Hans Bernd von Haeften
Hans-Bernd August Gustav von Haeften (født 18. desember 1905 i Berlin, død 15. august 1944 i Plötzenseefengselet, Berlin) var en tysk jurist og medlem av den tyske motstandsbevegelsen mot Adolf Hitler. Han ble dømt til døden og henrettet som sin rolle i 20. juli-attentatet mot Hitler.
Hans Bernd von Haeften | |||
---|---|---|---|
Født | 18. des. 1905[1][2] Charlottenburg | ||
Død | 15. aug. 1944[1][2] (38 år) Plötzensee | ||
Beskjeftigelse | Jurist, motstandskjemper, diplomat | ||
Utdannet ved | University of Cambridge | ||
Ektefelle | Barbara von Haeften (1930–)[3] | ||
Far | Hans von Haeften | ||
Søsken | Werner von Haeften | ||
Barn | Jan von Haeften | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHaeften var sønn av en offiser i hæren og senere leder for det tyske riksarkivet (Reichsarchiv). Han var en eldre bror av Werner som var Claus von Stauffenbergs adjutant og ble henrettet ved skyting etter 20. juli-attentatet.
Karriere
redigerUnder juss-studiene hadde han blant annet vært utvekslingsstudent ved University of Oxford, og etter avlagt juridikum arbeidet han ved Stresemann-stiftelsen før han i 1933 fikk inn i den tyske utenrikstjenesten. Her arbeidet han hovedsakelig ved den kulturpolitiske avdelingen i Utenriksdepartementet, men også som kulturattache ved den tyske ambassaden i København, Wien og București.
Fra 1933 hadde han vært en del av Bekjennelseskirken, og da han i 1940 ble sjef for utenriksdepartementets kulturpolitiske avdeling, nektet han å melde seg inn i NSDAP. Han hadde kontakter med Kreisau-kretsen, særlig gjennom Ulrich von Hassell og Adam von Trott zu Solz.
Han nektet på religiøst og moralsk grunnlag å ha noe med planene om å ta livet av Adolf Hitler som noen av aktørene i Kreisau-kretsen var med på å planlegge, men støttet planene om å få avsatt Hitler og sto klar til å overta utenrikstjenesten på vegne av konspiratørene.
I januar 1944 stoppet han broren Werner fra å skyte Hitler med en pistol med begrunnelsen at det ville være et brudd på det femte bud.
Arrestasjon, dødsdom
redigerHaeften ble arrestert 23. juli 1944, etter det mislykkede kuppforsøket tre dager tidligere. 15. august ble han fremstilt for Volksgerichtshof, hvor han beskrev Hitler under rettsforhandlingene som «en stor utøver av ondskap». Han ble dømt til døden og hengt samme dag i Plötzenseefengselet i Berlin.
Referanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018999, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Hans-Bernd Haeften, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id haeften-hans-bernd[Hentet fra Wikidata]
- ^ Women in Resistance ID haeften-barbara-von, besøkt 13. august 2024[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Fest, Joachim (1996), Plotting Hitler's Death (translation of 'Staatsstreich: Der lange Weg zum 20 Juli'), Weidenfeld & Nicolson,
- von Haeften, Barbara (1997), Nichts Schriftliches von Politik - Hans Bernd von Haeften: Ein Lebensbericht, Munich: C. H. Beck,
- Hoffmann, Peter (1995), Stauffenberg (translation of 'Claus Schenk Graf von Stauffenberg und seine Brüder'), University of Cambridge,