonal avtale som skal tjene til å forenkle internasjonal veitrafikk og øke sikkerheten på veiene gjennom standardisering av trafikkregler blant avtalepartene. Konvensjonen ble vedtatt i FNs økonomiske og sosiale råds konferanse om veitrafikk i Wien 7. oktober til 8. november 1968. Konferansen resulterte også i Konvensjonen om veitrafikkskilt og signaler. Avtalen administreres av FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE).
Grensekryssende kjøretøy rediger
Sjåfører har fordel av avtalen ved at avtalepartene er forpliktet til å anerkjenne lovligheten av kjøretøy fra andre avtaleland. Noen krav må likevel være tilfredsstilt når man kjører utenfor registreringslandet:
- Kjennemerke: Biler må ha kjennemerke både foran og bak, mens motorsykler bare behøver å vise kjennemerket bak. Kjennemerket skal være med latinske bokstaver og med arabisk tallsystem. I tillegg kan kjennemerket ha et annet alfabet. Kjennemerket skal bestå av tall eller av bokstaver og tall. Bare bokstaver er ikke godkjent.
- Nasjonalitetsmerke: Et skilt med registreringslandets nasjonalitetsmerke må vises bak på kjøretøyet. Kravene til dette skiltet er spesifisert i konvensjonens anneks 3. Der heter det at skal ha svart skrift på hvit oval bakgrunn eller være inkludert i selve kjennemerket. Hvis det er inkludert i kjennemerket skal det vises både foran og bak. Eksempel på kjennemerke med inkludert nasjonalitetsmerke er "EU skilt" som blir brukt i EU land, og norske kjennemerker med N og norsk flagg.
- Teknisk godkjenning: Kjøretøyet må tilfredsstille alle tekniske krav som registreringslandet har fastsatt for å kunne kjøre på veiene. Motstridende tekniske krav (som f.eks. rattet på høyre eller venstre side) i avtalelandet der kjøretøyet blir brukt gjelder ikke.
- Vognkort: Sjåføren må ha med kjøretøyets vognkort. I tilfelle av at kjøretøyet ikke er registrert i sjåførens navn (som f.eks. en leiebil), skal sjåføren ha med bevis på retten til å besitte kjøretøyet.
Folkerepublikken Kina er det viktigste av landene som ennå ikke er part til konvensjonen. Alle utenlandsregistrerte kjøretøy som kjører i Kina må vise Kinas eget kjennetegn. Dette kravet gjelder til og med for Kinas spesielle, administrative regioner Hongkong og Macao.
Konvensjonen har også bestemmelser om minimum mekanisk utstyr og sikkerhetsutstyr som skal være med i kjøretøyet, og definerer et identifikasjonsmerke (anneks 4) for å identifisere hvor kjøretøyet kommer fra (se liste over nasjonale kjennetegn på kjøretøy).