Eugen Gerstenmaier

tysk politiker
Eugen Gerstenmaier
Bundesarchiv B 145 Bild-F007686-0002, Bonn, Ordensverleihung an Dr. Eugen Gerstenmaier.png
Eugen Gerstenmaier i 1960
FødtEugen Karl Albrecht Gerstenmaier
25. august 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kirchheim unter Teck[5]Rediger på Wikidata
Død13. mars 1986[1][6][4][7]Rediger på Wikidata (79 år)
RemagenRediger på Wikidata
Gravlagt Friedhof Oberwinter[8]Rediger på Wikidata
Ektefelle Brigitte Gerstenmaier[9]Rediger på Wikidata
Barn Cornelia GerstenmaierRediger på Wikidata
Utdannet ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen, Universität Rostock, Universitetet i Zürich, Eberhard-Ludwigs-GymnasiumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog og politiker
Parti Christlich Demokratische UnionRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Utmerkelser Baden-Württembergs fortjenstorden, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstordenRediger på Wikidata

Eugen Karl Albrecht Gerstenmaier (født 25. august 1906 i Kirchheim unter Teck, død 13. mars 1986 i Oberwinter ved Remagen) var en tysk evangelisk-luthersk teolog, og opposisjonell mot det nasjonalsosialistiske styret i det tredje rike, og senere politiker for Christlich Demokratische Union (CDU). I årene 1954 til 1969 var han forbundsdagspresident i det daværende Vest-Tyskland.

Gerstenmaier 1971

BakgrunnRediger

Etter realskolen og et år som handelsmann, tok Gerstenmaier Abitur og studerte fra 1930 filosofi, tysk og litteratur, og deretter luthersk teologi ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen og senere ved Universität Rostock og i Zürich. I 1934 var en fengslet en stund på grunn av sitt medlemskap i Bekjennelseskirken. I 1935 arbeidet han for den tyske evangeliske kirkens avdeling for eksterne kontakter.

MotstandsarbeidRediger

I 1939 ble han innkalt til krigstjeneste, og denne skulle avtjenes i den kulturpolitiske avdelingen i Utenriksdepartementet. Her ble han kjent Hans Bernd von Haeften og Adam von Trott zu Solz, og gjennom ble han av Helmuth James von Moltke i 1942 tatt med i den opposisjonsgruppen som senere skulle få benevnelsen Kreisau-kretsen. Da 20. juli-attentatet ble gjennomført, satt han klar på den plassen han var tiltenkt i Bendlerblock i Berlin for å støtte kuppmakerne. Sammen med mange andre, ble han arrestert etter at kuppet slo feil. Han ble framstilt i Volksgerichtshof 11. januar 1945, sammen med blant andre Helmuth James von Moltke og Alfred Delp, og dømt til syv års tukthus i Bayreuth. Han ble imidlertid løslatt etter få måneder av de fremrykkende amerikanske soldatene på slutten av andre verdenskrig.

Vesttysk politikerRediger

Umiddelbart etter krigen var han leder av den evangeliske kirkens hjelpeorganisasjon (Evangelisches Hilfswerk) og satt i denne stillingen fram til 1951. Allerede i 1949 ble han valgt inn i den tyske forbundsdagen, og satt her fram til 1969. Fra 1954 var han forbundsdagens president, et verv han hadde fram til han gikk ut av forbundsdagen i 1969 etter at han be kritisert for å ha mottatt økonomiske godtgjørelser han formelt hadde krav på. Han gikk da ut av politikken.

I 1981 utga han sine memoarer, og han døde fem år senere.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ ODIS, ODIS ID PS_126655
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gerstenmaier-eugen
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12962854v
  7. ^ Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000002686, besøkt 9. oktober 2017
  8. ^ knerger.de, besøkt 25. desember 2016
  9. ^ portal.dnb.de

Eksterne lenkerRediger