Jakobs protoevangelium

Jakobs protoevangelium eller Jakobs barneevangelium er et apokryft evangelium som forteller om jærtegn rundt Jesu fødsel, jomfru Marias fødsel og liv. Skriftet er den eldste kjente forekomsten av fortellingene om jomfru Marias mor Anna og utgjør grunnlaget for helgenlegendene knyttet til henne og til Maria, og har slik «hatt stor betydning i kirkehistorien».

Marias fødsel. Giottos freske fra Capella degli Scrovegni.
Jakobs protoevangelium, ordet betyr «for-evangelium», skildrer jomfru Marias fødsel, hennes foreldre Annas og Joakims liv, og jærtegn i tilknytning til Jesu fødsel.

I Det nye testamente nevnes ikke jomfru Marias foreldre noe sted, heller ikke hennes oppvekst eller familie. Likevel vokste det tidlig frem en tradisjon rundt dette i oldkirken. Eldst og med størst påvirkningskraft er Jakobs protoevangelium, først skrevet på gresk. I østkirken er det bevart en rekke håndskrifter, ikke bare på gresk, men også i koptisk, armensk, georgisk, armensk, etiopisk, kirkeslavisk og arabisk oversettelse. I Vesten falt Protoevangeliet derimot i vanry på 300- og 400-tallet, ettersom Hieronymus anklaget det for «absurditeter», og pavene Damasus I, Innocens I og Gelasius I forkastet det som usannferdig. Hieronymus gjorde mest ut av Protoevangeliets forsøk på å forklare Jesu brødre (Markus 6,3 og Matteus 13,55-56) som hans halvbrødre, dvs. Josefs sønner fra et tidligere ekteskap. Hieronymus og vestkirken foretrakk å tolke teksten dithen at Jesu brødre i virkeligheten var hans fetre, sønner av jomfru Marias søstre. Slik kunne man tenke seg at verken Maria eller Josef noen gang hadde hatt noe kjønnsliv.

Evangeliet er antagelig skrevet mellom år 150 og 200. Det eldste kjente manuskriptet har tittelen Marias fødsel. Jakobs åpenbaring. Tittelen Jakobs protoevangelium ble etablert i løpet av 1500-tallet, i den latinske formen Protoevangelium Jacobi. Den Jakob det er tale om, er Jesu bror, og han opptrer også som jeg-person i evangeliet. Teksten består av 24 kapitler og en avslutning. De åtte første kapitlene skildrer Anna, Joakim og Marias fødsel. Den neste tredjedelen skildrer bebudelsen, budskapet til Josef, og deres familieetablering. Den tredje delen skildrer fødselen, Herodes' drap på guttebarna i Betlehem og angivelige jærtegn i denne forbindelse.

Innholdet i dette skriftet, og i andre barndomsevangelier som Tomas' barneevangelium, ble på 700/800-tallet samlet i en utbrodert legendeform i Pseudo-Matteus’ evangelium. En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen Apokryfe evangelier i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001.