Wikipedia

Eufrat

(Omdirigert fra «Eufrates»)

Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia. Elven er 2800 km lang og har sin opprinnelse i fjellene i det østlige Tyrkia. Den renner gjennom Syria og Irak hvor den sammenløper med "søster"-elven Tigris ved Al-Quarnah, nord for byen Basra og danner Shatt al-Arab som har sitt utløp i Persiabukta.

Eufrat
Kart over det samlede nedbørsfeltet til Eufrat og Tigris
LandTyrkia, Syria og Irak
Lengde2 800 km
Nedbørfelt765 831 km²
Middelvannføring818 m³/s
StartTyrkia
MunningSamløp med Tigris, danner Shatt al-Arab
Kart
Eufrat
39°43′42″N 40°15′25″Ø
Eufrat på Commons

Eufrat er den vestlige elven i elveparet Eufrat og Tigris i Irak. Elven mottar ingen tilførsel av vannmengder fra noen bielver, utenom sine kilder i fjellene Tyrkia, på sin ferd gjennom Syria og Irak.

Navnet rediger

 
Eufrat ved Halabiye i Syria

Ordets opprinnelse kan ha kommet fra assyriske «phrat», som omtrent betyr «oversvømmelse», det vil si, hver gang elven gikk over sine bredder så førte det til overflod av hvete og så videre. [trenger referanse]

Strekning rediger

 
Fransk kart fra 1600-tallet med Eufrat og Tigris.
 
Eufrat ved Raqqa i Syria

Eufrat er den lengste elven i den vestlige delen av Asia.[1] Elven er omtrent 2 800 kilometer lang og har et nedbørsområde på 675 000 km². Den blir dannet av to kildeelver som renner sammen ved Keban i fjellene i Tyrkia: Kara Su («svart vann», også kalt Vest-Eufrat, 450 km lang) fra vest og Murat eller Øst-Eufrat (650 km lang) fra øst. Den øvre delen av elven renner ned bratte fjell og dype slukter i Taurusfjellene.

Den viktigste bielven til Eufrat innenfor Tyrkias grenser er Akarsu ved Kösedağ fjellet i Sivasprovinsen. Den del av elven som ligger i Tyrkia utgjør ca 1263 km. I mellom månedene mars og juni er det økende vannføring. I mellom juli og januar måned er vannstanden mye lavere, men likevel er det mye vannføring i elven.

Noen av Tyrkias største damanlegg er bygget på Eufratelven. Av disse er følgende ferdigstilt; Keban Barajı (Elazığ), Karakaya Barajı (Malatya-Elazığ), Atatürk Barajı (Adıyaman-Şanlıurfa), Birecik Barajı (Birecik) og Karkamış Barajı (Kargamış). I tillegg er to større tunnelprosjekter ferdigstilt, kalt Şanlıurfa tüneli som er ment å føre vann fra Eufrat til de karrige jordbruksområdene i Harrandalen.

Spesielt i byen Erzincan i Tyrkia er det ideelle forhold for raftingsporten. Årlig tiltrekker området seg hundrevis av turister som benytter seg av Eufrats høye vannføring.

Elven renner deretter gjennom Syria. I Syria er det tre store sideelver til Eufrat, Sajur, Balikh og Khabur. Disse elvene springer ut i åsene ved foten av Taurusfjellene langs den syrisk-tyrkiske grense og gir forholdsvis lite vann til Eufrat.

  • Sajur er den minste av disse og utspringer fra to kilder nær Gaziantep og drenerer sletten omkring Manbij før den munner ut i reservoaret ved Tishrindammen.
  • Balikh får det meste av sitt vann fra en karstkjelde nær 'Ayn al-'Arus og flyter sørover til den når Eufrat ved byen Ar-Raqqah.
  • Khabur er den største av de tre sideelvene. Den har også en karstkilde omkring Ra's al-'Ayn, og harfra renner den søraøstover forbi Al-Hasakah, der elve snur sørover og flyter til Eufrat nær Busayrah.

Når Eufrat går inn i Irak er det ingen flere naturlige sideelver til Eufrat, selv om det går kanaler mellom Eufrat og Tigris.[2][3] Her har elven gjennom årene flyttet seg østover, slik at byer som Babylon er kommet inn i den tørre ødemarken.

Vannmengden skifter fra 300 m³/s på sommeren til 4000 m³/s i vårflommen. Nedstrøms får elven ikke noen tilførsel av vann. Nord for Basra sør i Irak flyter elven sammen med Tigris og blir til elven Shatt al-Arab, som i sin tur munner ut i Persiabukta.

Ved Basra deler elven seg i mange løp, og danner et stort våtmarksområde.

Gruntgående båter kan trafikkere Eufrat opp til den irakiske byen Hīt, 1930 kilometer oppstrøms, og bare 53 meter over havet.

Historisk betydning rediger

 
Eufratdalen, kart fra før 1920

Elveslettene omkring Eufrat og Tigris var opphavet til den antatt eldste sivilisasjonen, den sumerske, som oppstod omkring 3000 f.Kr. En rekke urtidsbyer lå langs elven, blant dem Mari, Sippar, Nippur, Shuruppak, Uruk, Ur og Eridu, hvilket regnes som arnestedet for den vestlige sivilasjon. I elvedalen oppstod oldtidsrikene Babylonia og Assyria. I mange hundre år markerte elven grensen mellom Persia og Egypt.

Alt fra gammel tid var Eufrat knyttet sammen med Tigris ved hjelp av kanaler.

Eufrat i jødedom og islam rediger

En flod ved navn «Perath» (hebraisk for Eufrat) er en av de fire floder som flyter fra Edens have, ifølge Første Mosebok 2,14[4]. De andre flodene er Pisjon, Gihon og Tigris (kalt Hiddekel). Floden markerte en av de grenser som Gud gav til Abram og hans ætlinger Isak, Jakob og så videre.

I Åpenbaringsboken 16,12 finnes en profeti som innebærer at Eufrat kommer til å tørke inn før Harmageddon.[5]

Også innen islam hevder visse hadither fra Muhammed at Eufrat kommer til å tørke inn, og avdekke tidilgere ukjente skatter som kommer å utløse konflikter og krig.

Litteratur rediger

 
Eufrat ved Dura Europos
 
Eufrat ved Hit i Irak

Referanser rediger

  1. ^ Zarins 1997, s. 287
  2. ^ Hillel 1994, s. 95
  3. ^ Hole & Zaitchik 2007
  4. ^ 1. Mos 2,14: Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
  5. ^ Åpb: Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eufrat&oldid=22797551»