Erik Palmstierna (født 10. november 1877 i Stockholm, død 22. oktober 1959 i Firenze) var en svensk friherre, sjøoffiser, diplomat og politiker (liberal inntil 1911, deretter sosialdemokrat). Han var sjøforsvarsminister 1917–1920, utenriksminister 1920 samt sendemann i London 1920–1937. Ettersom han til tross for sin høye byrd var sosialdemokrat, ble han kalt Röde baronen («Den røde baron»).

Erik Palmstierna
Født10. nov. 1877[1][2]Rediger på Wikidata
Stockholm
Klara församling[1][2]
Død22. nov. 1959[1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
Firenze[1][2]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleEbba Palmstierna (1899ukjent)[3][1][2]
FarCarl Fredrik Palmstierna[2]
BarnCarl-Fredrik Palmstierna[3][2]
Kule Palmstierna[3][2]
PartiSveriges socialdemokratiska arbetareparti (19121920)[1][2]
Liberala samlingspartiet (19091911)[2]
NasjonalitetSverige
Medlem avPalmstiernas klubb
UtmerkelserKong Gustaf Vs 70-årsmedalje (1928)
Sankt Aleksanders orden
Storkorsridder av Royal Victorian Order

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Erik K Palmstierna», Svensk biografisk leksikon-ID 8021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 159, oppført som Palmstierna i Stockholm, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfNxA, bind 1, besøkt 29. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1910, oppført som Palmstierna, Erik Kule, f. 1877 i Klara Stockholms stad, Sekreterare Kapten f.d., sok.riksarkivet.se, besøkt 7. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger:
 Johannes Hellner 
Sveriges utenriksministre
Etterfølger:
 Herman Wrangel