Erich Mende
Erich Mende (født 28. oktober 1916 i Groß-Strehlitz, Provinsen Schlesien, død 6. mai 1998 i Bonn) var en tysk jurist og politiker. Han var Tysklands minister for indre-tyske spørsmål og visekansler. Mende deltok ved grunnleggelsen av FDP og var leder av partiet i årene 1960 til 1967. Han tjenestegjorde som offiser i den tyske hær under andre verdenskrig og ble høyt dekorert.
Erich Mende | |||
---|---|---|---|
Født | 28. okt. 1916[1][2][3][4] Groß-Strehlitz | ||
Død | 6. mai 1998[1][2][3][4] (81 år) Bonn[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktorgrad[6] | ||
Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Universität zu Köln | ||
Parti | Freie Demokratische Partei Christlich Demokratische Union | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Borggravlunden i Bad Godesberg | ||
Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Utmerkelser | Det tyske kors i gull Jernkorsets ridderkors Schlesierschild Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerErich Mendes far var folkeskolelærer og medlem av kommunestyret for Zentrumspartei.[7] Etter abitur gikk Erich Mende inn i Wehrmacht, og ble forfremmet til major på slutten av krigen. Han tjente i Polen, Frankrike og ved østfronten, og ble flere ganger såret.[8] Han mottok Jernkorset og Jernkorsets ridderkors for sin innsats i krigen.
Etter den andre verdenskrigens avslutning i 1945, ble han en kort tid holdt i britisk krigsfangenskap.
Han studerte jus i Köln og Bonn inntil 1948, og tok i 1949 en juridisk doktorgrad.
Politisk karrière
redigerErich Mende var først knyttet til CDU, men deltok ved grunnleggelsen av FDP i 1948.[7] Fra 1949 til 1970 var han medlem av Forbundsdagen for FDP, og i perioden 1970 til 1980 for CDU. I 1957 ble han gruppeleder for FDP i Forbundsdagen.
Mende brukte mye av sin tid på krigsfanger og straffedømte etter krigen, velferdsspørsmål og rehabilitering av det kollektivt anklagde tyske forsvar.[7] Som den første bar han det avnazifiserte Ridderkorset.
Ved valget til Forbundsdagen i 1961 oppnådde FDP en tilslutning på 12,8 %, et hittil uslåelig resultat (per 2016).[8] Erich Mende representerte den yngre generasjon i samtiden, og som sto i motsetning til den eldre, den gang representert ved Konrad Adenauer (født 1876). Et av slagordene under valgkampen hadde vært med CDU uten Adenauer.[8] Da Mende etter valget i 1961 likevel gikk inn for en koalisjon mellom FDP og CDU, det siste under ledelse av Adenauer, tapte FDP igjen store deler av sin velgerskare.
Da Adenauer gikk av i 1963 på grunn av Spiegelaffæren, ble Ludwig Erhard forbundskansler. Erich Mende ble visekansler og minister for indre-tyske forhold i de etterfølgende regjeringene Erhard I og Erhard II.
Erich Mende mistet etterhvert politisk innsikt[8] og innflytelse. I 1970 forlot han FDP til fordel for CDU.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118580671, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003857, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mende-erich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 60c6cde9c4974ba89d0724bd43f60090, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Zündorf, Irmgard (19. januar 2016). «Biografie Erich Mende». LeMO-Biografien, Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 28. mars 2016.
- ^ a b c d «Erich Mende: Der Liberale aus dem Schützengraben». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 28. mars 2016.
Eksterne lenker
rediger- (en) Erich Mende – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Erich Mende på Internet Movie Database
- (en) Erich Mende hos Europarådets parlamentarikerforsamling