Hvite niggere

roman av Ingvar Ambjørnsen
(Omdirigert fra «Erling Haefs»)

Hvite niggere er en roman av Ingvar Ambjørnsen utgitt i 1986. Boka er inndelt i tre deler, bok 1, 2 og 3, hvor den kronologisk siste delen kommer først. Etterpå følger to deler som beretter om hvordan bokens tre hovedpersoner havnet i det beskrevne miljøet.

Hvite niggere
Forfatter(e)Ingvar Ambjørnsen
SpråkNorsk
Utgitt1986
ForlagCappelen
Sider350
OCLC246766079

Persongalleri rediger

  • Erling Haefs – Bokens jeg-person, født i 1956
  • Charlie Lie – Erlings nærmeste venn, noen få dager eldre
  • Rita Tunberg – Erling og Charlies venninne, noen år yngre
  • Edward (Ed) – Erlings bror

Historien rediger

Bok 1: B-52 rediger

Erling kommer i 1983 hjem til Oslo fra et halvt års opphold i Spania. Med god hjelp av billig rødvin har han fått råskrevet en roman. Venninnen Lisa har gitt ham opp og tatt seg en ny venn som Erling kommer bardus på. Dagen etter gjør han en tålmodighetsprøve av et besøk på Grünerløkka sosialkontor og kommer ut med en sjekk han kan klare seg med ei lita stund. Så gir han seg på jakt etter Charlie og Rita. Han finner Charlie etter noen dager i et okkupert hus kalt B-52Grønland. Det er bebodd av homofile, rusmiddelavhengige og frikere.

Sammen prøver de å finne Rita. De får tips av gatevenninna Dolly om at hun er hjemme hos Berit. Rita har trukket på gata og har begynt på heroin. Hun har også fått kreft, lungekreft. Erling og Charlie satser på å hjelpe henne til å slutte med gatetrafikken. De låner seg en bil og kjører en tur til Vestby.

Hjemme igjen satser de sammen på å jobbe med manuskriptet som Erling hadde forfattet i Spania. De jobber hele natta, mens Erling renskriver innspillene fra morgenen av. Langt ut på dagen, etter at Erling har fått sovet ut, kommer Charlie hjem med masse varer og i nye klær. Han har fått et reisestipend på tjue tusen. Det blir storfeiring i B-52.

Erling besøker broren Ed sammen med vennene sine. Ed er innlagt på en psykiatrisk institusjon etter ekstrem rusing. Han har få dager tidligere med overlegg kjørt ei saks inn i venstreøyet sitt. De besøkende får være alene med Ed og noen andre pasienter. Situasjonen kommer ut av kontroll, og det oppstår slåssing. Pleierne som kommer til, tror det er de besøkende som har yppet til fight og legger dem i bakken.

Charlie drar utenlands på reisestipendet etter oppfordring fra Erling om å oppleve litt i livet. Han havner i første omgang i København, siden i Italia. Rita blir nå alvorlig syk av kreften, og hun velger å ta livet av seg med en overdose. Bisettelsen i Lillevik blir for Erling en konfrontasjon med Ritas mer vellykkede slektninger. Gravølet tar han med de eldste alkoholikerne på stedet, Koksen, Reven, Sanger'n og Wilhelmsen, i deres hytteby Dodge City. Han blir ei stund i Lillevik etter å ha fått et oppdrag av Koksen med oppussing av båt og kombinerer jobben med skriving.

Bok 2: Grevskapets gutter & enkelte jenter rediger

Erling, Charlie og Rita vokser opp i det fiktive småbysamfunnet Lillevik på Østlandet. De bor alle i det samme store huset Fjellgata 49, Erling i 2. etasje, Charlie i 3. og Rita på kvisten. Erlings foreldre er besteborgerlige, urmakerfar og ferm husmor-mor. Erlings bror Ed er uærlig og blir tidlig halvkriminell, selv om han på ingen måte kan kalles slem, men heller en som har falt litt utenfor samfunnets vanlige normer. Charlie blir i ung alder enebarn etter at søsteren dør av sykdom. Rita, resultatet av et tilfeldig forhold, bor sammen med sin høykristne mor og bestemor. Fjellgata 49 ligger slik til at de tre kommer tett på samfunnets utskudd, Wilhelmsen (i 1. etasje), Abraham, Sanger-Olav, Niels med beinet og Spraden, som de springer ærender for, rundhåndet belønnet.

Barneskolen er ikke noe for Erling. Moren er fortvilet over hans dårlige resultater. På ungdomsskolen får kameratene øynene opp for politikk gjennom den fascistiske Gullberg (Der Schtyrer), et kallenavn oppfunnet av Charlie. Gullberg bruker skolen som en arena for sitt ego, blant annet med daglige meldinger over klassehøytalerne. Før de avslutter ungdomsskolen gir de ut en klasseavis hvor de bretter ut Gullbergs svakheter. Ettersom avisen er sjekket rett før den går til trykkeriet, går skylden dit. Men de hadde klart å bytte ut versjonen som ble levert inn.

Erling begynner å interessere seg for litteratur. Han er hyppig gjest på biblioteket og leser bøker om nettene. Om somrene er han og vennene mye på Fristranda som ingen andre vil benytte, ettersom den er strødd med etterlatenskaper fra krigen. De begynner å eksperimentere med hasj.

Erling og Charlie går på yrkesskolen («yrkisen») på setterilinjen, mens Rita avslutter ungdomsskolen. De lærer å lage bøker som de selv håper snart å stå for innholdet i. Etter avsluttet skole prøver de forgjeves å finne grafikerjobb. De er mye på Fristranda, men de finner etter hvert ut av det er slitsomt å være uten inntekt. De får tips av en kamerat at det er jobb å få på Rockwool (eller «Rocke-vollen» som de pleier å kalle fabrikken). Både Erling og Charlie blir prompte ansatt og blir etter hvert flinke og produktive, selv om de stort sett ruser seg på jobb. Det er stadige småkonflikter med kolleger som ikke liker å jobbe sammen med slike de anser som samfunnets utskudd. Men ledelsen er fornøyd ettersom de utfører jobben til punkt og prikke. For første lønna tar Charlie på seg spanderbuksene og inviterer Erling og Rita på restaurant, der forøvrig faren jobber. Charlie og Rita lager etter hvert et heftig show på dansegulvet, i hasjrus. Samme kveld brenner det på stamstedet deres Sjøstjerna mat & vin etter at en Rockwool-kollega, som er musiker, er blitt nektet å spille i orkesteret.

Ikke lenger etter eksploderer Rockwool-fabrikken etter at mengder med glødende materiale havner i vanngraven. Erling tilbys å være med på gjenoppbyggingen, men avstår. I stedet hiver han inn en mengde søknader til skoler med gartnerlinje.

Bok 3: Veien vest rediger

Han har glemt dette når tilbudene om skoleplass ramler inn. Han takker ja til en plass i nærheten av Voss. Det er to østlandsjenter der, Birgit og Else. De tre holder sammen og treffer Kristin fra Bergen. Kristin og Erling finner tonen og har et hett, men slitsomt forhold.

Erling finner ikke ut av Kristins luner og hennes ustadige forhold til Tore som er igjen i Kristins leilighet i Bergen. Til slutt orker han ikke mer av Kristin og skolen og bestemmer seg for å dra til Bergen dit Rita nylig har flyttet. Han går rett inn på Kristins rom for å si fra om dette og påtreffer henne sammen med to engelske marineoffiserer som er på besøk i bygda. Han blir brutalt behandlet for å ha buset inn slik. Han flykter og kommer seg over den utrygge isen i fjorden og på bussen som går til Voss, og tog videre til Bergen. Det regner godt når han kommer frem. Han holder seg en stund i byen ettersom Rita bor ute på Nesttun. Han blir etter hvert våt og utilpass og bestemmer seg for å søke ly hos Tore (ekskjæresten til Kristin) som han vet adressen til.

I et par dager ligger Erling i feberørske med Tore som pleier. Tore overrasker som en omsorgsfull person, stikk i strid med inntrykket Kristin har gitt av ham. Når Erling kvikner til drar han ut til Rita. Han bor hos Rita ei stund, men det blir litt trangt. I stedet får han et tilbud av en som skal inn og sone. Han får leie den billig, og det er ikke rart, for den er ekstremt forsøplet, bokstavelig talt. Store søppelposer er samlet opp i leiligheten. På kjøkkenet slåss han med rotter om plassen og maten. Etter hvert får han kvittet seg med søppelet, men det er kaldt i leiligheten ettersom han ikke har råd til å fyre.

En dag like før jul dukker det opp en person i julenissedrakt i døra til leiligheten. Det er Charlie som er kommet på Bergensbesøk. Han har forlengst mistet jobben sin på reketråleren, men han tjente godt så lenge det varte, og han spanderer vin og brennevin på Erling. Flere av husets beboere går sammen og lager til julefest. Senere drar de på jakt etter brensel og havner helt til Kristins leilighet hvor de river ned et skjul i bakgården. For å få fraktet dette hjem, stjeler de en flott rød sportsbil. De har det nå godt og varmt i noen dager.

Charlie blir hos Erling ei stund. Han er begeistret for det røyktunge utestedet Bangla. De driver hardt på med damer og drikking og får begge gonoré og må innom sykehuset for å få seg en kur. Erling er en periode stormforelsket i Stine, en bergensdame med et sydlandsk utseende. Stine blir gravid, noe som ikke akkurat passer inn i Erlings planer, men han er beredt til å stille opp, selv om han ikke akkurat er bemidlet. En gang Stine har kveldsvakt drar Erling på byen. Han kommer hjem noe seint, og da har Stine abortert hjemme. Erling er glad dette er over, men også forholdet har nå fått seg en varig knekk.

Nå går de tre sammen om et tre ukers stunt, hvor de ikke beveger seg utendørs, men bare sitter og skriver innimellom spising og drikking. Så får Rita et tilbud fra et reklamebyrå i Oslo. Det blir nå til at alle tre forlater Bergen og setter kursen østover. Rita får bo hos en kollega, mens Erling og Charlie får innpass i et overbefolket lite hus ved Trondheimsveien. På sommeren bor de i telt i Nordmarka. I denne perioden får Charlie gjennombrudd som lyriker, men rusingen fortsetter.

Litt selvbiografisk rediger

Ingvar Ambjørnsen benekter at boka er selvbiografisk, men medgir at den bygger på mange egne opplevelser. I et intervju har han sagt at Erling Haefs er den av hans egne romanfigurer som likner mest på ham selv. Det er neppe tilfeldig at hovedpersonen er gitt etternavnet Haefs ettersom Ambjørnsens fulle navn etter giftemålet med Gabriele Haefs er Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs. Og Erlings lesemani likner på den samme hos den unge Ambjørnsen. Det er videre lett å kople Lillevik til hans hjemby Larvik, og beskrivelsen av Fristranda stemmer godt overens med Kolbensrødstranda.[1] Samt Rockwool-fabrikken som Erling jobbet på (Rocke-vollen) nede ved havna (nå nedlagt), som befant seg i Larvik.

Cannabis-relaterte uttrykk fra boken rediger

Hasj rediger
  • Afghan – Hasj fra Afghanistan
  • Maroc – Hasj fra Marokko
  • Tjall – Et brukskvantum hasj
Hasj, hasjpipe rediger
  • Chillum
Marihuana- eller hasj-sigarett rediger
  • Joint
  • Rev

Referanser rediger

  1. ^ «Delvis til stede - i Larvik». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 19. desember 2012. 

Eksterne lenker rediger