Åpne hovedmenyen
Johannes Knudsen begynte i Dagsposten i 1912 og var avisens lengst sittende redaktør, fra 1917 til avisen gikk inn i 1945.

Dagsposten var en dagsavis som ble utgitt i Trondheim i perioden 2. oktober 1877 til 8. mai 1945. Dagsposten var i nesten hele sin levetid Trondheims største avis.

Avisen ble etablert som en avhengig avis, men erklærte seg som venstreavis i 1882. Samme år tok Dagsposten opp i seg to andre aviser, Trondhjems nye stiftstidende (etablert i 1855 under navnet Trondhjems Stiftsavis) og Trondhjems-Posten.[1]

I 1890 skiftet Adresseavisen navn til Trondhjems Adresseavis og feiret syv år senere sitt 130-årsjubileum. Samtidig kunne en konstatere at den 20 år gamle Dagsposten med sitt opplag på vel 10 000 var dobbelt så stor.

Dagspostens eiere mente i 1902 at redaktør Håkon Løken var blitt for radikal. Det endte med at han tok med seg hele staben og startet en ny venstreavis, Nidaros. Dagsposten erklærte seg som organ for Frisinnede Venstre i 1909.[1]

1930-årenes gryende politiske opprør og fremveksten av fascismen og nazismens tanker og ideer i Europa gav også ringvirkninger for trondheimspressen. Dagsposten fant sammen med to andre byaviser, Nasjonalbladet og Adresseavisen, en slags forståelse for den nye politiske retningen, noe som senere skulle bli dødsstøtet for Dagsposten. Avisen var blant annet svært negativ til at den tyske journalisten og sosialisten Carl von Ossietzky fikk Nobels fredspris i 1936.

Dagsposten gikk inn i okkupasjonstiden som Trondheims ledende avis, tett fulgt av Adresseavisen. Dagsposten la uten påtrykk helt om til en tyskvennlig linje, til forskjell fra Adresseavisen som fikk innsatt redaktør av de tyske okkupasjonsmyndighetene.

Den 15. oktober 1940 framsto Dagsposten med undertittelen «organ for Nasjonal Samling».[1][2] Dette skjedde etter direkte påtrykk fra Vidkun Quisling. Tiden som åpent NS-organ varte i to måneder. Etter et stort frafall av abonnenter og småannonser bad Dagspostens ledelse det offisielle Pressekontoret om lov til å trekke setningen fra tittelhodet. Men skaden var allerede skjedd.

Som tidligere NS-organ hadde avisen ingen muligheter i maidagene 1945. Avisen hadde et opplag på vel 18 000 da den kom ut med sin siste utgave 8. mai 1945. Avisen ble ekskludert med en gang og deltok ikke i fellesavisen Trondheims-Pressen, noe de tre andre byavisene, Adresseavisen, Arbeider-Avisen og Nidaros gjorde.[1][3]

Avisens lokaler, trykkeri og øvrige ressurser ble av norske myndigheter stilt til rådighet for etablering av den nye kristne Dagsavisa.[1]

RedaktørerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Bratberg, Terje (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 132. ISBN 978-82-573-0642-7. 
  2. ^ a b c d e f g h Høeg, Tom Arbo (red.) (1973). Norske aviser 1763–1969. En bibliografi. Alfabetisk fortegnelse. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 105. 
  3. ^ Forr, Gudleiv (2010). «Dagsposten». I Flo, Idar. Norsk presses historie 1660–2010. Bind 4: Norske aviser fra A til Å. Oslo: Universitetsforlaget. s. 79. ISBN 978-82-15-01604-7.