Erik Andersen Kirkflaa

norsk gårdbruker og ordfører i Flå i Sør-Trøndelag

Erik Andersen Kirkflaa (født 3. november 1826 i Flå i Sør-Trøndelag, død 4. januar 1896 samme sted) var en norsk gårdbruker og moderat venstrepolitiker. Han var ordfører i Flå 1880–1894 og en lederskikkelse i det moderate venstre i Sør-Trøndelag, hvor de gjerne ble kalt «Kirkflaapartiet». Han kom senere til å stå nærmere Høyre.[1][2][3]

Erik Andersen Kirkflaa
Født3. nov. 1826Rediger på Wikidata
Flå i Sør-Trøndelag
Død4. jan. 1896Rediger på Wikidata (69 år)
Flå i Sør-Trøndelag
BeskjeftigelseBonde, politiker Rediger på Wikidata
PartiModerate Venstre
Høyre
NasjonalitetNorge
GravlagtFlå kirke
Flås ordfører
1880–1894
EtterfølgerOle J. Bolland

Liv og virke rediger

Han var sønn av gårdbruker Anders Eriksen Kirkflaa og hustru Gjertrud Eriksdatter på Kirkflå (Nordstu) i Flå. Moren kom fra nabogården Flåvollen (Volla). Erik Kirkflaa fikk skjøte på farsgården i 1856. Året etter giftet han seg med Marit Nilsdatter Borten (Oppstu). Erik Kirkflaas søster, Sigrid, var allerede gift med Marits bror, John Borten.[4]

Kirkflaa var politisk oppvakt, og sluttet seg i 1860-årene til bondevennene anført av Søren Jaabæk. Kirkflaa stod allerede tidlig i 1880-årene i opposisjon til Johan Sverdrups ledelse av Venstre. Kirkflaa var valgmann for Melhus prestegjeld ved flere stortingsvalg. Under valgmannstinget for stortingsvalget i 1882 organiserte de moderate venstremennene i Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) seg i en egen gruppe, som kom til å bli kjent som «Kirkflaapartiet». Senere kom Kirkflaa og mange av hans meningsfeller til å stå nærmere Høyre, ettersom de ikke delte Moderate Venstres ønske om å utvide stemmeretten.[1] I 1885 regnet venstreorganet Dagsposten omkring 20 av 31 ordførere i amtet til «Kirkflaapartiet».[5] Han var selv på tale som stortingskandidat.[2]

Kirkflaas politiske syn var preget av motstanden mot det gamle embedsmannsstyret. Selv etter at han ble regnet til Høyre, ønsket han en juryordning i straffeprosessen.[2][6][7] Kirkflaa hadde selv utparsellert myrstrekninger under sin egen gård, så myrmenn kunne oppnå stemmerett.[3][8][9]

Kirkflaa var en pådriver for å skille ut Flå fra Melhus som eget herred i 1880. Han var varaordfører i Melhus før herredsdelingen, deretter ordfører i Flå, og satt frem til han måtte trekke seg tilbake på grunn av sykdom i 1894. Som ordfører møtte han også på amtstinget, hvor han var oppmann (den som avgjorde ved stemmelikhet),[10] og satt som medlem av amtsskolestyret.[2][11] Han var også forlikskommissær og medlem av forstanderskapet i Melhus sparebank.[12]

Han døde på nyåret i 1896 av lungetuberkulose, 69 år gammel,[13] og ble begravet «under enestående stor deltagelse».[14] Erik og Marit Kirkflaa fikk ingen egne barn, så gården ble delt mellom to av hans brorsønner.[4]

Sigrid og John Bortens sønn, Nils Johnsen Borten, ble ordfører i Flå. Marits søstersønn, Henrik Larsen Reitan, ble også ordfører.[4] Nils Borten og Henrik Reitan fulgte i den politiske tradisjonen etter onkelens «Kirkflaaparti» som moderate/høyremenn, senere som bondepartimenn.[15][16][17]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Dødsfald». Trondhjems Adresseavis (aften utg.): 2. 8. januar 1896. 
  2. ^ a b c d Nidaros: 5. 31. desember 1930. 
  3. ^ a b Flårønning, Sigurd (1978) [1956]. «Flå». I Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck. Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Sør-Trøndelag. Østre del. I–II. Trondheim: Faglitteratur. s. 121 og 123. 
  4. ^ a b c Byboth, Peder (1974). Flå. Gårds- og slektshistorie. Melhus kommune ved bygdeboknemnda i Flå. s. 48, 67 og 435. 
  5. ^ «I “Trondhjems Aftenblad” …». Aalesunds Handels- og Søfartstidende: 2. 25. juli 1885. 
  6. ^ «Storthingsvalgene». Dagbladet: 1. 30. august 1885. 
  7. ^ «Møde af Valgmændene …». Morgenbladet: 1. 13. september 1885. 
  8. ^ Byboth, Peder (1974). Flå. Gårds- og slektshistorie. Melhus kommune ved bygdeboknemnda i Flå. s. 45. 
  9. ^ Storhaugen, Ola (1991). Fra prestegjeld til fusjon. Melhus, Leinstrand og Flå brannkasse 150 år. Gjensidige Forsikring Sør-Trøndelag. s. 34. 
  10. ^ «Sør-Trøndelag fylkesting. Litt historie». Nidaros: 6. 27. mars 1933. 
  11. ^ Aas, Leiv m.fl. (red.) (1936). Sør-Trøndelag fylkesskole 1876–1936 60 år. Trondheim. s. 182. 
  12. ^ Kuvås, Kåre (1990). Melhus sparebank 150 år 1840–1990. Melhus. s. 39. 
  13. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 693/L1119: Ministerialbok nr. 693A01, 1887–1905». Digitalarkivet. s. 92. Besøkt 30. november 2018. 
  14. ^ «Kirkflaa’s Begravelse». Trondhjems Adresseavis (aften utg.): 1. 17. januar 1896. 
  15. ^ Trondhjems Adresseavis: 1. 26. oktober 1904. 
  16. ^ Trondhjems Adresseavis: 6. 21. august 1915. 
  17. ^ Trondhjems Adresseavis: 3. 18. desember 1922.