Åpne hovedmenyen
Erling Johansen
Født24. november 1919
Død1. april 2000 (80 år)
Beskjeftigelse Arkeolog
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1971), Årets Ølhund (1986)

Erling Johansen (født 24. november 1919 i Fredrikstad, død 1. april 2000) var en norsk arkeolog. Johansen var rørlegger av utdannelse, og selvlært innen arkeologi. På 50-tallet påviste han hvordan store mengder flint nådde Norges steinalderbefolkning. Flint fra strender i Danmark og Skåne frøs fast i isflak og drev nordover med disse. Ved å grave i gamle strandvoller fra Lista til Bohuslän fant han flintgropene der steinalder- og senere også bronsealderbefolkningen grov frem materiale til redskaper.[1] Han sto også for viktige utgravninger ved Rød på Kråkerøy og Høgnipen i Rakkestad i Østfold.

Etter stortingsvedtak ble Johansen i 1951 utnevnt til statsstipendiat tilknyttet Universitetets Oldsaksamling. Han var medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi, æresdoktor ved Universitetet i Bergen fra 1975, ridder av St. Olavs Orden, mottager av Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1971, mottager av Wilsemedaljen i 1985 og bestyrer på Universitetet i Oslos arkeologiske stasjon på Isegran i over 25 år.

Johansen var far til Øystein Kock Johansen,[2] selv dr.philos. i arkeologi.

ReferanserRediger

  1. ^ Anders Hagen: Norges oldtid (s. 68), forlaget Cappelen, Oslo 1983, ISBN 82-02-09067-9
  2. ^ http://www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum19-99/10.html