Eurydike II av Makedonia

Eurydike (gresk: Eυρυδικη; født ca 338-335 f.Kr. - død 317 f.Kr.), opprinnelig kun Adea, var datter av Amyntas IV, sønn av Perdikkas III, konge av Makedonia, og hans kusine Kynane, datter av Filip II og hans første hustru Audata. Adea Eurydike spilte en betydelig rolle i den umiddelbare ettertiden av Aleksander den stores død i 323 f.Kr. og den første og andre krigene til diadokene (Aleksanders etterfølgere).

Eurydike Dronning av av Makedonia
Født		Ca. 335 f.Kr. Makedonia
Død		317 f.Kr. Amfipolis
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Konge
Ektefelle		Filip III Arrhidaios
Far		Amyntas IV av Makedonia
Mor		Kynane
Barn		Ingen
Nasjonalitet		oldtidens Makedonia
Annet navn		Eυρυδικη
Regjeringstid		323 f.Kr. – 317 f.Kr.

Liv

Første år

Eurydikes fødselsnavn synes å ha vært Adea; kildene er tause om når det ble endret til Eurydike. Hun tilhørte argeadedynastiet, kongeriket Makedonias gamle kongeslekt på begge sider. Hennes far Amyntas IV var kanskje konge som spedbarn en kort stund ved sin far Perdikkas IIIs død, men ble avsatt av sin onkel Filip II, skjønt da han vokste opp lot Filip nevøen gifte seg med sin datter Kynane. Etter at Filip ble drept i 336 f.Kr. er det mulig at Amyntas IV forsøkte å gjøre sitt kongskrav gjeldende, men ble øyeblikkelig drept av Filips sønn Aleksander den store.

Adea Eurydike ble oppfostret av sin mor Kynane og det synes som om hun ble opplært av sin mor i kampsport og militære øvelser. Da Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr. var hans halvbror Filip III Arrhidaios et nytt kongsemne. Kynane besluttet å gifte sin datter til ham, tok Adea Eurydike med seg på en dristig reise til Asia. Motstandere av dette ekteskapet møtte Kynane og fikk henne drept, men denne udåden sikret at Kynanes plan ble gjennomført. Soldatene, som hadde stor respekt for de eksisterende medlemmene av Aleksanders familie, ble opprørte og tvang hennes mordere til å la ekteskapet mellom Adea Eurydike og Filip III bli gjennomført. Det var kanskje ved dette tidspunktet hun tok det mer kongelige navnet Eurydike.

Adea Eurydike ble på denne måte sendt rett i sentrum av maktkampen om Aleksanders veldige rike i det samme øyeblikk hun ble fratatt sin mor og mentor. Hun synes like besluttsom og dristig som sin mor. I tomrommet etter Aleksander var den gamle general Perdikkas som ble mest innflytelsesrik og som ble gjort til epimeletai, regent, for Filip III. Kildene har gitt antydninger om at det var ulikt ekteskap da Filip III var noe mentalt tilbakestående. I tillegg ble Filip III gjort til konge av Makedonia, men ikke som arving av hele riket til Aleksander, mer enn ni tiendedeler av det hele.

Dronning av Makedonia

Kildene er igjen tause om livet til Eurydike i tiden under Perdikkas, men i forvirring ved drapet på ham i 321 f.Kr. søkte hun muligheten til å skaffe seg makt og autoritet som kongens hustru og verge. De tre bevarte kildene har gitt svært forskjellige syn på hendelsene som fulgte. I henhold til Diodorus Siculus ankom de nye regentene av Makedonia, Peithon og Arrhidaios, ankom Triparadeisos, en gresk bosetning i Libanon, begynte Adea Eurydike blande seg inn og motsette seg deres planer. Regentene innkalte til råd, men da de oppdaget at makedonerne begynte å vise økende oppmerksomhet til denne kvinnen trakk de seg. Ved dette tidspunktet hadde imidlertid en ny motstander, Aleksanders general Antipatros, gjorde krav det ledige regentskapet. Makedonerne valgte ham til epimeletes autokrator (øverste regent). Antipatros skremte deretter Adea Eurydike til taushet.

Arrianos redegjørelse er noe annerledes. Adea Eurydike tillot ikke de midlertidige regentene å gjøre noe uten hennes tillatelse. Soldatene var rasende på manglende betaling fra Antipatros, og Adea Eurydike utnyttet denne misnøyen. Hun talte til forsamlingen imot ham, støttet av sin sekretær Asklepiodoros, som de antikke forfatterne mente hadde skrevet hennes tale. Tilsynelatende uansett hvor bra talen enn hadde vært, var den likevel mislykket. Hæren kunne ikke akseptere en kvinne og de stemte for Antipatros. Han ble utpekt som regent og verge for kongen.

Den tredje versjonen er ved Polyainos og skilte seg fra to andre ettersom den utelater enhver omtale av Adea Eurydike. Isteden fokuserer den på Antigonos I Monofthalmos som risikerte sitt eget liv på å redde Antipatros fra den vanskelige situasjonen med soldatene.

Redegjørelsene til Diodorus og Arrianos er forvirrende, og det var antagelig også hendelsene. Hva som synes klart er at Adea Eurydike tilsynelatende forsøkte å få kontroll over hæren og nesten greide det. Selv om kildene ikke uttrykkelig sier det, synes det som om hun ble presset til side under trusselen om å bli drept, og således underkastet seg Antipatros.

Eurydike ble atter en gang relativt maktesløs og måtte følge sin ektemann og Antipatros til Makedonia, men da han døde i 319 f.Kr. lyktes den mer ynkelig figuren Polyperkon å følge ham som regent. At han mislyktes med å hevde seg i Hellas, og hans forsøk på å bedre sin autoritet med å knytte seg til Olympias, mor til Aleksander, overbeviste Eurydike om at hun igjen kunne ta en aktiv del i det politiske liv. Hun allierte seg med Kassandros, sønn av Antipatros, som forbigått av faren til fordel for Polyperkon.

Den aldrende Antipatros hadde bestemt avvist at argeadedynastiets kvinner skulle ha noen form for autoritet, men ved hans død var det annerledes. Sammen med Eurydike og Filip III Arrhidaios kom også Aleksanders enke Roxana og hennes unge sønn Aleksander IV til Makedonia. Ut av skyggene kom også Aleksanders mor Olympias.

Eurydikes posisjon var underlegen da Aleksanders søstre var blitt tvunget inn i ekteskap med de øvrige generalene som forsøkte å styrke sine posisjoner. Den mentalt tilbakestående Filip III Arrhidaios var et svakt kongevalg. Det eneste som kunne styrke hennes posisjon var å produsere en sønn og en arving som da ville være jevngammel, og således likestilt med Roxanas sønn Aleksander IV. Problemet var kanskje at Filip III Arrhidaios ikke var i stand til å bli far. Argeadedynastiets kvinner delte seg i to rivaliserende grupper. På den ene siden trakk Olympias trakk til seg Roxana og hennes sønn. De allierte seg med Polyperkon, fulgt av Olympias' nevø, kong Aiakides av Epirus. På den andre siden sto Eurydike som allierte seg med Antipatros' sønn Kassandros, en klar fiende av både Polyperkon og Olympias. Med seg hadde de Roxana og hennes sønn.

Det formelle vesen av Eurydikes forhold til Kassandros er ikke klart. Det er mulig at det var motsetninger mellom dem som kildene ikke har klart å uttrykke. Diodorus forteller at hun ba Kassandros om å komme henne til hjelp så snart som mulig, men han kom åpenbart ikke snart som ønskelig selv om trusselen fra hennes fiender var åpenbare. Han begynte ikke å marsjere tilbake til Makedonia før Olympias med sin allierte hadde invaderte. Videre forteller Diodorus at da Olympias sammen med Polyperkon og Aiakides ankom fra Epirus, ventet ikke Eurydike og hennes ektemann på Kassandros, men gikk dem i møte med en hær. Junianus Justinus skriver at Kassandros hadde dratt med en hær til Hellas, og dro tilbake til Makedonia først da han hørte om invasjonen. Eurydikes motivasjon til å møte fienden uten Kassandros er således vanskelig å forstå, om hun ikke fryktet Kassandros, eksempelvis at han ville tvinge henne til å gifte seg med ham, noe hennes tante Thessalonike siden ble nødt til å gjøre.

Eurydike og hennes makedonske hær møtte Olympias og hennes hær ved grensen av Makedonia. Det ble sagt at Eurydike var kledd i makedonsk infanterirustning, åpenbart innstilt på personlig å delta i kampen. Hun hadde kanskje forakt for Polyperkon og Aiakides' militære dyktighet. Til sist var hennes eget feilskjær ikke militært, men politisk. Til tross for hennes desperate forsøk på overtalelser og selv med bestikkelser, ville ikke hennes makedonere kjempe mot Aleksanders mor, og de deserterte over til fienden. Da Eurydike innså at hun hadde tapt forsøkte å hun flykte for sitt liv sammen med sin ektemann. Hun kom så langt som til Amfipolis, men ble der grepet og satt i fangenskap.

Krigsfange og henrettelse

Eurydike ble holdt innesperret sammen med sin ektemann i et trangt fangehull og knapt gitt føde, men snart besluttet Olympias, alarmert av at flere makedonere begynte å få medynk med henne, å kvitte seg med sin rival. Filip III ble henrettet og dronningmoren sendte Eurydike et sverd, et reip og en kopp med gift, og ba henne om å velge sin død. Eurydikes kampglød ga seg ikke. Hun lyste hevn over sin morder og avsluttet sitt liv i enden av tauet, uten gi fra seg en tåre eller et ord av klage, ble det sagt.

Kassandros fjernet i ettertid hennes legeme og fikk det gravlagt sammen med hennes ektemann og hennes mor Kynane med kongelig prakt i Aigai. Året etter fikk han drept Olympias, Roxana og hennes sønn.

Adea Eurydike og Olympias hadde hver på sin side få valgmuligheter. De gjorde det som de mannlige medlemmene av argeadedynastiet hadde gjort i generasjoner, forsøkte å eliminere rivaliserende grener av familien for selv å trygge egen posisjon. Til sist satte de gang den rekke av hendelser som gjorde det mulig å myrde unge Aleksander IV og da var det ingen mannlig etterkommer tilbake fra Aleksander den store og det makedonske argeadedynastiet. Historikerne har vurdert det doble kongedømmet til de umyndige Filip III Arrhidaios og Aleksander IV som en politisk fiksjon, og hadde ikke Adea Eurydike og Olympias eliminert hverandre, ville uansett den ene eller den andre av diadokene hadde gjort det.

Litteratur

• Carney, Elizabeth Donnely (2000): Women & Monarchy in Macedonia C, University of Oklahoma Press
• Renault, Mary (1981): Funeral Games. New York: Pantheon Books
• Smith, William (red.) (1867): «Eurydice (3)» i Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Boston