Erik Palmstierna
| Erik Palmstierna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. november 1877[1][2] Stockholm, Klara församling[1] | ||
| Død | 22. november 1959[1] (82 år) Firenze[1] | ||
| Ektefelle | Ebba Margareta Carlheim-Gyllensköld (1899–)[3][1] |
||
| Far | Carl Fredrik Palmstierna |
||
| Barn | Carl-Fredrik Palmstierna, Kule Palmstierna |
||
| Beskjeftigelse | Politiker[1], diplomat[1] |
||
| Parti | Sveriges socialdemokratiska arbetareparti[1] |
||
| Nasjonalitet | Sverige |
||
| Medlem av | Palmstiernas klubb |
||
| Utmerkelser | Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje (1928), Sankt Aleksanders orden, storkorsridder av Royal Victorian Order |
||
Erik Palmstierna (født 10. november 1877 i Stockholm, død 22. oktober 1959 i Firenze) var en svensk friherre, sjøoffiser, diplomat og politiker (liberal inntil 1911, deretter sosialdemokrat). Han var sjøforsvarsminister 1917–1920, utenriksminister 1920 samt sendemann i London 1920–1937. Ettersom han til tross for sin høye byrd var sosialdemokrat, ble han kalt Röde baronen («Den røde baron»).
ReferanserRediger
- ^ a b c d e f g h Svenskt biografiskt lexikon, «Erik K Palmstierna», Svenskt biografiskt lexikon 8021
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sv1xhv, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Swedish Census 1910, oppført som Palmstierna, Erik Kule, f. 1877 i Klara Stockholms stad, Sekreterare Kapten f.d., sok.riksarkivet.se, besøkt 7. desember 2020
| Forgjenger: Johannes Hellner |
Sveriges utenriksministre |
Etterfølger: Herman Wrangel |