Erik Aasebø

Erik Aasebø (født 1884 i Gjerstad, død 1960) var en norsk pioner misjonærIsland, evangelist og pastor tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Han var gift med Signe Aasebø. Sammen virket de i hele Norden og grunnla blant annet flere menigheter.

Erik Aasebø
Født1884Rediger på Wikidata
Død1960Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse MisjonærRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Erik Aasebø vokste opp i Gjerstad, og ble i 1905 medlem i den Den Evangelisk Lutherske Frikirke (senere endret navn til Frikirken). Under et opphold i USA, i 1910, sluttet han seg til pinsebevegelsen og ble etterhvert en ivrig evangelist.

Evangelist og pastorRediger

Erik Aasebø reiste tilbake til Norge i 1913 hvor han begynte sin evangelistvirksomhet. I 1914 grunnla han en menighet i Göteborg hvor han var pastor fra 1918 til 1920. I Örebro grunnla han ytterligere en menighet i 1916 hvor han var pastor fra 1926 til 1928.

Erik Aasebø virket som evangelist i hele Skandinavia, på Island og Færøyene.

Pionermisjonær på IslandRediger

Erik Aasebø ble sammen med sin ektefelle sendt ut som misjonær i den norske pinsebevegelsen, til Island i 1920. De var pionerer, de første på Island, fra den dengang unge pinsebevegelsen. De begynte sitt virke i Reykjavík og var bl.a. opptatt med barnearbeid. De fikk ikke så mye innpass i byen, og arbeidet hadde ikke den framgang de hadde ønsket.

Etter et år planla de å flyttet til Akureyri, på nordkysten. Akureyri var dengang Islands nest største by. Dagen før avreise besluttet de isteden å reise til Vestmannaeyar på Islands sørkyst. Da båten kom til stedet forsto Erik at de var kommet til riktig sted. De kom til Vestmannæyar sommeren 1921- Få dager senere brøt det ut vekkelse på stedet. I løpet av den første tiden ble 60-70 personer frelst.

De møtte også motgang. Flere av innbyggere var skeptiske. De var motstandere av at «en fanatisk religion som var svermerisk i formen», etablerte seg på stedet. Under et møte var en større gjeng samlet utenfor møtelokalet. Stemningen ble spent og Aasebø måtte rømme ut bakveien.

Behovet for et møtelokale ble etterhvert sterkere, og Aasebø reiste i et år rundt i Norge og Sverige for å samle inn midler for å reise et menighetshus. Sommeren 1925 seilte en båt inn på havna på Vestmannaeyar med bygningsmateriale. Menighetslokalet ble bygd og ble innviet samme dag som islands første pinsemenighet, Betel på Vestmannaeyar ble grunnlagt 24. februar 1926. 20 personer lot seg døpe denne dagen. Ekteparet Aasebø reiste hjem til Norge i 1926.

LitteraturRediger