Åpne hovedmenyen

Erling Fagerheim

norsk prest
Erling Fagerheim
Født14. november 1907
Død11. november 1987 (79 år)
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Haakon VIIs Frihetsmedalje

Erling Fagerheim (født 14. november 1907, død 11. november 1987[1]) var en norsk offiser og prest, født i Stryn av foreldre gårdbruker Elias Monsen Hogrenning og hustru Johanne Torsdatter.

Fagerheim ble i 1929 uteksaminert fra Underoffisersskolen for kavaleriet. I 1938 tok han teologisk embedseksamen ved Det teologiske menighetsfakultet. Etter å ha arbeidet som lærer ble han i 1939 innkalt til det militære, og 1. april 1940 tilsatt som instruktør ved Befalsskolen for kavaleriet.

Under den tyske invasjonen ble Fagerheim tatt til fange. Etter at krigsfangene i Sør-Norge var frigitt, forsøkte han å ta seg til Åndalsnes, men da han kom fram var byen på tyske hender. Han ble identifisert som tidligere krigsfange og truet med henrettelse av en tysk offiser, men klarte å unnslippe og ta seg hjem til Stryn.

I 1941 flyktet Fagerheim til Sverige, hvorfra han tok seg via Sovjetunionen, Irak, India, Sør-Afrika og Island til Storbritannia. Her ble han løytnant i Den norske brigaden i Skottland. I 1942 ble han ordinert til prest i Den norske sjømannskirken med kong Haakon og kronprins Olav til stede. Han var en av to teologer som av den norske eksilregjeringen fikk dispensasjon til å tjenestegjøre samtidig som stridende offiser og feltprest.

Fagerheim var 194344 nestkommanderende og feltprest ved Den norske garnisonen på Svalbard. I 1944 kom han til Finnmark som kaptein og feltprest i 2. Bergkompani. Etter krigen tjenestegjorde han som feltprest ved Distriktskommando Nord-Norge og Distriktskommando Vest-Norge, inntil han i perioden 194953 ble brigadeprest ved Tysklandsbrigaden og deretter brigadeprest ved Brigaden i Nord-Norge. Etter dette var han i en tid sokneprest i Hamarøy og endelig sokneprest i Sirdal 196177.

Erling Fagerheim er hedret med Haakon VIIs Frihetskors.[2]

Utmerkelser
Haakon VIIs frihetskors stripe.svg
Haakon VIIs frihetskors

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Karthon Håland: Med krage og pistol, Luther Forlag, 1978